Bjarne Kvam

Stilling: stipendiat

Telefon: 55 58 96 09

E-post: Bjarne.Kvam@jur.uib.no

Besøksadresse: Magnus Lagabøtesplass 1

Internasjonal straffeprosess (se beskrivelse av PhD-prosjektet), Strafferett og straffeprosess, Menneskerettigheter, Rettshistorie

Født:	1958
Utdanning:	2007	Rettsvitenskap mastergrad
	1986	Sosialøkonomi grunnfag
	1979	Tømrer
Praksis:	2009-	Tiltrer som stipendiat ved juridisk fakultet, UiB
	1988-2008	Journalist Bergens Tidende
	1986-1987	Journalist Bergensavisen
	1977-1983	Tømrer

Publikasjoner i Cristin

• Norge og Schengen - et svekket samarbeid mot kriminalitet. Juridisk analyse av Norges tilknytning til EUs kriminalitatsbekjempende tiltak, med utgangspunkt i Schengen-avtalen. Oslo 2008. 190 sider.

• Etterforskende journalistikk. Lærebok i undersøkende journalistikk. Fredrikstad 1995.

• Tilfeldig gapestokk - pressens identifisering i kriminalsaker. En analyse av pressens identifiseringspraksis. I samarbeid med Lars Arve Røssland, Institutt for medievitenskap, UiB. Bergen 1998.

• Krimjournalisten. Lærebok i kriminaljournalistikk. Fredrikstad 2002.

PhD-avhandling under forskningsprosjektet "Internasjonalisering av strafferettspleien":

 

"Rettigheter, plikter og skranker ved informasjonsutveksling innen europeisk politisamarbeid"

 

Overordnede mål

 

Avhandlingens overordnede mål er å bidra til økt innsikt i og forståelse av de rettslige rammene for informasjonsutveksling innen det europeiske politisamarbeidet, hvilke rettslige skranker som begrenser informasjonssamarbeidet samt hvilke endringer som har skjedd de siste 20 årene når det gjelder balansering av sentrale hensyn bak reglene. Internasjonalisering av retten ved internasjonale avtalers innvirkning på norsk rett er et gjennomgående tema.

 

Hovedproblemstillinger

 

- Det gis en rettsdogmatisk fremstilling av sentrale regler innen de ulike formene for informasjonsutveksling som finnes i Europa. En gjennomgang av alle reglene i alle regelverk vil bli for omfattende, og det er ikke alle enkeltregler som har like stor interesse. Fra de ulike regelverkene vil jeg derfor velge ut regler som har særlig relevans for å belyse de overordnede målene med avhandlingen. De hensyn jeg konsentrerer meg om er hensynet til siktede, hensynet til personvern, hensynet til datasikkerhet og hensynet til suverenitet.

 

- Det undersøkes hvordan internasjonale regelverk om informasjonsutveksling er blitt implementert i Norge, og i Sverige, Danmark og Tyskland. Selv om reglene i internasjonale avtaler er de samme for alle statene, kan det tenkes å være ulikheter ved implementering. En analyse av likheter og ulikheter vil illustrere graden av interesse for/vilje til slikt internasjonalt samarbeid, og dessuten gi innsikt i fremmede staters rettssystemer.

 

- Det undersøkes hvordan balanseringen av sentrale hensyn har endret seg de siste 20 årene i Norge, Sverige, Danmark og Tyskland. Her vil det sannsynligvis være en parallellitet med disse statenes regelutvikling. Dersom balanseringen av hensynene har endret seg vil dette illustrere vektleggingen av for eksempel suverenitetsdogmet. Ulikheter statene imellom vil vise hvordan statene i ulik grad vektlegger de aktuelle hensynene.