Studieplan for ÅRHF-RELV Religionsvitskap, årsstudium, vår 2024
Studiestart - semester
Haust eller vår.
Mål og innhald
Religionsvitskap omhandlar religion som eit globalt fenomen. Målet med studiet er å kunne forstå og analysere religion som meiningsberande og identitetsdannande system. Innhaldsmessig fokuserer studiet på religiøst mangfald i fortid og notid. Det gir kunnskap om religion i sine mange utformingar, som varierer med tid og stad, men også inneheld fellestrekk. Tilnærminga er samanliknande og religiøst sett nøytral. Studenten vert kjend med ulike metodar og teoriar som vert tatt i bruk i aktuell religionsforsking. Studiet set søkelys på religion som ei dynamisk kraft i samspel med blant anna etikk, kjønn, økonomi, politikk, populærkultur og migrasjon.
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avslutta studium ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleik/ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten:
- har kunnskap om eldre og nyare religionar og deira roller i samfunn og kultur i historie og notid
- har kunnskap om sentrale vitskaplege forskingsperspektiv på religion og ulike forståingar av religion
- har innsikt i sentrale religionsvitskaplege omgrep og teoriar
Ferdigheiter:
Studenten
- kan drøfte religionsvitskaplege problemstillingar
- kan kritisk analysere religionshistoriske kjelder
- kan sjå samanheng mellom teori og data frå ulike kontekstar
- evnar sjølvstendig teoretisk tenking
Generell kompetanse:
Studenten
- kan forstå menneskeleg åtferd i sine kulturelle og religiøse kontekstar
- kan handsame store informasjonsmengder
- argumentere munnleg og skriftleg med utgangspunkt i dokumentasjon og vitskapeleg forsking
- har utvikle perspektiv på religion og samfunn som ikkje tar det eurosentriske verdssynet for gitt
- kan nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Innføringsemne
Fakultetet sine innføringsemne inngår ikkje i årsstudium slik som i bachelorprogramma. Det vil likevel vere mogleg å velje inn innføringsemne ved særskilt ønskje om dette.
Obligatoriske emne
Årsstudiet i religionsvitskap ved Universitetet i Bergen utgjer totalt 60 studiepoeng i religionsvitskap.
RELV101, RELV102 og RELV103 er obligatoriske emne.
Tilrådde valemne
Studenten kan velje mellom ei rekke ulike spesialiseringsemne i religionsvitskap som fjerde emne.
Rekkefølgje for emne i studiet
Fagemna (alle på 15 studiepoeng) vert tilbode slik:
Vår:
RELV101 Innføring i religionsvitskap*
RELV105 Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV221 Nyreligiøsitet
RELV224 Hinduism
RELV230 Religion and Media
RELV232 Verdensfilosofiar
RELV236 Reformations in Europe
RELV239 Islamic Religious Thought and Practice
RELV241 Norrøne religionar
RELV242: Religion i kontekst: Sør-Asia og Øst-Europa
Haust:
RELV102 Jødedom, kristendom, islam*
RELV103 Hinduismen, buddhismen og andre asiatiske religionar*
RELV202/202SEM Spesialiseringsemne±
RELV208 Sami Religion
RELV213 Religion and science
RELV222 Religionar i antikken
RELV223 Buddhism and Jainism
RELV228 Religion and Politics
RELV233 Religion and Art
RELV234 Religion and Music
RELV237 Religion and the City
RELV238 Religion and World Literature
RELV240 Christians under Islamic Rule
RELV242: Religion i kontekst: Sør-Asia og Øst-Europa
* = obligatorisk emne
= Det vert tilbydd fleire fordjupingstema under RELV202/202SEM; sjå UiB og AHKR sine nettsider for oppdatert oversikt.
Delstudium i utlandet
Studentar på årsstudiet kan ikkje ta delar av studiet ved utanlandske universitet.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert gjeve i form av forelesingar, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing. Gjennom dei ulike undervisingsformene får studentane mogelegheit til å belyse og studere faget på ulike måtar, som fører til større læringsutbyte. Undervisningsform og -omfang er nærare omtalt i dei einskilde emneomtalane.
Vurderingsformer
Gjennom spesialiseringa i religionsvitskap vert studentane prøvd på ulike måtar, til dømes ved mappevurdering, skoleeksamen, munnleg prøve og semesteroppgåve.
Ulike vurderingsformer er valt for å prøve studentane i ulike typar kunnskap og for å gi dei mogelegheit til å utvikle kompetanse i ulike former for skriftleg og munnleg presentasjon.
Karakterskala
Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:
1) A-F der F er stryk
2) greidd/ikkje greidd
Sjå emneplanen for det einskilde emnet.
Grunnlag for videre studium
I kombinasjon med mastergrad, kan eit årsstudium gi grunnlag for opptak til PPU (Praktisk pedagogisk utdanning).
Årsstudiet kan inngå i ein bachelorgrad, og eignar seg godt som etter- eller vidareutdanning.
Relevans for arbeidsliv
Årsstudium religionsvitenskap gir undervisningskompetanse i religionsfagene i grunnskole og videregåande skole.
Personar med årsstudium i religionsvitskap arbeider òg i mange ulike yrke, mellom anna i offentleg forvalting, innvandringsrelatert arbeid, sakshandsaming, museum, reiseliv, media, organisasjonsliv, næringsliv, utanriksteneste og humanitært arbeid.
Evaluering
Programmet blir jamleg evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Programansvarleg
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap.
Adminstrativt ansvarleg
studierettleiar@ahkr.uib.no