Hjem

Nye doktorgrader

Ny doktorgrad

Tidlig livserfaring og hjernefunksjon

Jelena Mrdalj disputerer tirsdag 9. desember 2014 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”The early life condition. Importance for sleep, circadian rhythmicity, behaviour and response to later life challenges”.

Erfaringer tidlig i livet kan ha betydning for hvordan vi fungerer i voksen alder. Informasjonen for normal utvikling av hjernen, og de prosesser den styrer, ligger i genene våre, men i tillegg har stimuli fra omgivelsene en viktig påvirkning.

Mrdalj har benyttet en maternal (mors-) separasjonsmodell hos rotte og har sett på hvilke konsekvenser ulike oppvekstbetingelser har for hjerneaktivitet, søvn, døgnrytme, adferd og respons på kronisk milde belastninger senere i livet. Avkom med konstant tilstedeværelse av mor og avkom som opplevde daglig separasjon fra mor enten i en kort eller lengre periode i løpet av de to første uker etter fødsel, ble sammenlignet.

Sammenlignet med kortvarige separasjoner, endret langvarige maternale separasjoner hjerneaktiviteten under søvn og våkenhet, og det var færre langsomme bølger under den dype, restituerende søvnen. Milde belastninger over fire uker i voksen alder førte til mindre utforskende adferd og en sterk reduksjon i kroppstemperatur. Ikke alle avkommene viste like store endringer. Studien viste at aktiv omsorg fra mor etter langvarige separasjoner virker beskyttende mot fysiologiske endringer i kroppstemperaturen.

Konstant tilstedeværelse av mor reduserte avkommenes utforskende adferd som voksne og økte sensitiviteten til skvetterespons, sammenlignet med avkom som opplevde korte eller langvarige separasjoner. Milde belastinger som voksen virket positivt ved at de ble mer utforskende og reagerte mindre på skvetteresponsen.

Avkom som opplevde kortvarige maternale separasjoner viste altså en sterkere hjerneaktivitet under søvn og våkenhet, en mer utforskende adferd og en bedre skvetterespons. Milde belastninger som voksen ga kun en kortvarig reduksjon i kroppstemperatur og økte avkommenes utforskende adferd.

Disse funnene viser at korte separasjoner fra mor kan representere viktig stimuli for utvikling av hjernefunksjonen. Dette kan gi innblikk i hvilke mekanismer ved reguleringen av søvn, døgnrytme og stress som kan bli påvirket av tidlige livserfaringer.

 

Personalia:

Jelena Mrdalj (f.1981) kommer opprinnelig fra Kroatia. Hun fullførte mastergrad i humanfysiologi ved Universitetet i Bergen i 2006. Doktorgradsarbeidet utgår fra Institutt for biologisk og medisinsk psykologi og er finansiert av Norges Forskningsråd og Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer – SOVno. Hovedveileder er førsteamanuensis Janne Grønli og medveiledere er professor Ståle Pallesen og professor Robert Murison.