Skolevalg gir økt stemmevilje

De siste årene har alle de videregående skoler i Norge gjennomført skolevalg, men ingen har tidligere forsket på hva de egentlig formidler til nye generasjoner. Borge argumenterer for at skolevalgene er en institusjon i den politiske utdanningen i Norge. En av oppgavene demokratiske institusjoner har er å utdanne demokratiske medborgere. Basert på data samlet inn ved feltarbeid og skolevalgsundersøkelser belyser hun hvordan skolevalgene grunngir valgdeltagelse for elevene og deres oppfatninger av aktiviteten de er med på. Et hovedfunn i avhandlingen er at deltagelse i skolevalget gir økt stemmevilje ved Stortingsvalg. Skolevalget presenterer valgdeltagelse som normen, og elevene stemmer fordi det er en oppgave de får på skolen.

Den generelle trenden om å kombinere underholdning og politikk slår inn i skolevalget, særlig gjennom skoledebatten. Deltagelse på skoledebatten har ingen effekt på elevenes stemmevilje ved Stortingsvalget. I dybdeintervju med elever kommer det frem at skoledebatten presenterer politiske identiteter som ungdommer avviser. Både fordi de ikke er som ungdommer selv, men også fordi de ikke er det elevene kaller for «ordentlige politikere». De er useriøse og uprofesjonelle, et bilde som ikke passer med sånn ungdommen mener politikere skal være.

Personalia:                                                     

Julie A. Ødegaard Borge (f. 1983) har mastergrad i sammenliknende politikk fra Universitetet i Bergen og praktisk-pedagogisk utdanning fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Borge ble opp på Nasjonal forskerskole for Lærerutdanning våren 2012. Under arbeidet med avhandlingen har hun vært ansatt som stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk, veiledet av Kjetil Børhaug og Kristin Strømsnes.