Hjem
Nye doktorgrader
ny doktorgrad

Høy mestringsevne gir større sjanse for livsstilsendring

Vegard Nilsen disputerer tirsdag 24. november 2015 for ph.d-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: ”Lifestyle intervention in patients at risk of type 2 diabetes”.

Hovedinnhold

Studien viser at personer med økt risiko for type 2-diabetes har størst sannsynlighet for en vellykket livsstilsendring dersom de har høy mestringsevne. Det anbefales at fastleger og sykehus begynner å måle denne egenskapen hos sine pasienter. Ikke for at de med lav mestringsevne skal nektes en behandling som i stor grad ikke virker, men fordi helsepersonell da får mer erfaring med hvilke tiltak som kan virke positivt for denne gruppen.

I studien, som er utført ved Sørlandet sykehus Kristiansand, ble 213 personer med økt risiko for type 2-diabetes fulgt i 18 måneder. De ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk kun legekonsultasjoner, mens de andre i tillegg fikk gruppebasert oppfølging av ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier. Det var ikke flere som lyktes med livsstilsendringer i gruppen som fikk ekstra oppfølging av et tverrfaglig team. Studien bekrefter at livsstilsendring hos voksne mennesker kan være krevende. Tidligere studier har vist at et moderat vekttap på kun fem prosent, kombinert med små økninger i fysisk aktivitet, reduserer diabetesforekomsten med hele 58 prosent hos risikopersoner. Mens kun 26 av de 213 personene oppnådde disse to hovedkriteriene, klarte hele 9 av 10 å få til én livsstilsendring av klinisk betydning.

Hele 90 prosent av deltakerne hadde fedme, gjennomsnittlig BMI var 37. Over halvparten var i svært dårlig eller dårlig fysisk form og hadde et helseskadelig kosthold ved oppstart. Blant den tredelen av deltakerne med lavest mestringsscore var det kun tre prosent som hadde suksess med livsstilsendring. Blant den tredelen med høyest mestringsscore, var suksessraten på 44 prosent.

Personalia:

Vegard Nilsen kommer fra Kristiansand, har tidligere jobbet som overlege ved medisinsk klinikk i Sørlandet sykehus Kristiansand (SSK). Han er nå kommuneoverlege i Søgne kommune. Prosjektet er utført på medisinsk avdeling SSK med professor Frode Gallefoss som hovedveileder (SSK og UiB), med førsteamanuensis Gudrun Rohde (SSK og UiA) og professor Per Bakke (UiB) som biveiledere. Arbeidet utgår fra Klinisk institutt 2 ved Universitetet i Bergen.