Evaluering 1994

Evaluering av Seksjon for språk og kommunikasjon:
Studiemodellen for ett-årig praktisk pedagogisk utdanning

ORIENTATIONS:

Datastøttet læring i fremmedspråk

FRANSK SOM FREMMEDSPRÅK ET STUDIEKVALITETSPROSJEKT VED IPP.

En kort innføring i "Orientations"

Prosjektet Orientations tar sikte på å integrere prototyputvikling innen multimedia, styrt praksis og evalueringspraksis som et ledd i studiekvalitetsarbeidet blant språkstudenter.

Moderne multimedia, navigasjon i fremmedspråklige informasjons-kilder på det globale datanettverket (Internet) såvel som andre informasjonsteknologiske løsninger anvendes for å utvide studentenes lærings-og språkbruksrom.

Et hovedmål for Orientations er å utvikle en undervisningsmodell med en integrert filosofi for teknologibruk, gruppeorganisering og didaktisk stil. Moderne språkdidaktisk tenkning og moderne lingvistisk tilnærming til språkbegrepet utgjør den vitenskapelige basis for forsøksprosjektet.

Prosjektets målgruppe er studenter i fransk ved Det historisk-filosofiske fakultet og studenter ved Seksjon for Språk og Kommunikasjon, IPP

Samarbeidspartnere og organisasjonsform

Prosjektet "Orientations" er organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for Språk og Kommunikasjon ved Institutt for praktisk pedagogikk og Fransk Seksjon ved Romansk Institutt, Det historisk-filosofiske fakultet.

"Orientations" et av de få aktive samarbeidsprosjekter mellom et faginstitutt ved UiB og et fagmiljø ved IPP, som angår læremiddelutvikling, forsøksundervisning og fagdidaktikk.

Finansiering

Prosjektet er samfinansiert av KUD og UiB og inngår i studiekvalitets-arbeidet ved Universitetet i Bergen. Til prosjektet er det bevilget lønnsmidler for en prosjektlederstilling ved IPP og budsjettsmidler til drift og investeringer

Studiekvalitet

. Involverte medarbeidere og deltakere i prosjektet er blitt konfrontert med ulike forståelser av studiekvalitetsbegrepet.

Forståelsen av hva studiekvalitet innebærer har vist seg å variere sterkt hos de ulike involverte miljøer. Slike forskjellige oppfatninger av hva som utgjør en bedring av studiekvaliteten for en gitt studentgruppe har forårsaket ulike forventninger til hvilken rolle prosjektet Orientations bør spille:

- en ren instrumentell rolle, hvor faginstituttene definerer sin studiekvalitetsforståelse utfra en blanding av formelle kriterier( for eks. pensumliste, fagplan) og mindre formelle kriterier (rådende språkforståelse i miljøet, grammatikkorientering, kulturforståelse, generelle antagelser om studentenes "nivå" etc.)?

- eller en pilotrolle, hvor alternative undervisningsformer utprøves, forbedres og integreres i studieopplegget?

- en ren (re)produktiv rolle, hvor universitetet eller fakultetene ønsker tiltak som innenfor en begrenset tidshorisont fører til en markert bedring i gjennomstrømning og nivåheving innenfor språkfag?

En mer detaljert gjennomgang av begrepet studiekvalitet er derfor nødvendig for å belyse filosofien bak forsøksundervisningsopplegget:

Kvalitet fra administrativt synspunkt:

Fra universitetsadministrasjonens side og departementet er studie-kvalitetstiltak ved Universitetene i all vesentlighet blitt begrunnet med ønsket om å oppnå bedre studiegjennomstrømning knyttet til normert studietid, og ikke utfra språkfagenes eller språkdidaktikkens grunnforståelse av språklæringsprosessen Evt. bedring av eksamensresultater er gjentatte ganger blitt beskrevet og foreskrevet som en viktig markør for oppnådd forbedring. Utfra en slik rationale er det ved flere anledninger ytret ønske om effektmålinger som ville gitt den fagadministrative ledelsen et empirisk grunnlag for å planlegge det videre arbeidet med studiekvalitetsforbedring. Modellen for evaluering av et slikt utformet kvalitetsbegrep, lar seg inspirere av analoge modeller innen klinisk medisinsk forskning hvor man foretar behandlings-effektmålinger ved å studere kontrasten mellom grupper som ikke er blitt underkastet en prøvebehandling og en prøvegruppe som er blitt underkastet testbehandlingen. Administrasjons ønske om evalueringsoversikter kan sies å være legitime. Det problematiske har imidlertidig vært at administrasjon og departement vanligvis har brukt ordet evaluering oftest som synonym for effektmåling og kvalitetssikring ,en forståelse som i liten grad dekker forståelsen av fagtermen i pedagogisk og fagdidaktisk tradisjon.

Kvalitet fra språkfaginstituttenes synspunkt.

Språkfaginstituttene har tradisjonelt tatt utgangspunkt i studieplanen og pensumlistene, når begrepene undervisningskvalitet, og subsidiært studiekvalitet er blitt tatt i bruk. Derimot har konkret utformede språkkompetanse og -produksjonsmål sjelden vært tatt i bruk som grunnlag for eksamensevaluering og pedagogisk planlegging ved språkfaginstituttene.

Derfor er målsettingene i de fleste studieplaner ved språkfag-instituttene formulert i nokså generelle vendinger hva "språkkompetanse", "kommunikativ kompetanse" og "kulturkontakt" angår. Språkfaginstituttene tradisjonelt har hatt en tendens til å alternere mellom a) en fagadministrativt preget forståelse av studiekvalitet knyttet til eksamensresultater og gjennomstrømning og b) en mer språkvitenskapelig forståelse knyttet til oppøving av en kommunikativ kompetanse og språkbrukforståelse hos studentene.

Fortsatt er begrepet studiekvalitet i altfor ensidig grad preget av ønsket om å stimulere studenters produksjon av tradisjonelle skriftlige produkter (essay, tekstkommentarer, oversettelser) som i all vesentlig innbyr til kunnskapsreproduksjon. I langt mindre grad har språkinstituttene forsøkt å bygge opp et studiekvalitetsmiljø knyttet til oppøving av kommunikativ kompetanse, ved å sette studentene i konkrete autentiske kommunikative situasjoner. Arbeidet med språklaboppbygning, konversasjonsgrupper o.l. har bidratt til å moderere landskapet, men har ikke resultert i kvalitative endringer.

Kvalitet fra fremmedspråkdidaktisk synspunkt.

Fra fagdidaktisk og pedagogisk synspunkt er begrepet studiekvalitet blitt oppfattet som et mer komplekst, sammensatt felt idet man har lagt vekt på flere kvalitative aspekter og innfallsvinkler på læringsprosessen enn fagadministrative planer og språkfaginstituttenes hevdvunne praksis synes å forutsette.

Den metodiske vekten som moderne fremmedspråkpedagogikk legger på den lærendes egne målsettinger og strategier som redskap til å oppnå kommunikativ kompetanse, dominerer debatten om læringsprosess og studiekvalitet. Resultatmålinger og ytelsesbedømmelser tenkes derfor i tett tilknytning til denne elevsentrerte modellen. Sammenhengen mellom moderne lingvistisk syn på generell språkproduktivitet og språkbruk, den moderne fremmedspråkdidaktikkens syn på språktilegnelse på den andre siden, innbyr til konkretiseringer av kvalitetsbegrepet hvor gruppeorganisering, teknologibruk, "lærerrolle" ses utfra språkproduktivitet- og språktilegnelsessynspunkt. Studiekvalitet for studentene ved Seksjon for Språk og Kommunikasjon er blitt utviklet med basis i en slik språkdidaktisk grunnforståelse.

Kvalitet fra menneskeressurssynspunkt.

Utover et strengt språkdidaktiske fagsyn inngår i kvalitetsbegrepet aspekter av selvstyring: oppnådd studiekvalitet defineres da som oppnåelse av kontroll/styring over egen læringsprosess og bedre forståelse og dermed valg av læringsstrategier.

Prosjektet Orientations har derfor valgt å legge til grunn en studiekvalitetsforståelse eksplisitt knyttet til språkdidaktiske grunnforståelse. En slik forståelse har bl.a. betydd at man under forsøksvirksomheten har viet kroniske språkproblemer (feilmønster som gjentar seg) stor oppmerksomhet. Tilnærminger til systematisk problemløsning er blitt utviklet.

Spørsmål

Denne gjennomgang av ulike kvalitetsforståelser har brakt forgrunnen nye problemstillinger som hittil ikke er blitt gjort eksplisitte:

Viktige målsettinger: selvstyrt undervisning versus sterkt strukturert opplegg.

Didaktiske mål for Orientations

Multimedia og teknologibruk

To syn på multimedia og hypertekst

Tradisjonelt har prosjekter innenfor datastøttet læring vært ensidig produktrettet og benyttet seg av primitive behavioristisk-mekaniske virkemidler innenfor språkøvelser (drillprogrammer). En alternativ tilnærming til teknologibruk i didaktisk sammenheng er den som tar utgangspunkt i den lærendes bruk av teknologien.

Menneskesentrert teknologibruk .

Orientations har valgt å nedtone produktorienteringen og utfra en didaktisk tenkning skissert ovenfor tenkt student/elevsentrert. Multimedia, hypertekst og andre spåkutvidende medier og representasjonssystemer er blitt integrert i opplegget for å observere og analysere hvordan studenter tar i bruk teknologien i sin egen læring.

Viktige spørsmål.

Evaluering og empirisikring

Det er fremskaffet evalueringsmaterial som muliggjør en evaluering av læringsprossessen med kvalitative og kvantitative metoder.

Ca. 25% av undervisningen i 1992 og 1993 er blitt filmet med videokamera.

Skriftlige og digitale elevarbeider er blitt tatt vare på(tekst,tale og video)

Kvalitativ: Elevene har skrevet en omfattende selvevaluering (ca. 10 sider hver) som tar opp deres sosiokulturelle forutsetninger, språksyn, opplevelse av forsøksundervisning, fremtidig studieteknikk og gruppeprossesser.

Følgende evalueringstyper er blitt tatt i bruk:

- Egenevaluering i fritekst

- Kollektiv evaluering

- Produktevaluering

- intervju

Kvantitativ: Svar materialet er nå under koding for å underkastes en multippel korrespondanseanalyse.

All språklig produksjon (munntlig, skriftlig og videopptak) har inngått i en database. Håndskrevne arbeider blir tatt vare og vurdert sammen med øvrig materiale.

FASE 1 arbeidet vår 1993 har f. eks. avdekket:

Klare arbeidsstilforskjeller blant forsøksgruppedeltagerne.

Muligheter for å arbeide med studentenes kommunikative kompetanse og språklæringsforståelse.

Klare sosiokulturelle skillelinjer

FASE 2-arbeidet i 1994 har avdekket:

Problemområder i grensefeltet mentale forestillinger om språk vs. språkproduskjon, og nye innsikter om studentenes holdning til og bruk av morsmålbruk i fremmedspråklæring.

Videreføring av evalueringsarbeid.

Vi ønsker å gjennomføre en komparativ undersøkelse av studenters og elevers sosiokulturelle forutsetninger for språklæring som en oppfølging dette arbeidet. Undersøkelsesmetodikken blir i hovedsak inspirert av sosiologen Pierre Bourdieus teser om sosiokulturelle og symbolske forskjeller. Kontakter er allerede tatt med Centre de Sociologie de l'Education et de la Culture, Maison des Sciences de l'Homme, Paris med tanke på kontrastive studier.

For å forbedre og presisere vår evalueringsmetodikk ønsker vi å opprette kontakt med andre institusjoner ved UiB (Inst.for Psykometri, LOS-sentret) og utenlands (vi har allerede drøftet samarbeidsmuligheter med Prof. Donald Broady, Högskolan för Lärarutbildning ) foruten allerede etablerte kontakter ved CRAPEL, Nancy, IUFM Poitiers, IUFM Lyon, Danmarks Lærerhøjskole og SLS, UiO i forbindelse med ERASMUS-samarbeid.

Fysiske arbeidsbetingelser

Maskinpark og utrustning

Prosjektet har anskaffet en maskinpark som ikke begrenser seg til én brukstype, men åpner for et multifunksjonslaboratorium.

Utstyret anvendes som et multimediaverksted hvor våre studenter kan tilrettelegge undervisningsmateriell og utføre prosjektarbeider.

Et sted for styrt praksis hvor seksjonen i samarbeid med øvingslærere i videregående skole tilbyr IPP-studentene muligheter for å være med på undervisningsverksteder med prøveklasser (8-12 elever). Slike praksissituasjoner kan studentene bruke som empirisk grunnlag for sin semesteroppgaveskriving.

Språklaboratorium , dog et moderne digitalt språklaboratorium.Fjernundervisning- og fjernveiledning over nettverket og telefonnettet er en fremtidig utvidelsesmulighet og applikasjonsområde. Informasjonsteknologiske løsning er blitt "telekommunikasjonsdyktig" mot høyhastighetsnettverk og telefoni.

Romarkitektur

Multimediaspråklaboratoriet ved IPP er blitt innredet opp for å lette en fleksibel gruppeorgnisering

Internasjonalt samarbeid

Vesentlig arbeidsredskap innen faget fremmedspråk og kulturkontakt. Den fagdidaktiske idéen om "oppøving av kulturellkompetanse" påkrever en innsats overfor utenlandske søsterinstitusjoner

Samkjøring Erasmus DSL kontaktbettverk

Dette forsøksarbeidet er derfor blitt integrert i vår utvikling av et ERASMUS ICP-nettverk (Bergen/IPP, SLSS/OSLO, Danmarks Lærerhøjskole, Nancy, Poitiers, Lyon, Faro/Portugal, La Laguna/Teneriffe) om "Fremmedspråklæring og multimedia". Seksjon for Språkog Kommunikasjon koordinerer dette nettverket.

IPP tilbyr nå styrt praksis innen dette feltet som en del av det stedlige tilbudet innen Joint Curriculum Development.

Valg av samarbeidspartnere er blitt foretatt utfra studiekvalitetshensyn og forsknings-og utviklingserfaring i språkdidaktisk sammenheng.

Samarbeid med India:

Prosjektet har søkt forskningsutvalget ved IPP om å knytte en indisk språkdidaktiker fra Indira Gandhi Open University, New Dehli til seksjonen og prosjektet som gjesteforsker i en to års periode. Den tiltenkte gjesteforskeren er spesialist på fossiliseringssyndromet i språklæring og arbeider med DSL -modeller i tilknytning til denne problemstillingen.

Integrasjon fransk språkstudium - fagdidaktikk ved IPP

Vi ser kvalitative mangler ved studentene språkopplæring når de begynner ved IPP. Disse "manglene" er knyttet til sentrale punkter i moderne språkvitenskapelig og språkdidaktisk tenkning. Som regel har studentene et for lite presist faglig selvbilde og refleksjonsnivå, hva språktenkning angår. Problemene er knyttet bl.a til:

Orientations kan profileres som et tidligrekrutteringstiltak til fremmedspråkdidaktiske studier ved IPP. Ved å legge stor vekt på

mener vi å påvirke språkstudenter på et tidlig stadium og senere få studenter ved IPP med vesentlig bedre nivå fra språkdidaktisk synsvinkel.

Problemområder som er blitt berørt i forsøksundervisningen rører derfor følgende problemområder:

utførlig behandlet.

Andre viktige erfaringer

Vurdering av internorganisering.

Idealmodellen for Orientations har vært fra 1992 en modell basert på kollegial arbeidsdeling og utvikling av delprosjekter hvor ansatte ved seksjonen kunne komplettere og utvide perspektivet. Knappe ressurser og forskningspemisjoner har ført til at seksjoner har måttet inngå kompromisser i forhold til idealmodellen.

Vurdering av samarbeid med Romansk institutt

Forholdet har utviklet seg svært positivt . Det er god faglig kommunikasjon mellom prosjketet Orientations og ledelsen ved fransk seksjon. Prosjektleder for Orientations vil legge fram evalueringen av studentarbeidet på et instituttseminar ved Fransk seksjon høst 1994.

Allikevel er ingen organisatorisk tiltak gjennomført ved Romansk institutt for å oppnå integrering av datastøttet læring til tross for svært gode evalueringer fra deltagere. Instituttseminaret høst 1994 ved Romansk Institutt vil muligens være detrette tidspunktet for å avklare dette punktet.

Uten forpliktende integrasjon i fagplaner og timeplan, og budsjettmessig oppfølging fra HF vil dette prosjektet forbli et isolert tiltak med begrenset ettervirkning. Det haster derfor å initiere en diskusjon med språkfaginstituttene om mer forpliktende integrasjonsformer av DSL.