Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Forskning

Claus Halberg har fått Marie Curie-stipend

Halberg skal dermed ha et toårig opphold i USA for å se kritisk på måten arv/miljø-komplekset håndteres i nyere feministiske vitenskapsstudier.

claus halberg

Hovedinnhold

Tildelingen av stipendet gjelder postdoktorprosjektet «Feminist theory after sex and gender: The nature-nurture complex in feminism reconsidered in light of the Developmental Systems Theory approach to the philosophy of biology».
Under USA-oppholdet vil han være tilknyttet Women’s Studies Program ved Duke University, North Carolina. I stipendperiodens tredje år vil han ha arbeidsplass ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK), som er prosjektets institusjonelle forankring ved UiB.

– Denne tildelingen er nettopp den sjansen jeg har drømt om, men kanskje etter hvert hadde begynt å miste håpet om, siden jeg disputerte for snart to og et halvt år siden. Etter to mislykkede forsøk på å få napp hos NFR kom dette egentlig i grevens tid. Stipendsøknaden var den siste av flere jeg sendte med finansiell og institusjonell støtte fra SKOK, som på vårparten 2015 generøst tildelte meg et prosjektutviklingsstipend som gjorde at jeg kunne arbeide nokså intensivt med søknadsskriving på forsommeren. Folkene på Forskningsadministrativ avdeling gjorde også en fantastisk innsats med å følge meg opp fram til målstreken, og det var jammen meg ikke mange minuttene om å gjøre!

– Jeg er også veldig takknemlig for at Women’s Studies Program (WSP) ved Duke University har sagt seg villig til å huse meg i to år. De har internasjonalt anerkjente navn som Elizabeth Grosz og Toril Moi blant sine primære og assosiert ansatte, som begge har levert viktige bidrag til forståelsen av arv vs. miljø, natur vs. kultur innen feministisk teori. Grosz kjenner jeg fra tidligere sammenhenger som en svært kyndig, generøs, inspirert og inspirerende lærer og veileder, og jeg er veldig glad for muligheten til å arbeide videre sammen med henne.  I tillegg har WSP forbindelser, via Franklin Humanities Institute, med et tverrfaglig forskningsmiljø innen feltet neurohumanities. Dette vil også kunne bli en svært viktig ressurs for den delen av prosjektet mitt som vil forholde seg til kognitiv og affektiv hjerneforskning.

Sammedrag av prosjektet:

"Feminist theory after sex and gender" (FEMSAG) er et tverrfaglig og metodologisk nyskapende forskningsprosjekt som vil sette veltablerte og stadig operative antakelser angående arv vs. miljø-komplekset i feministisk teori under lupen. Prosjektets betimelighet er gitt ved den stadige interessen, både i forskning og i samfunnet forøvrig, for «essensielle» kjønnsforskjeller i tenkning, emosjon og atferd og deres antatte biologiske basis. FEMSAG tar først og fremst sikte på å stramme opp det begrepslige rammeverket som typisk legges til grunn når feministiske vitenskapskritikere går løs på «født sånn»-tilnærminger til dette spørsmålet.

Dette vil blant annet bli realisert ved å analysere tre områder innen feministisk tenkning rundt arv og miljø i lys av den såkalte Developmental Systems Theory-tradisjonen innen biologiens filosofi  (utformet og navngitt som sådan av vitenskapsfilosofen Susan Oyama): 1) nevrofeminisme (jf. Cordelia Fine, Rebecca Jordan-Young, Anelis Kaiser); 2) den såkalte naturalistiske vendingen i feministisk teori (jf. Elizabeth Grosz, Elizabeth Wilson, Karen Barad); og 3) feministisk fenomenologi i tradisjonen etter Simone de Beauvoir.