Hjem
Utdanning

Studieplan for MAMN-ENERG Energi, master, 2 år, vår 2024

Namn på grad

Master i energi

Omfang og studiepoeng

Masterprogrammet i energi har eit omfang på 120 studiepoeng og er normert til 2 år.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Mål:

Masterprogrammet i energi, gir studenten solid teoretisk basis for å forstå eit breitt spektrum av energirelaterte problemstillingar. Spesialisering både i emne knytt til fornybar energi og energiteknologi er mogeleg.

Programmet gir studentane evne til å sette energiforsyning, omforming og bruk inn i eit vidare miljø- og samfunnsmessig perspektiv.

Innhald:

Masterprogrammet inneheld nokre felles emne innan energi, utover det vel studenten i stor grad emne som er relevante for det temaet som skal studerast i masteroppgåva.

I prosjektarbeid og rettleiing av masteroppgåve, men også i emneundervisning, vert det lagt vekt på å utnytte forskingskompetanse og ekspertise frå universitetet sitt fagmiljø og eksterne fagmiljø innan energi.

Programmet skal gi kunnskapar og ferdigheter til å delta aktivt i arbeid innan næringsliv, forsking og forvaltning. Utdanninga har eit metodegrunnlag som gir studenten fleksibilitet og evne til å tilpasse seg ein omskifteleg arbeidsmarknad.

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper:

Kandidaten

  • har inngåande, vitskapeleg funderte kunnskaper om fordeler og ulemper med ulike energiressurser og energibruk
  • har avansert kunnskap innan eitt eller fleire felt innen fornybar energi eller energiteknologi
  • har ein solid basiskunnskap i grunnleggjande fag som matematikk og fysikk som legg eit grunnlag for kontinuerleg oppdatering og utviding av kompetansen innan energiområdet
  • har kunnskap om etiske og samfunnsmessige tema knytt til energiomforming og bruk

Ferdigheiter

Kandidaten:

  • kan bruke moderne metoder innan fagfeltet og har evne til å sette seg inn i nye metodar
  • kan, innan sitt spesialfelt, foreta avanserte analyser av til dømes ressurser, nyttbar energi, verknadsgrader, systemverknad, livsløpsverknader og miljøkonsekvenser
  • kan planleggje og gjennomføre eitt forskingsprosjekt saman med rettleiar, og med stor grad av sjølvstende
  • har evne til å sette seg inn i tilgrensande fagområde og samarbeide med spesialistar innan deira fagområde

Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god naturvitskapeleg og teknologisk praksis
  • kan setje fram og teste hypotesar og trekkje slutningar av eige arbeid med referansar til vitskapeleg litteratur
  • kan kritisk vurdere nye idear innan energiområdet, og sjølv bidra til utvikling av nye løysingar
  • kan analysere og reflektere over aktuelle etiske problemstillingar knytt til energiomforming og bruk.
  • demonstrerer forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit.
  • kan formidle problemstillingar og resultat både til spesialister og allmenheiten

Opptakskrav

Bachelorgrad i naturvitskap/realfag/ ingeniørfag eller tilsvarande. Du må ha emnet MAT111 Grunnkurs i matematikk (eller matematikk 1+2+3) eller tilsvarande, og eitt av emna PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk eller KJEM210 Kjemisk termodynamikk eller tilsvarande.

Temagruppe 1 Vind- og havenergi

Du må ha ein bachelorgrad i meteorologi, oseanografi, fysikk eller ingeniørfaget energiteknologi. Du kan gjennomføre masteroppgåver innan til dømes vindenergi, havenergi, vasskraft, globale energiutfordringar og miljøkonsekvensar av fornybar energi.

Temagruppe 2 Matematikk, fysikk og informatikk

Du må ha ein bachelorgrad i matematikk, fysikk, geofysikk, berekningsvitskap eller informatikk. Du kan gjennomføre masteroppgåver innafor til dømes havenergi, geotermisk energi og lagring, energi-analyse og optimering, solceller, regnceller, batteriteknologi.

Temagruppe 3 Kjemi og miljø

Du må ha ein bachelorgrad i kjemi, nanoteknologi eller ingeniørfaga miljøteknologi og industriell kjemi, energiteknologi. Du kan gjennomføre masteroppgåver innafor til dømes bioenergi, solceller, materialar for energibruk og batterier.

Berekning av karaktersnitt

Dersom det er fleire søkjarar til programmet enn det er plassar, vil søkjarane bli rangerte etter karakterane i opptaksgrunnlaget, og tilgjengelege plassar i den enkelte temagruppa.

Karaktersnitt vert berekna på grunnlag av hele graden.

Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Språkkrav for tospråklege program

Tilrådde forkunnskapar

Forkunnskapar er skildra i opptakskrav.

Obligatoriske emne

Studiet har to komponentar: emnedel og mastergradsoppgåve.

Emna ENERGI300 og ENERGI360 er obligatoriske. Valemne og eventuelt spesialpensum skal veljast i samråd med rettleiar.

4. semester (vår): ENERGI399 (masteroppgåve)

3. semster (haust): ENERGI399 (masteroppgåve)

2. semseter: ENERGI360, valemne, valemne

1. semester: ENERGI300, Valemne, Valemne

ENERGI399 Masteroppgåve i energi er på 60 studiepoeng.

Emna skal vere på 200- eller 300-talsnivå. Etter avtale med rettleiar, kan ein ha inntil 10 studiepoeng på 100-nivå.

Tilrådde valemne

Det er utarbeida eige materiale med informasjon om tilrådde emne for dei ulike tema.

Rekkefølgje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølgje for emna finn du under oversikta "obligatoriske emner".

Delstudium i utlandet

Dersom du ynskjer eit utanlandsopphald under masterstudiet, kan du ta kontakt med studierettleiar eller fagleg rettleiar.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning for emna i masterstudiet skjer i form av førelesningar, rekneøvingar, laboratoriekurs med journal, seminar og ekskursjon. Detaljar om emna finn du i emneskildringa.

Masteroppgåva er eit sjølvstendig vitskapleg arbeid, som vert gjennomført under rettleiing av fagleg rettleiar.

Vurderingsformer

Vurderinga på emna i masterstudiet skjer i form av skriftleg og munnleg eksamen, innleverte rapportar og munnleg eksamen. Vurderingsform for kvart emne som inngår i masterprogrammet vert omtala i emneskildringa.

Studiet vert avslutta med munnleg mastergradseksamen etter at masteroppgåva er levert inn, vurdert og blitt godkjent.

Karakterskala

Ved UiB er det to typar karakterskalaer: «bestått/ikkje bestått» og bokstavkarakterar på skalaen A-F. For masteroppgåva nyttas bokstavkarakter. Karakterskala for kvart emne som inngår i masterprogrammet er omtalt i emneskildringa.

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål på norsk med vitnemålstillegg (Diploma supplement) på engelsk vert utstedt når krava til graden er oppfylte.

Grunnlag for vidare studium

Masterstudiet gir grunnlag for opptak til forskarutdanninga (ph.d.-grad).

For å vere kvalifisert for opptak til forskarutdanninga må gjennomsnittskarakterane på emna i spesialiseringa i bachelorgraden, emna i mastergraden og masteroppgåva vere C eller betre.

Ein må normalt vere tilsett i ei stilling som stipendiat for å få opptak.

Relevans for arbeidsliv

Kandidatar med mastergrad i energi er etterspurde. I samfunnet er det eit stort fokus på energiforsyning og energibruk i framtida. Å oppnå 2 gradars målet, FN sitt berekraftmål for 2030 og nasjonale utsleppsmål, er alle sterkt kopla til val av energikjelder og energibruk. Både industri og samfunnet ellers er i sterk omstilling på energiområdet. Det er eit aukande behov for masterkandidatar med detaljert innsikt i ulike energispørsmål både i offentleg og privat sektor, og som kan sette desse inn i ein breiare samanheng.

I næringslivet skjer det ei rivande utvikling av arbeid med og oppgåver innan energifeltet. Kompetansen til kadidater med en mastegrad i energi kan for eksempel bli brukt i

  • eksisterande energiselskap som opererer i Noreg (som Equinor, Statkraft og BKK)
  • selskap som blir etablert ut frå nye forretningsmodellar (som Otovo, Greenstat)
  • konsulentselskap som leverer tenester til energifeltet inkludert energihandel (som StormGeo, Multiconsult)
  • verksemder innan havvind, geotermi og CO2-lagring (som Equinor)
  • verksemder innan bioenergi (Bergen kommune) og biodrivstoff (Statkraft)
  • transportbedriftar, særleg på det maritime området (som reiarlag, NCE Maritime Cleantech)
  • bedrifter (som Aker Solutions, Aibel, Kværner)
  • norske selskap som posisjonerer seg for nisjar innan globale marknader.

Studieprogrammet vil og legge eit godt fundament for videre doktorgradsstudium innan fagfeltet.

Evaluering

Masterprogrammet vert kontinuerlig evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet.

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for studieprogrammet.

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: energimaster@gfi.uib.no