Krig og etnisitet på grensen mellom Egypt og Nubia

Avhandlingen demonstrerer at krig var periodisk en skjebnesvanger form for kontakt mellom folk i Nubia og Egypt i løpet av det 4. årtusen før vår tidsregning (FVT). Den første krigen begynte ca. 3600 FVT, da en gruppe krigere fra den sørligste byen i Egypt angrep den lokale befolkningen i Nubia med steinkøller. Dette førte til flere dødsfall, og nubierne flyktet sørover. En av de sosiale konsekvensene av volden, var at befolkningen i Nubia definerte seg som en etnisk gruppe som var forskjellig fra befolkningen i Egypt. Arkeologisk vises dette som fremveksten av en kultur som kalles «A-gruppen». Krigshandlingene endte med etableringen av en etnisk grense mellom egypterne og A-gruppen. De neste århundrene strukturerte denne grensen samhandlingen mellom de to folkene, og det var utstrakt handel og kontakt mellom dem. Den andre krigen startet ca. 3100 FVT da Egypt var blitt en stat. Krigshandlingene førte denne gangen til at samfunnsorganisasjonen til A-gruppen kollapset, og befolkningen ble drept, tatt som slaver, flyktet, eller levde på eksistensminimum i Nubia. Både fremveksten av A-gruppens samfunn og dets sammenbrudd var dermed forårsaket av krig med Egypt.

Bruken av krig som perspektiv er banebrytende innenfor forskningen på forholdet mellom Egypt og Nubia. Tolkningene og den historiske rekonstruksjonen er basert på en analyse av våpenfunn i graver, og vold som dødsårsak, kombinert med god kunnskap om perioden. En annen nyvinning er diskusjonen om hvordan ulik politisk organisasjon påvirket forholdet mellom de to folkene: Egypterne var innbyggere i et samfunn med sentralisert politisk organisasjon som utviklet seg til en stat, mens befolkningen i Nubia var organisert i klaner – først uten ledere og senere med flere likestilte høvdinger.

Krig ser ut til å være et gjentagende fenomen på den sørlige grensen av Egypt, og den viktigste årsaken var at Nubia var lokalisert i randsonen av en fremvoksende stat som både ville utnytte Nubias naturressurser og hindre den politiske utviklingen der.

Personalia:

Henriette Hafsaas-Tsakos (f. 1977) har studert arkeologi, antropologi og egyptologi ved Universitetet i Bergen. Hovedfagsoppgaven fra 2003 handlet om kvegholdere i en flerkulturell kontekst i Nubia i perioden mellom 2500 og 1500 FVT. Hun har en omfattende publikasjonsliste og har allsidig erfaring fra arkeologisk feltarbeid i Norge, Sudan og Palestina. Sammen med Alexandros Tsakos forsker hun nå på en middelaldersk katedral i Sudan. Hun er også engasjert i etiske dilemma for arkeologer.