Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme i middelalderen

Avhandlingen viser at Stavanger bispedømme synes organisert med et utvidet sentrumsnivå og to regionale sentre. Bispedømmet hadde et naturlig sentrum i bispesetet i Stavanger. Biskopen hadde der sine nærmeste medhjelpere i kannikene ved domkirken, men han hadde også et nærområde der prester kombinerte sitt lokale embete med å være kannik. Slik ble det et utvidet sentrumsnivå i bispedømmet.

De to regionale sentrene var Vanse helt i sør og Øyestad lengst i øst. Sentrene blir synlige i kildematerialet i siste halvdel av 1200-tallet, da var lokale prester der også kanniker, og proster var knyttet til stedet. Biskopen synes å videreutvikle Vanse og Øyestad og opprettholdt stedene som viktige knutepunkt i bispedømmets organisasjon ut middelalderen. Stavanger bispedømme var dermed noe annerledes enn øvrige bispedømmer i kirkeprovinsen, der organisasjonen var bygd ut med enda flere kirkesteder som hadde regionale funksjoner.

Stavanger bispedømme ble opprettet som det fjerde av landets bispedømmer i middelalderen, ved en deling av det store og eldre Bergen bispedømme, ca. 1125. Området dekket dagens fylker Aust- og Vest-Agder og Rogaland, foruten innlandsområdene Valdres og Hallingdal. Bispedømmet var dermed todelt. Den geografiske sammensetningen ga biskopen en ekstra utfordring med å ivareta forvaltning og fellesskap, og ha overoppsyn med de om lag 150 sogn bispedømmet rommet.

Avhandlingen viser hvordan forholdet mellom bispesetet og de lokale kirkestedene var. Ulike virkemidler var tilgjengelig i denne kontakten. Biskopen kunne la lokale presteembeter kombineres med å være kannik, ha en prost med ansvar for flere sogn ute i distriktet, og jevnlig visitere lokale steder. Avhandlingen legger også vekt på sjelegaver. Kirken ba for alle kristnes sjeler, men folk ga likevel gaver for å bli en del av høyere åndelige fellesskap, og få egne bønner og messer for sin sjel. Møtet mellom det denne- og det hinsidige, mellom folk og kirke, var også en viktig del av kirkeorganisasjonen.

Personalia:

Hilde Inntjore (f. 1967) har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgaven var en studie av Nonneseter kloster i Oslo i middelalderen, med en analyse av dets religiøse, sosiale og økonomiske funksjoner. Ph.d-prosjektet har vært et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Agder (UiA). Arbeidet ved UiB er gjennomført ved Senter for middelalderstudier (CMS), veiledet av professor Sverre Bagge, og ved UiA ved Institutt for religion, filosofi og historie.