Hjem
Utdanning

Omfang og studiepoeng

120 studiepoeng

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Siktemålet med masterstudiet i medier og kommunikasjon er at studentane skal utvikle avansert analytisk kompetanse og djuptgåande fagleg innsikt om medier og kommunikasjon som sentrale fenomen i samfunn, kultur og arbeidsliv. Studiet fremjar forståing for aktuell forsking og avanserte analytiske tilnærmingar til kommunikasjon, mediebruk, medieestetikk, journalistikk og medienes samvirke med andre samfunnsinstitusjonar. Desse fagområda vert dekt av valkurs knytta til forskingsgrupper og aktuelle forskingsprosjekt. Ulike undervisnings- og vurderingsformer vert nytta. Kursa gjev studentane høve til å ta del i forskningsarbeid, presentasjonar og formidling, strategisk kommunikasjonsarbeid eller andre former for praksis. Masteroppgåva utgjer ei spesialisering innan studiet, og gjev trening i sjølvstendig vitskapleg arbeid. Studiet vektlegg å utvikle kritisk kompetanse, formuleringsevne og ferdigheiter innan kommunikasjon, formidling og analyse.

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført masterprogram skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om medier og kommunikasjon som sentrale fenomen i samfunnet og kulturen, og spesialisert innsikt i fagområde som til dømes strategisk kommunikasjon, mediebruksanalyse, medieestetikk eller journalistikk.
  • har analytiske evner og inngåande kunnskap om avanserte teoriar og metodar som vert nytta innan medievitskapleg forsking, med utgangspunkt i samfunnsvitskaplege og humanistiske tradisjonar.
  • kan bruke kunnskap på nye kommunkasjonsfaglege og medievitskaplege problemstillingar som oppstår ut frå endringar i arbeidsliv, teknologi og samfunn.
  • kan analysere medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar ut frå djuptgåande forståing for mediene si rolle i samfunnet, og ut frå avansert kunnskap om korleis medievitskap nyttar varierte analytiske tilnærmingar for å få grep om komplekse fenomen.

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan samanfatte og kritisk vurdere informasjon frå ulike kjelder, oppdatere seg på aktuell forsking, og nytte kunnskapen i utgreiing og analyse av faglege problemstillingar.
  • kan arbeide sjølvstendig og i grupper med problemløysing knytt til kommunikasjonsfaglege problem, praktisk forskingsarbeid eller diskusjonar om mediene si rolle i samfunnet og kulturen.
  • kan kritisk vurdere teoriar, metodar og fortolkingar som vert nytta i medievitskapen.
  • kan formulere klare problemstillingar, samla og systematisera større empirisk materiale ut frå metodar som til dømes retorisk analyse, intervju, survey eller tekstanalyse, og analysere materialet for å gje svar på problemstillingane.
  • kan utføre eit sjølvstendig, avgrensa forskingsgprosjekt ut frå gjeldande etiske normer, særleg vist gjennom arbeidet med masteroppgåva, som er eit sjølvstendig akademisk arbeid under rettleiing.

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analyse medie- og kommunikasjonsfaglege problemstillingar, og ved dette utføre kommunikasjonsarbeid og analyseoppgåver i privat og offentleg sektor, medieverksemder, organisasjonar og kulturlivet.
  • kan nytte medievitskaplege kunnskapar og ferdigheiter på nye område, arbeidsoppgåver og prosjekt, ut frå forståing for endringar i mediene og i teknologiske og sosiale føresetnader for kommunikasjon.
  • kan formidle sjølvstendig analysearbeid ut frå formkrav og uttrykksmåtar nytta i medievitskapleg forsking, og med dette ta del i forskings- og undervisningsoppgåver.
  • kan kommunisere medievitskaplege og kommunikasjonsfaglege analysar og konklusjonar til spesialistar og til ålmenta gjennom munnlege, skriflege og visuelle format, inkludert til dømes rapport, munnleg presentasjon og poster.
  • kan ta del i nytenking og strategiutvikling for kommunikasjon og mediebruksanalyse i ulike verksemder.

Opptakskrav

Bachelorgrad eller tilsvarande grad med 80-90 studiepoeng med medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.

Bachelorgradar frå UiB som kvalifiserer:

Eksterne bachelorgradar som kvalifiserer:

  • medievitskap frå UiO og NTNU
  • filmvitskap frå NTNU
  • journalistikk frå UiS, Høgskulen i Volda og NLA
  • fjernsyns- og multimedieproduksjon frå UiS
  • kommunikasjon og medier frå UiA
  • kommunikasjon og medieproduksjon frå UiA
  • film og TV frå Høgskolen i Lillehammer

Andre praktiske eller teoretisk retta bachelorgradar i medier, kultur eller kommunikasjon kan kvalifisere for opptak dersom du har minimum 80 studiepoeng i medie- og kulturfag, kommunikasjon, medieproduksjon, journalistikk eller tilsvarande emne.

Du må også ha (generelle opptakskrav):

  • Snittkarakter på minimum C i spesialiseringa i bachelorprogrammet som dannar opptaksgrunnlag til masterprogrammet.
  • Språkkrava i både norsk og engelsk for dette studieprogrammet dekker du med generell studiekompetanse, anten på grunnlag av norsk vidaregåande skule eller på annan måte.

Rekkefølgje for emne i studiet

Masterstudiet er toårig. Første år utgjer ein kursdel, mens andre år vert nytta til å skrive masteroppgåve.

Kurs som vert tilbydd er knytta til forskingsgrupper og forskingsprosjekt ved insituttet. Studentar vil normalt kunne velje mellom eit avgrensa utval kurs, som vert tilbydd kvart år.

Om hausten skal studentar velje to kurs, kvart av desse på 15 studiepoeng. Her kan ein velje mellom MEVI301 Det globale medielandskapet, MEVI302 Avansert mediebruksanalyse, MEVI303 Film, TV og visuell kultur og MEVI304 Strategisk kommunikasjon. Desse kursa er knytt til forskingsgrupper og sentrale forskingsområde ved instituttet, og legg vekt på tematisk fordjupning og avanserte perspektiv og tilnærmingar.

Om våren skal studentane ta tre kurs, kvart av desse på 10 studiepoeng.

Det eine kurset, MEVI340 Prosjektutvikling, er eit obligatorisk kurs i skriving av masteroppgåve. Kurset har som hovudsiktemål at studenten gjennom fleire presentasjonar skal utarbeida ei prosjektskildring for masteroppgåva. Prosjektskildringa skal innehalda planar for masteroppgåvearbeidet med omsyn til problemstillingar, teoretiske perspektiv, opparbeiding av empirisk materiale, metode og progresjon. Kurset gjev ei utteljing på 10 studiepoeng. Godkjent prosjektskildring gjev karakteren "bestått", og resulterer i oppnemning av rettleiar for arbeidet med masteroppgåva.

Studentane må i tillegg velje to av tre følgjande kurs:

MEVI310-kursa: Desse kursa vil vere knytt til aktuelle forskingsprosjekt, og leggje vekt på metodisk og analytisk opplæring gjennom praktisk deltaking i forsking. Kvart slikt kurs er på 10 studiepoeng, og vert tilbydd under emnekoden MEVI310 Forskingserfaring og metode. Kva slags prosjekt kursa er tilknytta vert annonsert ved starten av semesteret.

MEVI390 Arbeidslivspraksis for mediestudentar, er på 10 studiepoeng og er eit emne der studentane skal få innsikt i og erfaring med kva type arbeid medievitarar kan utføra i arbeidslivet. Her får studentane etiske og praktiske utfordringar som typisk oppstår i slikt arbeid, og får høve til å hausta eigne erfaringar gjennom eit praksisopphald ved ei offentleg eller privat verksemd.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga vil bestå av varierte undervisningsformer tilpassa læringsutbyte og fagleg fokus i dei einskilde kursa. Blant undervisningsformene som vert nytta er seminar, prosjektarbeid, praktisk forskingsarbeid, presentasjonar, førelesingar og formidlingsoppgåver.

Vurderingsformer

Emna nyttar varierte vurderingsformer tilpassa læringsutbyte og fagleg fokus i dei einskilde kursa. Blant vurderingsformene som vert nytta er emneoppgåver under rettleiing, munnleg eksamen, heimeeksamen og mappeevaluering.

Karakterskala

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersette med bokstavkarakterar (A-F), og i nokre tilfelle som bestått/ ikkje bestått.

Relevans for arbeidsliv

Ein mastergrad i medier og kommunikasjon kvalifiserer for kommuniasjonsarbeid og analyseoppgåver i privat og offentleg sektor, i medieverksemder, organisasjonar og i kulturlivet, og for forsking, undervisning og formidling i det medievitskaplege fagfeltet.

Evaluering

Alle studieprogram og emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.

Administrativt ansvarleg

Institutt for informasjons- og medievitskap