Hjem

Nye doktorgrader

Akutt hjerteinfarkt: hyppighet og nasjonale trender

Gerhard Sulo disputerer onsdag 2. juli 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Acute myocardial infarction: predictors and nationwide trends in ocurrence ”.

Akutt hjerteinfarkt er en alvorlig sykdom med høy dødelighet. Mange av de som overlever, får varige mén. Hvert år får 15.000-16.000 personer over 25 år i Norge sitt første hjerteinfarkt. Vår studie er den første i Norge som har studert trender over tid i forekomsten og hyppigheten av hjerteinfarkt. Studien inkluderer data fra 1994-2009, og er en del av et større forskningsprosjekt som heter “Cardiovascular Disease in Norway 1994-2009” (CVDNOR).

Vi fant at hyppigheten av første gangs hjerteinfarkt sank med 24 prosent fra 2001 til 2009. For alle hjerteinfarkt samlet sank hyppigheten med 2 prosent per år i samme periode.

Blant dem som overlevde sitt første hjerteinfarkt, sank risikoen for å få et nytt infarkt med 3-4 prosent per år i samme periode. Disse positive endringene ble observert blant både kvinner og menn, men kun blant de som var over 45 år. Blant de som var yngre økte innleggelsesratene for hjerteinfarkt fra 2001-2009 med 11 prosent. Det er uklart hvorfor de yngste ikke hadde samme positive utvikling i hjerteinfarktratene som de eldste.

Avhandlingen inkluderer også analyser av data fra Helseundersøkelsen i Hordaland 1997-99 (HUSK), der vi studerte to indikatorer for inflammasjon; neopterin og kynurenine-tryptophan ratio (KTR) i forhold til senere utvikling av hjerteinfarkt. I løpet av en oppfølgingsperiode på 8 år fant vi at høyere nivåer av disse to markørene var assosiert med økt risiko for koronar hjertesykdom blant de som var 70-74 år når de deltok i HUSK, og som ikke hadde hatt tidligere hjertesykdom.

 

Personalia

Gerhard Sulo (f 1974) er utdannet lege med spesialisering i kardiologi fra Tirana, Albania. Han flyttet til Bergen i 2011 og har vært ph.d.-student ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Han har hatt doktorgradsstipend fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, og arbeidet er utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Veiledere har vært professorene Grethe Tell, Stein Emil Vollset og Ottar Nygård.