Nyttige små hjelpere, bakterier fra dyphavet kan gjøre norsk industri grønnere

Rundt varme kilder langs den arktiske midthavsryggen dannes det skorsteinstrukturer, også kalt ”Black smokers”. Disse spyr ut 320 grader varmt mineralrikt vann.  Her finnes det ikke sollys og bakteriene livnærer seg på kjemiske forbindelser som hydrogengass, hydrogensulfid og metan som stammer fra jordens indre. Til tross for disse ekstreme levevilkårene ser man et yrende liv av bakterier og dyr med en unik toleranse for slike forhold. Denne toleransen gjenspeiles i deres egenskaper og proteiner.

Marin bioprospektering dreier seg om innsamling av materiale fra havet for videre kategorisering og analyse til forskning og utvikling. Det biologiske mangfoldet funnet i de varme kildene langs den arktiske midthavsryggen representerer unike og mulige verdifulle norske biologiske ressurser. Dette kan være bakteriene selv eller noen av deres spesielle proteiner, kalt enzymer. Enzymer benyttes mer og mer i samfunnet vårt i dag i blant annet i vaskemidler, i molekylærbiologi, bioteknologi og bioraffeneri. De er miljøvennlige, effektive og kan katalysere prosesser som ikke utføres rent kjemisk.

I denne doktoravhandlingen er det blitt studert amylaser. Dette er enzymer som kan redusere stivelse. Amylaser er derfor spesielt anvendbare i bakervarer, i papir - og tekstilindustrien, i næringsmiddelindustrien og for å produsere bioetanol.

Nye bakterier som kan vokse på stivelse som næringsstoff er blitt funnet. Arvestoffet, det vil si den genetiske informasjonen (DNAet) til disse bakteriene, har blitt avdekket ved bruk av nye og moderne DNA-sekvenseringsmetoder og flere nye amylaser er blitt identifisert. Det er også blitt avdekket en rekke andre enzymer av industriell relevans. Disse resultatene viser at varme kilder langs den arktiske midthavsryggen er en kilde til nye enzymer. Sist men ikke minst er det framkommet ny og grunnleggende informasjon om hvordan bakterier tilpasser seg livet i varme kilder på dyphavet og hvordan de samhandler.

Personalia:

Juliane Wissuw, ble født 4. Oktober 1984 i Neubrandenburg, Tyskland. Fra 2005 til 2010 studerte hun biologi ved Ernst-Moritz-Arndt Universitetet i Greifswald, Tyskland, der hun i 2010 fullførte graden Diplom Biologin som tilsvarer en mastergrad. Etter Diplom Biologin jobbet hun som forskningsassistent ved Interfaculty Institute of Genetic and Functional Genomic Research i Greifswald, før hun i juli 2012 flyttet til Norge og startet ph-d.-graden ved Senter for Geobiologi, Universitetet i Bergen.