Hjem
Click

Institutt for fysikk og teknologi

Masterstudent i partikkelfysikk: Agnethe Seim Olsen

Modellen som brukes for å beskrive elementærpartiklene, og kreftene som virker mellom dem, kalles Standardmodellen. Overenstemmelsen mellom teori og eksperimentelle observasjoner har så lang vært veldig god. Så sent som i fjor kunne CERN (en internasjonal organisasjon for kjerne- og partikkelfysisk forskning) annonsere at Higgs bosonet er oppdaget, 50 år etter at partikkelen ble forutsagt. Den siste brikken i standardmodell-puslespillet er funnet. Betyr det at vi er ferdige? Heldigvis ikke.

I min oppgave ser jeg på en supersymmetrisk (SUSY) modell. Her har alle partiklene en "superpartner".

Brikken er kanskje funnet, men den er ikke lagt på plass enda. Kanskje finnes det

flere higgsbosoner? Standardmodellen har også andre problemer. Gravitasjon er ikke inkludert. Partiklene vi kan beskrive utgjør også kun en bitteliten del av massen i universet. Resten kaller vi mørk materie og mørk energi, i mangel på en ordentlig forklaring. Teoretikerne jobber hardt, og det finnes mange modeller som tilbyr en forklaring på hvordan fysikken fungerer når utenfor området der Standardmodellen er gyldig. Nå er det eksperimentalistenes jobb å finne ut hvilke(n) av disse som gir den beste beskrivelsen.

I min oppgave ser jeg på en supersymmetrisk (SUSY) modell. Her har alle partiklene en "superpartner". Som en del av gruppen for eksperimentell partikkelfysikk jobber jeg med analyse av data fra ATLAS-eksperimentet ved CERN. Jeg sammenligner data fra faktiske partikkelkollisjoner i Large Hadron Collider med simulerte kollisjoner, og leter etter supersymmetriske partikler.

Som masterstudent i eksperimentell partikkelfysikk får jeg jobbe sammen med PhD-studenter, postdoktorer og professorer i et internasjonalt miljø. Mange lange dager går med til programmering, lesing og skriving, men jeg har også fått muligheten til å reise mye. På konferanser og phd-skoler i Norden har jeg blitt kjent med utvikling og utfordringer innen fagfeltet. På CERN får jeg jobbe med flinke mennesker fra hele verden, starte gode vennskap og oppleve en interessant miks av kulturer. Det har vært lærerikt å være en del av en liten gruppe på et lite institutt, og å samtidig delta i en stor internasjonal kollaborasjon.