Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Artikkel

Uførhetsforskning i Bergen

Under tittelen Disabilities, Arts and Health arrangerte Nordic Network for Gender, Body, Health sin 9. årlige konferanse i Bergen.

art picture
Artist Charlotte Grum
Foto/ill.:
Karen Løth Sass

Hovedinnhold

Konferansen ble arrangert i samarbeid med Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), der nettverket har hatt sitt hovedkvarter det siste året. Konferansen må regnes som det første større arrangementet som springer ut av nettverkets relokalisering under SKOK og som en følge av sistnevntes satsning på humanistisk helseforskning (medical humanities).

I løpet av de to første dagene i september kunne altså drøye 60 aktivister, kunstnere og forskere fra en rekke land nyte ikke bare periodevis med bergensk opplett, men også faglige diskusjoner og kunstneriske intervensjoner knyttet an til konferansens hovedproblematikk – nemlig hvordan en forandring i representasjonen av uførhet har funnet sted de siste årene, sammen med utviklingen av stadig mer sofistikert teknologi.

Benevnelsen blade runner, som tidligere ble forbundet først og fremst med Ridley Scotts film eller William Burroughs bok, har fått minst én ny betydning siden årtusenskiftet. Hjemme på berget har Lars Monsen og konseptet Ingen Grenser bidratt med sitt for å endre oppfatningene av hva uførhet kan innebære – på godt og ondt. Målet for konferansen var å utspørre endringer som disse, ikke kun for å reformere eksisterende diskurser, men for å undersøke og støtte opp under mulighetene for å skape nye modeller, modeller som igjen kan legge grunnlaget for en kritisk uførhetsforskning for fremtiden – bortenfor det biomedisinske og nyliberale paradigmet som fortsatt er dominerende.

Fellesnevneren, som burde gjøre koblingen til kjønnsforskningen åpenbar, er en kritisk tenkning omkring forestillinger og begreper om kropp og kropper, ikke bare når det gjelder hva kropp er og kan være, men også hvordan ulike forståelser av kropp blir produsert og konstruert på bestemte måter og på bekostning av andre forståelser. Det dreier seg med andre ord om forholdet mellom kropp og kultur, i ordets videste forstand.

Foruten parallelle sesjoner i vant akademisk stil, med tema som uførhetsestetikk, uførhet og teater, teknologi og den uføre kroppen, normativitet, representasjonspolitikk og rettigheter, kunne konferansen skilte med installasjoner, billed- og performancekunst. Blant det sistnevnte bør nevnes det danske kunstnerparet Charlotte Grum og Tora Balslev, som utforsket potensialet i spastisk performativitet, samt den finske aktivisten Jenni-Juulia Wallinheimo-Heimonens agitering for økt bevissthet rundt utføres begjær og lidenskaper.

Høydepunktene var likevel å finne blant hovedtalerne. Den Londonbaserte kunstneren Alexa Wright presenterte utdrag fra sitt nyere kollasjearbeid med og blant akutt mentalt uføre personer, "Seeing things as they are: Visual Narratives of Embodied Experience". Som tittelen tilsier, dreide det seg om uføres formidling av sine opplevelser ved hjelp av visuelle virkemidler.

Margrit Shildrick, professor emerita i kjønn og kunnskapsproduksjon ved Linköping Universitet, diskuterte muligheten og nødvendigheten for et skifte i det bio-imaginære regime, altså i de systemene og operasjonene som definerer våre evalueringer av liv og kropper som sådan. Det trengs et regime som er åpent for et mangfold av mangefasetterte forestillinger, argumenterte Shildrick med utgangspunkt i Deleuze – et regime av kreativitet og aksept for at verken liv eller kropper noensinne har vært eller vil bli fullstendige og hele i seg selv, at det dreier seg om stadig omskiftelige og usikre sammensetninger.

Det største navnet var likevel Robert McRuer, professor ved George Washington-universitetet og toneangivende for den såkalte krøplingsteorien (crip theory). McRuers tenkning er spesielt påvirket av skeiv teori, og slik skeiv teori har reappropriert den tidligere nedsettende betegnelsen "skeiv", slik har også McRuer og krøplingsteorien festet et positivt eller mer ambivalent fortegn ved betegnelsen "krøpling" som før har vært fraværende.

Mest kjent er McRuer for sitt begrep om "tvunget førlighet" (compulsory able-bodiedness): i enda større grad enn heteroseksualitet i dagens samfunn, fungerer førlighet som en påtrengende, men umarkert målestokk for hvordan en kropp kan og skal være, og der skeiv teori har vist at den normative heteroseksualiteten er konstruert i lik grad som de skeive utsidene den støtter seg på, så viser McRuer hvordan førlighet og den ideelle kroppen er en konstruksjon på lik linje med dens definerende negativer, ulike uføre og avvikende kropper.

Viktigere, muligens, argumenterer McRuer for hvordan forestillingene om en fungerende kropp er uløselig bundet til den industrielle kapitalismens fremvekst og dens krav om produktivitet, et krav som på ingen måte er redusert under dagens nyliberale regime. Det har kun funnet seg andre uttrykk. Krøplingsteorien blir dermed en del av en antikapitalistisk kritikk og en kamp for en mer tilgjengelig verden – tilgjengelig, i alle ordets betydninger.

McRuers bidrag på konferansen, "Inhabitable spaces; Disability, Displacement, and El Edificio de Enfrente", en smakebit fra hans kommende bok, Crip Times: Disability, Globalization, and Resistance, tok opp denne tråden. En rekke fotografier av renoverings- og gentrifiseringsprosjekter i Mexico City, samt forflyttingen og fordrivelsen av de fattige beboerne som prosjektene som regel innebærer, ble utgangspunktet for en kritisk undersøkelse av de globale forbindelsene i dagens innstrammingspolitikk, fra Mexico til Skottland. Men fortvilelsen som fotografiene bevitnet levnet også håp, argumenterte McRuer, et håp for hvordan uførhetsbegrepet på produktivt vis kan fortsette å hjemsøke en verden preget av undertrykking, ekskludering og innstramming: nettopp i fraværet av tilgjengelighet kunne man lese fremtidige muligheter for tilgjengelighet, i det som ennå ikke er krøpling kunne man ane mulighetene av en fremtidig krøplingstid (crip time).