Internasjonal kongress samlet toppforskere på demens

Om lag 10 millioner mennesker i Europa er rammet av demens, og det er forventet at tallet vil dobles hvert 20. år fremover. I Norge er om lag 70 000 dement og en tredel av disse bor på sykehjem. 

Smerte hos personer med demens er krevende å finne ut av og behandle. Tap av kognitive og kommunikative evner gjør vurdering av smerteintensiteten vanskelig, og risikoen for udiagnostisert og ubehandlet smerte er høy. Ubehandlet smerte kan skape uro, depresjon og søvnproblemer, som ofte leder til overmedisinering eller feil bruk av medikamenter. Dette fører til store lidelser for pasientene og sliter på pårørende og helsepersonell.

Den 24. og 25. april 2015 var Europas ledende forskere på demens samlet i Bergen for å delta på den syvende internasjonale kongressen om «Smerte og demens.» Kongressen ble arrangert av den europeiske COST-Action-gruppen (TD1005) i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) og Senter for alders- og sykehjemsmedisin (SEFAS).

Tverrfaglig tilnærming, på tvers av landegrensene

Kongressen samlet 130 nasjonale og internasjonale deltakere og var rettet mot forskere innen alders- og sykehjemsmedisin, så vel som helsepersonell i primærhelsetjenesten. Programmet rommet aktuelt faglig påfyll fra både nasjonalt og internasjonalt hold, der målet var å dele kunnskap, øke oppmerksomheten og finne løsninger på utfordringer knyttet til smerte og demens.

Antallet eldre vil øke betydelig i løpet av de neste tiårene. Siden alder er den viktigste risikofaktoren for demens og smerte, vil antall pasienter med demens og smerte også øke.

COST-Action samler ledende forskere fra et bredt spekter av fagområder. Dette er en tverrfaglig gruppe med fokus på smerte hos demente, palliativ omsorg, laboratoriesmerteforskning, kliniske studier, og implementering. Forskere fra 16 europeiske land, USA og Australia er med.

Det offisielle kongressprogrammet dekket et bredt spekter av emner knyttet til smerte og demens, eksempelvis «Utfordrende atferd og smerter i demens: hva kan sykepleiere gjøre?», «Ulike verktøy for å vurdere smerte og ubehag hos demente», «Effekten av smertebehandling» og «Søvn og smerte.»

Forelesere med et høyt antall publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter, kjent for sine lederroller i store forskningsprosjekter, deltok. De presenterte sin siste forskning og ga en bedre forståelse av utfordringene knyttet til smertevurdering, behandling og fremskritt innen demensrelatert forskning.

En debatt om fremtidige perspektiver, ledet av den nederlandske professoren Wilco Achterberg, hadde tittelen «Mot et kunnskapsbasert fokus i sykehjem - et viktig skritt for kvaliteten på pleien?»

Demente må smertetestes

Vi vet at demens ofte ledsages av atferdsendring og psykologiske symptomer, inkludert uro, agitasjon og aggresjon. Årsakene kan være mange, men smertevurdering er avgjørende for disse pasientene ettersom de ofte ikke er i stand til å uttrykke smerte.

Leder for SEFAS, Bettina Husebø, sin presentasjon omhandlet effekten av smertebehandling på uro og depresjon hos personer med demens.

Forskning viser at:

• 6 av 10 sykehjemspasienter med demens har smerter (Husebø 2009; Achterberg 2012)
• 9 av 10 får nevropsykiatriske symptomer i løpet av sine leveår med demens (Selbaek 2014)
• 6 av 10 sykehjemspasienter får psykofarmaka, som kan doble dødsraten (Ballard C 2009)

De siste årene har Husebø og hennes forskerteam utviklet, testet og implementert MOBID-2 smerteskala, et evalueringsinstrument som er i stand til å fange opp smerte i muskel- og skjelettsystem, indre organer, hode og hud. Evalueringsskjemaet er i hyppig bruk ved norske sykehjem og også internasjonalt.

Husebø argumenterer for at smertebehandling må vurderes for pasienter med demens og nevropsykiatriske symptomer, selv om det ikke finnes klare bevis for smerte. Dette fordi den dementes atferd eller atferdsendring kan være et uttrykk for smerte. I en klynge randomisert studie kunne forskergruppen nylig vise at individuell smertebehandling reduserer agitasjon, søvnproblemer og depresjon hos personer med demens og atferdsproblemer.

Kartlegger søvnmønster hos demente

Søvn er en viktig del av vår eksistens, og vi tilbringer en tredjedel av livet sovende. Søvn endres med alderen, men hva er normal aldersrelatert endring i søvnmønsteret, - og hva er patologisk? Hvor skadelig kan søvntap være for eldre og pasienter med demens?

Forskning viser at: 

• Om lag 40% av de med Alzheimers har en søvnforstyrrelse, mens over 80 prosent har minst et søvnproblem (Vitello 2001)

Elisabeth Flo, postdoktor ved SEFAS, viste hvordan data samlet inn med actigraph kan gi oss detaljert oversikt over søvnmønsteret til demente pasienter. Actigraph er en slags klokke som bæres rundt armen og registrerer alle aktiviteter og lysforhold i løpet av et døgn. Ved hjelp av klokken kartlegges pasientens søvnmønster, hvor lenge vedkommende ligger våken i sengen, dupper på dagtid eller våkner om natten.

Det er en rekke årsaker til forstyrret søvn hos eldre; aldring, demens, miljøfaktorer og bivirkninger av medisiner, men også smerte kan virke inn.

Konsekvensene av ikke diagnostisert eller ubehandlet smerte og søvnforstyrrelser hos personer med demens er betydelig og de to henger nøye sammen; smerte reduserer søvneffektiviteten og søvnmangel kan øke smerte og depresjon. Det i seg selv øker igjen søvnproblemer. En grundig symptomvurdering av søvnproblemer, smerte og depresjon er derfor forutsetning for riktig behandling. 

Dessverre har forskningen på området vist seg mangelfull med få studier, lavt antall deltakere, mangel på validert smertevurdering og tiltak. Som Husebø viser til kan smertebehandling redusere noen typer nevropsykiatriske symptomer, inkludert søvnproblemer.

Den potensielle effekten av smertebehandling vil bli undersøkt nærmere i to store pågående randomiserte studier ved SEFAS; KOSMOS-studien og DEP.PAIN. DEM/SLEEP.PAIN.DEM.

Til sammen inkluderer studiene om lag 800 pasienter fra 100 forskjellige sykehjem eller sykehjemsavdelinger i Norge. I tillegg til å måle søvnmønsteret ved hjelp av actigraph, vil også livskvalitet, depresjon, nevropsykiatriske symptomer og smerte bli målt. De vil også se sammenhengen med demens, medikamentbruk, sykehusinnleggelser, dødelighet og bivirkninger. Studiene vil på sin egen unike måte gi ny og viktig kunnskap om sammenhengen mellom smerte og søvn, samt smertebehandling og søvn hos sykehjemspasienter med demens.