Fra Bergen til Mars

Nøkkelen er å utnytte karbondioksid fra atmosfæren til den røde planet.

– Bli med inn hit, sier forsker Ivar Wærnhus fra teknologiselskapet Prototech hos Christian Michelsen Research (CMR) på Fantoft i Bergen.

Wærnhus viser oss inn i det aller helligste, et velutstyrt energilaboratorium. På gulvet står en blank sylinder på størrelse med et oljefat. Den kan bli løsningen på strømforsyning til Mars når vi en gang bygger en koloni der.

Jobber for ESA

Løsningen er først ment å erstatte batteriene som gir strøm til alle instrumentene som skal fraktes til Mars for å utforske planeten.

– Før vi sender mennesker til Mars, skal brenselcellene gi strøm til utstyret som skal ta prøver fra overflaten, til målestasjoner og diverse boreutstyr, sier Wærnhus.

Forskningen og utviklingen av brenselcellen gjøres på oppdrag for Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA). Enkelt fortalt bruker løsningen overflødig energi fra solcellepaneler på dagtid for å dele CO2-molekylene fra atmosfæren på Mars inn i CO og O2. Deretter lagres molekylene under trykk i store ballonger.

– Når vi reserverer prosessen i etterkant, lager vi elektrisitet, forteller Wærnhus, og legger til:

– Teknologien krever liten plass på romskipet, og blir lett å frakte til Mars.

Attraktivt for studenter

CMR driver med næringsrettet forskning og utvikling. Forskningsinstituttet ble skilt ut fra Chr. Michelsens Institutt i 1992, og  er organisert som et konsern med to datterselskaper, Prototech AS og GexCon AS. Universitetet i Bergen (UiB) er største eier.

Wærnhus som har en doktorgrad i materialteknologi fra NTNU i Trondheim, fungerer som ekstern veileder for masterstudenter fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på UiB. Blant dem er masterstudent Nelson Thambirai. Han forsker på brenselsceller, men med en annen tilnærming enn Mars-prosjektet.

– Han ser på hva som skjer når saltforurensing bygger seg opp i brenselsceller som brukes til sjøs. Kunnskapen kan potensielt spare selskaper for store vedlikeholdsutgifter, sier Wærnhus.

 – Er dere attraktive for masterstudentene?

– Det er vi nok. Vi har ikke problemer med å få interessante kandidater hit til Fantoft, sier han.

Tilbyr prosjekter til studentene

De fleste studentene kommer via UiB og andre samarbeidspartnere. Det lureste er å forhøre seg blant UiBs ansatte om det finnes aktuelle prosjekter som passer eget interessefelt, før man tar kontakt med CMR, ifølge Wærnhus.

– Det er få studenter som tar direkte kontakt med oss. Vi som er aktuelle veiledere, må være sikre på at vi har et prosjekt som vi kan putte timene våre i, sier han og legger til:

– Som regel er det vi som gir aktuelle prosjektbeskrivelser og oppgaver til UiB. Disse fordeles blant aktuelle kandidater.

Blir utfordret

Og masterstudentene bidrar helt konkret til kunnskapsveksten hos CMR.

– For det første får vi forskere anledning til å ta del i morsomme og spennende forsøk vi ellers ikke hadde hatt tid til. For det andre får vi også unna en del tidkrevende, praktisk forskning gjennom studentenes arbeid med masteroppgavene. Så dette er et godt kompaniskap på alle måter, sier Wærnhus. Han legger til at studentenes prosjekter også utfordrer de ansatte:

– Definitivt. Man må tenke over ting på nytt, nye detaljer som går an å forbedre. Studentene er absolutt med på å fylle hull i min egen forskning.

– Hvordan foregår veiledningen hos CMR?

– Det blir mye praktisk veiledning fra min side. Masterstudentene, inkludert Nelson, driver med praktiske forsøk, sier han

Praktisk veiledning

Mange av forsøkene bygges på verkstedet hos CMR etter egne tegninger. I eksperimentene må man ta hensyn til både materialer, temperatur og andre detaljer, ellers risikerer man å ødelegge utstyret. Noen av eksperimentene koster flere hundre tusen kroner.

– Jeg kvalitetsikrer og kontrollerer at alt er satt opp på riktig måte, sier han.  

– Får man jobb etter masteren?

– Den forrige masterstudenten min sitter jo der, sier Wærnhus og peker gjennom glassvinduet på møterommet.

– Han var ute i en annen bedrift, jobbet et par år og ble til slutt ansatt her. Dette er en spennende arbeidsplass, man går aldri lei, sier han.

– En privat romfartsorganisasjon tilbyr på fullt alvor en enveisbillett til Mars for å koloniserer planeten? Noe for deg?

– Høres spennende ut, men ellers takk. Jeg bli her, sier Wærnhus og ler høyt.

 Tips til masterstudenten

• Sjekk med veileder på lærested om vi har et prosjekt
• Jobb jevnt og trutt, noen feilskjær må forventes
• Sett av tid til å presentere resultatene, en avgrenset oppgave med gode analyser gir best resultat
• Bruk veileder aktivt

  Vil ha masterstudenter

• Hvem: Ivar Wærnhus
• Tittel: Forsker, Prototech AS hos CMR
• Tema: Vil ha dyktige masterstudenter
• Hvor: Christian Michelsen Research i Bergen