Fedres samhandling med ettåringer

Både tid til samvær og kvalitet i samhandlingen har betydning når man skal forstå fedres rolle i barns sosiale utvikling. Dette er avhandlingens viktigste budskap. Fedre i Norge oppmuntres til å tilbringe tid med barna sine det første leveåret gjennom fødselspermisjon med egen fedrekvote, for blant annet å styrke forholdet mellom far og barn. Forskning om tidlig samhandling har tradisjonelt sett omhandlet forholdet mellom mor og barn. Målet med doktorgradsarbeidet har vært å framskaffe kunnskap om tidlig samhandling mellom far og barn gjennom å studere spørsmål knyttet til fedres observerte atferd i samspill med sine ettåringer. Data er hentet fra den norske studien Barns sosiale utvikling i regi av Atferdssenteret, der 1157 barn følges fra seks måneders alder.

I avhandlingen undersøkte Nordahl om det er forskjeller mellom fedres og mødres observerte samhandling med barna, og om dette isåfall avhenger av barnas kjønn. Fedre med gutter var mer positivt engasjerte i samhandlingen enn de med jenter, og også mer positivt engasjerte enn mødre med gutter. Jentene var imidlertid mer positivt engasjerte med begge foreldrene enn det guttene var.

Avhandlingen tar videre for seg fedrenes tidsbruk hjemme med barnet det første året, deres atferd under den observerte samhandlingen, og hvorvidt disse forholdene har sammenheng med barnas senere atferd og sosiale kompetanse. Barn som hadde vært lengre tid hjemme med fedre som både var sensitive og lite negative viste seg å ha mindre utagerende atferd som toåringer. De som derimot hadde vært lengre hjemme med mer negative fedre hadde dårligere sosial kompetanse som treåringer.

Avslutningsvis fant Nordahl at mer sensitive samspillsmønstre mellom fedre og ettåringer var forbundet med høy aktivitet og god konsentrasjon blant barna. Mindre sensitive og mer negative samspillsmønstre hadde derimot sammenheng med dårligere kommunikasjonsferdigheter hos barna og at fedrene hadde lavere utdanning.  

Personalia:

Kristin Berg Nordahl er utdannet sosionom (1986) og master i sosialt arbeid (2007) fra Høyskolen i Bodø. Hun har tidligere arbeidet med vanskeligstilte barn og familier, og er nå ansatt ved Atferdssenteret i Oslo, der hun blant annet har hatt ansvaret for utvikling og gjennomføring av observasjonsmetodikk for studien Barns sosiale utvikling. Hovedveiledere har vært forsker dosent Harald Janson og forsker PhD Henrik Daae Zachrisson (Atferdssenteret) og biveileder professor Terje Manger (UiB).