Høyere utdanning

Mange stusser på ordet høyere utdanning, og tror at det da må finnes en lavere utdanning.

Det som blir ment med høyere utdanning, er at dette er utdanning som du tar ved et universitet eller en høgskole etter at du er ferdig med opplæring på videregående og har fått generell studiekompetanse.

Tidligere var det langt enklere å forklare forskjellen mellom høgskole og universitet.

Denne forskjellen er nå mye mindre tydelig.

Tradisjonelt var universitetene mer teoretiske og mer forskningsrettet, mens høgskolene var mer praktisk innrettet. Her lærte du en profesjon og et yrke, mens ved et universitet ble du opplært i en fagtradisjon.

I løpet av de siste årene har flere høgskoler blitt universitet. Det er heller ikke slik at de som jobber ved en høgskole ikke driver med forskning. Det gjør de, men de har gjerne mindre tid til å drive forskning enn en som er ansatt ved et av de store universitetene.

I Norge er det også flere vitenskapelige høgskoler, som for eksempel handelshøgskolen NHH, der det blir drevet med forskning på høyt internasjonalt nivå.

• UiB er landets mest siterte universitet i internasjonale forskningstidsskrifter.

Studerer du sykepleier, så blir du sykepleier. Men studerer du tysk, så er det ikke slik at du blir tysker.

Mange utdanninger - slik som sykepleier - er rettet inn mot et yrke. Disse blir kalt profesjonsutdanning. Det er også mange utdanninger som ikke er rettet inn mot et bestemt yrke. Et språkfag som tysk er et eksempel på det siste. Vi har ikke noe godt ord for det, men her ved UiB kaller vi det for generalistutdanning.  

Det er fort gjort å tro at hvis en studerer noe der en ikke får en bestemt tittel som jurist, lege eller lektor, så lærer en ikke noe som helst.

Dette er en stor misforståelse og har ingen rot i virkeligheten.

Du har sikkert hørt om digitalisering og at roboter kommer til å ta over. Dette er ikke noe som kun gjelder for de som studerer IT og datafag. Dette er store endringer som griper inn i alle deler av samfunnet.

De som studerer en generalistutdanning blir eksperter på å lære og vurdere informasjon. De lærer hvordan andre mennesker tenker og de lærer å samarbeide med andre.

I et samfunn der endringene går raskere og raskere enn noen gang tidligere, er dette svært verdifulle egenskaper å utvikle.

Hvis du begynner å jobbe i dag, må du minst jobbe til du er 70 år. I løpet av denne tiden kommer du til å bytte jobb flere ganger. Mange kommer dessuten til å bytte bransje flere ganger og må lære seg helt nye ting.

Det er ikke slik lenger at du blir ferdig på skolen, begynner å studere, får deg jobb, blir pensjonist og dør.          

• Ved universitetet gjennomfører vi noe som heter kandidatundersøkelsen. Her spør vi tidligere studenter om hvordan det har gått etter at de ble ferdig med å studere. Denne viser at 80 prosent av de som studerer språkfag er i relevant jobb et halvt år etter at de er ferdige med studiene.

Hvis du er interessert i temaet, kan du lese mer om dette her:

• Liberal arts in the data age. Dette er en artikkel i Harvard Business review som er et av de fremste næringslivsmagasinene i verden.
• Intervju med hodejeger som forteller hvordan du kan bruke en generalistutdanning på arbeidsmarkedet.

Profesjonsstudium (enten 3, 5 eller 6 år.) Her følger en et fastlagt løp.

Bachelorgrad (3 år). Etter bachelorgraden kan søke jobb, eller velge å gå videre og ta en mastergrad.

Mastergrad (2 år) Her jobber du mer selvstendig og gjennomfører et eget forskningsprosjekt.