Synsproblemer etter hjerneinfarkt

Mange pasienter med hjerneinfarkt får problemer med synet. Synsvanskene deres kan arte seg på mange måter. De vanligste plagene er at deler av synsfeltet blir borte (hemianopsi) og/eller dobbeltsyn.  Akutt behandling med blodproppløsende medisin (trombolyse) bidrar til å minske omfanget av synsvansker etter hjerneinfarkt. Nasjonale retningslinjer anbefaler at synsproblemer utredes av øyelege med synsfeltkartlegging. Synsfunksjonen kan trenes opp igjen under veiledning av synspedagog på samme måte som fysioterapeuter bidrar til å trene opp igjen førlighet.

I doktorgradsarbeidet sitt viser Sand at synsproblemer etter hjerneinfarkt medfører dårligere funksjon, dårligere livskvalitet, og mer depresjon, angst og fatigue sammenliknet med pasienter med hjerneinfarkt uten synsvansker. Arbeidet viser også at synsfeltutfall er assosiert med økt dødelighet, selv for pasienter som har et mildt hjerneinfarkt, noe som tidligere ikke er vist. Til tross for denne alvorlige prognosen, har det vært lite oppmerksomhet rundt  behandling, utredning og oppfølging av pasienter med synsvansker etter hjerneinfarkt. Sand viser at kun halvparten så mange pasienter med infarkt i bakre del av hjernen får blodproppløsende akuttbehandling (trombolyse) sammenlignet med pasienter som får sitt hjerneinfarkt i fremre del av hjernen. Og videre at kun 1/10 pasienter får utredning hos øyelege og kun 1/50 henvises til synstrening hos synspedagog. Data fra hjerneslagregisteret ved Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus (NORSTROKE) er benyttet.

Personalia:

Kristin Modalsli Sand (1982) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (2012). Hun har vært tilknyttet Klinisk institutt 1, UiB, siden 2009, først som forskerlinjestudent, deretter som stipendiat (2012-2016). Forskningsprosjektet utgår fra Senter for Nevrovaskulære Sykdommer, Haukeland Universitetssykehus. Hovedveileder: Overlege PhD Jana Midelfart Hoff. Biveiledere: Professor Lars Thomassen, Professor Halvor Næss, Professor Ulrike Waje-Andreassen.