Om relasjoner mellom musikk og språk

Avhandlingen tar utgangspunkt i et spørsmål om hvorfor det er så vanskelig å snakke om musikk, og gir tre mulige grunner til det. For det første kan språkmangelen i møtet med musikk ha historiske årsaker knyttet til overgangen mellom barokken og romantikken. Da gikk musikk fra å være nært forbundet med språk til å bli hørt som en selvstendig og selvtilstrekkelig uttrykksform uavhengig av språk. For det andre kan det være fenomenologiske aspekter ved lyd, knyttet til lydens flyktige og «gjennomsiktige» karakter, som gjør det vanskelig å sette ord på musikalske opplevelser. For det tredje kan det være at de metaforene vi bruker for å beskrive musikk, ofte er billedlige og slik sett dekker over at musikk er lyd.  

De ulike problemstillingene knyttet til relasjonen mellom musikk og språk undersøkes gjennom nærlesninger av tekster som dels eksplisitt omhandler relasjonene mellom musikk og språk, som Wackenroder og Tiecks musikkfilosofiske essays, Rousseaus og Herders teorier om musikkens og språkets felles opprinnelse og Barthes’ essay om stemmens «korn». Dels tar undersøkelsene for seg tekster som gjør bruk av det som i avhandlingen kalles audio-akustiske metaforer, som Kants essays om filosofiens tone og Derridas essay «Tympan», som spiller på øret og trommehinnen.

I avhandlingen lanseres det et nytt teoretisk begrep om audio-akustiske metaforer, basert på musikkens audio-akustiske kvaliteter. De audio-akustiske kvalitetene, som spiller på forholdet mellom lyd og lytting, viser til et felles medialt grunnlag for musikk og språk. Dette grunnlaget åpner opp et alternativt utgangspunkt for å forstå forholdet mellom de to uttrykksformene. Ved å endre innfallsvinkelen til relasjonene mellom musikk og språk fra et felles meningsbegrep til et felles medialt aspekt, bidrar avhandlingen med et nytt teoretisk begrep, musikkens og språkets audio-akustiske materialitet og et nytt teoretisk grep, å lytte til musikk og språk ut fra en felles sensorisk medialitet fremfor en felles semantikk. Det demonstreres gjennom nærlesningene av tekster som lar oss høre musikalitet, også i teorien.

Personalia

Vibeke Andrea Tellmann (1972) er opprinnelig fra Tønsberg. Hun har bakgrunn fra musikkstudier ved Griegakademiet og hovedfag i filosofi fra Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, Universitetet i Bergen, der hun også har vært ansatt som NFR-stipendiat. Hun arbeider i dag som universitetslektor i filosofi samme sted.