Hjem
Ragnar Fjellands bilde

Ragnar Fjelland

Emeritus, Professor
  • E-postragnar.fjelland@uib.no
  • Besøksadresse
    Parkveien 9
    Ida Bloms hus
    5007 Bergen
  • Postadresse
    Postboks 7805
    5020 Bergen

Ragnar Fjelland (født 1947) er en norsk fysiker og filosof.

Han tok hovedfag i strukturfysikk ved NTH i 1972 og magistergrad i filosofi ved Universitetet i Tromsø i 1975. Han var i perioden 1979 - 1989 amanuensis og førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, Universitetet i Tromsø, og i perioden 1993 - 2014 professor i vitenskapsteori ved Senter for vitenskapsteori og Institutt for fysikk og teknologi, Universitetet i Bergen.

I perioden 1991 - 1999 var han medlem av Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT), og i perioden 2008 - 2016 var han medlem av Teknologirådet.

Han har vært gjesteforsker ved Universitetet i Konstanz, Tyskland, University Malaya, Kuala Lumpur, Malaysia, University of California, Berkeley, USA, University of Toronto, Toronto, Canada, og Max Planck instituttet for vitenskapshistorie, Berlin, Tyskland.

Han har skrevet en rekke faglige artikler, om emner fra kvantemekanikk til Goethes fargelære. Han har bidratt til flere artikkelsamlinger, og har utgitt flere bøker i vitenskaptori og om teknologi, miljø og etikk.

Førelesing om kunstig intelligens for Fusa senioruniversitet, 19.03.24

Førelesing om kunstig intelligens for Nordhordland Rotary Club 04.03.24, medieoppslag i Strilen 29.02.24: Rotary-sjefen har blokka full av KI-spørsmål.

Førelesing om kunstig intelligens ved Kvinnherad senioruniversitet, medieoppslag i Kvinnheringen: Kunstig intelligens blir tema på senioruniversitetet sitt neste møte, 01.02.24

Intervjua i saka Tviler på at etikken strekker til i KI-utviklingen i Magasinet Forskningsetikk, 04.12.23

– Også vitenskap kan bli fundamentalistisk. Debattinnlegg i Bergens tidende, 02.08.2021 (bak betalingsmur)

Teknologi som kaster seg på hjernebølgen. Intervju i Under Dusken, 01.10.2020

Frykt og beven - er kollektiv redsel for Covid-19 bra eller dårlig? Videoopptak av debatt i regi av Filosofisk Poliklinikk, der Fjelland var ein av gjestane. 04.11.2020

  • Vis forfatter(e) (2023). The Platonism of Modern Physical Science: Historical Roots and “Rational Reconstruction”. Foundations of Science.
  • Vis forfatter(e) (2022). Making Peace with Nature.
  • Vis forfatter(e) (2022). Making Peace with Nature.
  • Vis forfatter(e) (2021). Teaching Philosophy of Science to Science Students: An Alternative Approach. Studies in Philosophy and Education.
  • Vis forfatter(e) (2021). Det finnes både religiøs og vitenskapelig fundamentalisme. Bergens Tidende.
  • Vis forfatter(e) (2020). Why general artificial intelligence will not be realized. Humanities & Social Sciences Communications.
  • Vis forfatter(e) (2020). How to make peace with nature. 10 sider.
  • Vis forfatter(e) (2018). SSBs innvandrerregnskap holder ikke faglige mål. Minerva (nettutgaven).
  • Vis forfatter(e) (2018). Hva slags vitenskapsideal bør klimaforskningen bygge på? Energi og Klima : Norsk klimastiftelses nettmagasin.
  • Vis forfatter(e) (2018). Etiske og samfunnsmessige aspekter ved kunstig intelligens. 60-66. I:
    • Vis forfatter(e) (2018). Norges Tekniske Vitenskapsakademi Årbok 2017. .
  • Vis forfatter(e) (2017). Vitenskapelig usikkerhet som skalkeskjul for unnfallenhet? Et vitenskapsteoretisk perspektiv.
  • Vis forfatter(e) (2017). Reductionism, holism and emergence.
  • Vis forfatter(e) (2017). Kunstig intellingens - Overlater vi for mye til maskinene?
  • Vis forfatter(e) (2017). Klima og kunnskap: Usikkerhet kan brukes som påskudd for unnfallenhet. Energi og Klima : Norsk klimastiftelses nettmagasin.
  • Vis forfatter(e) (2017). Etiske og samfunnsmessige aspekter ved kunstig intelligens.
  • Vis forfatter(e) (2016). Å skape en virkelighet. Klassekampen. 12-13.
  • Vis forfatter(e) (2016). When laypeople are right and experts are wrong: Lessons from love canal. HYLE - International Journal for Philosophy of Chemistry. 105-125.
  • Vis forfatter(e) (2016). Fremdeles aktuell Anmeldelse av Audun Øfsti: Identifikasjon av fysiske og sosiale fenomener. Norsk Filosofisk tidsskrift. 38-44.
  • Vis forfatter(e) (2016). "Ny teknologi - til glede og bekymring?".
  • Vis forfatter(e) (2015). Plenty of room at the top. 13 sider.
  • Vis forfatter(e) (2015). Peter Kropotkin og ideen om hjensidig hjelp.
  • Vis forfatter(e) (2015). From Democratisation of Knowledge to Democratisation of Ignorance - and the Importance of Hermeneutics. 16 sider.
  • Vis forfatter(e) (2014). Uenighet og konflikt i Love Canal. Forskningsetikk. 14-15.
  • Vis forfatter(e) (2014). Tallmagi i oljedebatten. Klassekampen. 21-21.
  • Vis forfatter(e) (2014). Mer enn vitenskapelig uenighet. Forskningsetikk. 24-25.
  • Vis forfatter(e) (2013). What can history teach us about the prospects of a European Research Area? .
  • Vis forfatter(e) (2013). Er teknologien i våre hender? Essay med utgangspunkt i Jaron Lanier: Who owns the future? Klassekampen. 14-15.
  • Vis forfatter(e) (2012). Science without God. 14 sider.
  • Vis forfatter(e) (2012). Han tegnet et nytt bilde av vitenskap. Bergens Tidende. 22-22.
  • Vis forfatter(e) (2012). From the unity to the disunity of science, and to the arts.
  • Vis forfatter(e) (2012). 50 år med paradigmeskifte. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). 47-47.
  • Vis forfatter(e) (2011). Vitskapleg nyfrelst, Hubro 1/2011.
  • Vis forfatter(e) (2011). Vitenskapelig fundamentalisme og akademisk dannelse. 20 sider.
  • Vis forfatter(e) (2011). Tvilen som tar liv, Hubro nr. 3/2011.
  • Vis forfatter(e) (2011). The lived world and the world of science.
  • Vis forfatter(e) (2011). Niels Bohr: Fysiker og filosof. 45 sider.
  • Vis forfatter(e) (2011). NRK Her og Nå: Om vitenskapsskepsis.
  • Vis forfatter(e) (2011). Innledende essay. 52 sider.
  • Vis forfatter(e) (2010). Verdt å vite.
  • Vis forfatter(e) (2010). The Problem of Scientific Uncertainty. SYNAPS: A Journal of Professional Communication. 41-50.
  • Vis forfatter(e) (2010). Synsing og harde fakta.
  • Vis forfatter(e) (2010). Hvordan overbevise naturvitenskapelige PhD-studenter om at etikk er viktig.
  • Vis forfatter(e) (2010). How to convince natural science PhD students that ethics is important.
  • Vis forfatter(e) (2010). Goethe's theory of colour : premodern or postmodern? 15 sider.
  • Vis forfatter(e) (2010). From the Endless Frontier to the Finite World.
  • Vis forfatter(e) (2010). Experience and Reality: The Case of Colour Perception.
  • Vis forfatter(e) (2009). Phenomenology and the natural sciences.
  • Vis forfatter(e) (2009). Kreativ, mangfoldig og solid. Bergens Tidende. 25-25.
  • Vis forfatter(e) (2009). Fred med planeten, Hubro 3/2009.
  • Vis forfatter(e) (2009). Fred med planeten.
  • Vis forfatter(e) (2009). Fortjent pris til vitenskapelig brobygger. På Høyden ( UiBs nettavis).
  • Vis forfatter(e) (2008). Some comments on Newton, Goethe and the problem of complexity II.
  • Vis forfatter(e) (2008). Om usikkerhet.
  • Vis forfatter(e) (2008). Livsverden, arkitektur og sykdom. 26 sider.
  • Vis forfatter(e) (2008). Goethe's Theory of Colors: Premodern or Postmodern Science?
  • Vis forfatter(e) (2007). What Ought We to Know About Science and Technology? Or: Philosophy of Science and Science Studies as Science Literacy. 17 sider.
  • Vis forfatter(e) (2007). Two "postnormal" philosophers: Stephen Toulmin and Hans Jonas, and what we can learn from them.
  • Vis forfatter(e) (2007). Troen på teknologien.
  • Vis forfatter(e) (2007). Troen på teknologien.
  • Vis forfatter(e) (2007). Literary texts as a source of information about lived experience.
  • Vis forfatter(e) (2007). Konservativ vitenskapskultur.
  • Vis forfatter(e) (2007). Eva Gjengedal og Ragnar Fjelland Et bibliografisk portrett.
  • Vis forfatter(e) (2007). "Universet er ikke slik det synes å være". Universitetsforlaget.
  • Vis forfatter(e) (2006). Vitenskap som livssyn. Hvor rasjonell er troen på harde fakta?
  • Vis forfatter(e) (2006). Vil vi bli perfekte? - ny etikk for ny vitenskap.
  • Vis forfatter(e) (2006). Sanatoriets betydning for den tuberkuløse pasientens livsverden. 27 sider.
  • Vis forfatter(e) (2006). Hva bør vi vite om vitenskap og teknologi?
  • Vis forfatter(e) (2006). Fremtidige utfordringer i etikken i vitenskap og teknologi.
  • Vis forfatter(e) (2006). Forskeren som Frankenstein? Bergens Tidende. 13-13.
  • Vis forfatter(e) (2006). Et monster av en debatt.
  • Vis forfatter(e) (2006). Chaos, fractals and complexity: A scientific revolution? A new world picture?
  • Vis forfatter(e) (2005). Ånd versus materie.
  • Vis forfatter(e) (2005). Vitenskap som allmenndannelse.
  • Vis forfatter(e) (2005). The Role of the Philosopher in Public Life.
  • Vis forfatter(e) (2005). Some Comments on Newton, Goethe, and the problem of Complexity.
  • Vis forfatter(e) (2005). Livsverden: arkitektur og sykdom.
  • Vis forfatter(e) (2005). Etisk refleksjon: sikkerhet versus andre verdier i samfunnet.
  • Vis forfatter(e) (2005). Et sykehus forteller. Arkitektur og sykdomsforståelse i forandring.
  • Vis forfatter(e) (2005). Einstein om vitenskapens moralske ansvar. Forskningsetikk. 4-6.
  • Vis forfatter(e) (2004). The relationship between the concept of disese and the architecture of health care institutions: a hermeneutic approach".
  • Vis forfatter(e) (2004). Facing the Problem of Uncertainty. 7 sider.
  • Vis forfatter(e) (2004). "Universet er ikke slik det synes å være". Filosofi og naturvitenskap i historisk perspektiv. Universitetsforlaget.
  • Vis forfatter(e) (2003). Vitenskapelig usikkerhet som utfordring. 17 sider.
  • Vis forfatter(e) (2003). Videnskabelig usikkerhed som udfordring. Magasinet Humaniora. 8-13.
  • Vis forfatter(e) (2003). Theories of Complexity: Common Denominators of Complex Systems. Complexity. 19-30.
  • Vis forfatter(e) (2003). Theories of Complexity. Complexity. 19-30.
  • Vis forfatter(e) (2003). The importance of distinguishing between the "contingent" and the "necessary" in science studies.
  • Vis forfatter(e) (2003). Om forholdet mellom fysikk og biologi. Norsk Filosofisk tidsskrift. 27-38.
  • Vis forfatter(e) (2003). Invitert kommentar til John Ziman: "Why must scientists become more ethically sensitive than they used to be?".
  • Vis forfatter(e) (2003). Grunnforskning i lys av moderne vitenskapsteori.
  • Vis forfatter(e) (2002). Vitenskapskrigen og de to kulturer.
  • Vis forfatter(e) (2002). Vitenskapene i det 21. århundre: kompleksitet som utfordring. QED Fakultetsavisa for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. 7.
  • Vis forfatter(e) (2002). Uncertainty and Complexity as a Challenge to Science.
  • Vis forfatter(e) (2002). The Natural Sciences undermine Naturalism.
  • Vis forfatter(e) (2002). The "Copenhagen Interpretation" of Quantum Mechanics and Phenomenology. 13 sider.
  • Vis forfatter(e) (2002). Styrke og svakheter ved standardoppfatningene om risiko, usikkerhet og uvitenhet.
  • Vis forfatter(e) (2002). Philosophy of science as scientific literacy.
  • Vis forfatter(e) (2002). Facing the Problem of Uncertainty. Journal of Agricultural and Environmental Ethics. 155-169.
  • Vis forfatter(e) (2002). Et forskningsetisk perspektiv på oppdragsforskning.
  • Vis forfatter(e) (2002). "Vitenskapskrigen" og "de to kulturer".
  • Vis forfatter(e) (2001). Vitenskapskrigen og "de to kulturer".
  • Vis forfatter(e) (2001). Usikkerhet som en utfordring til vitenskapen.
  • Vis forfatter(e) (2001). Tid for nytenkning. Parabel : Tidsskrift for filosofi og vitenskapsteori. 51-60.
  • Vis forfatter(e) (2001). The Relationship between the Platonism of modern Science and Technology.
  • Vis forfatter(e) (2001). Postnormal vitenskap. Vitenskap i en alder av usikkerhet.
  • Vis forfatter(e) (2001). Om forskeres moralske anvar. Kort innledning og deltakelse i paneldiskusjon.
  • Vis forfatter(e) (2001). Niels Bohr on Physics, Biology and Psychology. Teorie & Modelli. 87-101.
  • Vis forfatter(e) (2001). Miljøproblemer og postnormal vitenskap.
  • Vis forfatter(e) (2001). Kvantesprang for vitenskapen. Bergens Tidende. 29.
  • Vis forfatter(e) (2001). Kvantesprang for vitenskap. Bergens Tidende. 1 S..
  • Vis forfatter(e) (2001). Kvantefysikk, samfunnet og fremtiden.
  • Vis forfatter(e) (2001). Hvorfor vitenskapsteori?
  • Vis forfatter(e) (2001). Certainty in the Experimental Sciences.
  • Vis forfatter(e) (2000). Vitenskapene i det 21. århundre: Fra enhet til mangfold? Naturen. 327-336.
  • Vis forfatter(e) (2000). Sosiobiologi, vitenskap og ideologi. Klassekampen.
  • Vis forfatter(e) (2000). Science: Modern and Postmodern.
  • Vis forfatter(e) (2000). Niels Bohr's notion of complementarity: an alternative to reductionism in biology?
  • Vis forfatter(e) (2000). Kritisk distanse er nødvendig. Klassekampen.
  • Vis forfatter(e) (2000). "Den rette linje".
  • Vis forfatter(e) (1999). Vitenskapens utfordring: Fra nytte til ansvar. 9 sider.
  • Vis forfatter(e) (1999). Vitenskapens sjel i fare? Natur & Vitenskap. 82.
  • Vis forfatter(e) (1999). Vitenskapene: Fra mangfold til enhet. Naturen. 291-298.
  • Vis forfatter(e) (1999). Vitenskap - mellom sikkehet og usikkerhet. Gyldendal Akademisk.
  • Vis forfatter(e) (1999). Niels Bohr og vitenskapskrigen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
  • Vis forfatter(e) (1999). Krigersk om vitenskapskrigene. Forskningspolitikk. 16-16.
  • Vis forfatter(e) (1999). Innføring i vitenskapsteori. Universitetsforlaget.
  • Vis forfatter(e) (1998). Vitenskapskrig på norsk jord? Fra Fysikkens Verden. 23-24.
  • Vis forfatter(e) (1998). Utsagn, begreper og logiske systemer. 27 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). Løgnen er de sterkes våpen. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. 72-76.
  • Vis forfatter(e) (1998). Litt mer tallære. 39 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). Kapittel 7 Tallære i et fagdidaktisk perspektiv Kapittel 8 Tallsystemene - oppbygging, historie og undervisning Kapittel 9 Tallteori Kapittel 10 Br tall som ikke er hele. 127 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). Kan genomprosjektet forklare mennesket? 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). Humaniora og naturvitenskap: C.P. Snows "to kulturer" i dagens situasjon. 13 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). From Evolutionary Epistemology to the Life World a priori. 20 sider.
  • Vis forfatter(e) (1998). From Evolutionary Epistemology to the Life World A Priori. 20 sider.
  • Vis forfatter(e) (1997). Vitenskapelig kunnskap og vitenskapelige villfarelser. 11 sider.
  • Vis forfatter(e) (1997). Sokal-affæren og akademisk tåkeprat. Arr - Idéhistorisk tidsskrift. 121-126.
  • Vis forfatter(e) (1997). Philosophy Beyond Borders. An Anthology of Norwegian Philos ophy. SVT Press, Bergen.
  • Vis forfatter(e) (1997). Philosophy Beyond Borders. SVT Press, Bergen.
  • Vis forfatter(e) (1997). Philosophy Beyond Borders. SVT Press.
  • Vis forfatter(e) (1997). Philosophy Beyond Borders. SVT Press.
  • Vis forfatter(e) (1997). Philosophy Beyond Borders. Universitetet i Bergen.
  • Vis forfatter(e) (1997). Kan datamaskiner gjøre vitenskapelige oppdagelser? 14 sider.
  • Vis forfatter(e) (1997). Hva bør vi vite om vitenskap og teknologi?
  • Vis forfatter(e) (1997). From evolutionary epistemology to the life world a priori.
  • Vis forfatter(e) (1996). Videnskap på egne præmisser. Munksgård.
  • Vis forfatter(e) (1996). Verken klokskap eller kyndighet. Tidsskriftet sykepleien. 60-61.
  • Vis forfatter(e) (1996). In vivo interpretation of in vivo effect studies. Acta Biotheoretica. 1-21.
  • Vis forfatter(e) (1996). In vivo interpretation of in vitro effect studies with detailed analysis of the method of in vitro transcription in isolated cell nuclei. Acta Biotheoretica. 1-21.
  • Vis forfatter(e) (1996). From Evolutionary Epistemology to the Lifeworld a priori. Genesis.
  • Vis forfatter(e) (1995). Vitenskapsteori (3. ny gjennomarbeidet utgave). Universitetsforlaget.
  • Vis forfatter(e) (1995). Vitenskap på egne premisser. Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. (Videreføring av: Sykepleie som vitenskap, 1990). Gyldendal Akademisk.
  • Vis forfatter(e) (1995). Vitenskap på egne premisser, Vitenskapsteori og etikk for helsearbeidere. Gyldendal Akademisk.
  • Vis forfatter(e) (1995). Verken klokskap eller kyndighet. Anmeldelse av Hjørdis Nerheim: Vitenskap og kommunikasjon. Paradigmer, modeller og kommunikative strategier i helsefagenes vitenskapsteori. Norsk Filosofisk tidsskrift.
  • Vis forfatter(e) (1995). Kan genprosjektet forklare mennesket? .
  • Vis forfatter(e) (1994). What is holism?
  • Vis forfatter(e) (1994). Vitenskapelig kunnskap og vitenskapelige villfarelser. Om bruk og misbruk av modeller.
  • Vis forfatter(e) (1994). The theories of Chaos: Basis for a new paradigm?
  • Vis forfatter(e) (1994). Teknopolis.
  • Vis forfatter(e) (1994). Naturvitenskap og etikk.
  • Vis forfatter(e) (1994). Kaosteori: Grunnlaget for et nytt paradigme?
  • Vis forfatter(e) (1994). Hva er holisme?
  • Vis forfatter(e) (1994). Fra Platon til Aristoteles. Nyere tendenser i moderne naturvitenskap (Åpningsforedrag).
  • Vis forfatter(e) (1994). Fra Platon til Aristoteles. Nyere tendenser i moderne naturvitenskap (Åpningsforedrag).
  • Vis forfatter(e) (1994). Etikk for en ny tid?
  • Vis forfatter(e) (1994). Deltaker i panel om "Etiske problemer knyttet til bruk av dyr i undervisning og forskning.
  • Vis forfatter(e) (1994). Bevisbyrde og vitenskapelig rasjonalitet.
  • Vis forfatter(e) (1994). Anmeldelse av Håkon With Andersen og Knut Holtan Sørensen: Frankensteins dilemma. En bok om teknologi, miljø og verdier. Historisk tidskrift (Sverige). 130-136.
  • Vis forfatter(e) (1994). A Theoretical Foundation for Nursing as a Science.
  • Vis forfatter(e) (1994). A Theoretical Foundation for Nursing as a Science. 23 sider.
  • Vis forfatter(e) (1994). A Theoretical Foundation for Nursing as a Science. -325 sider.
  • Vis forfatter(e) (1993). Vitenskap og verdensbilder.
  • Vis forfatter(e) (1993). Toulmin: Modernitetens skjulte dagsorden.
  • Vis forfatter(e) (1993). Torstein Thur#/en: Videnskabsteori for begyndere. Nordisk tidsskrift for musikkterapi.
  • Vis forfatter(e) (1993). The idea of alternative science : from Galilean idealization to chaos and fractal geometry.
  • Vis forfatter(e) (1993). Teknologi, miljø og verdier : prosjektnotat fra arbeidsgruppen "Menneskelige ressurser og mobilitet". .
  • Vis forfatter(e) (1993). Teknologi, etikk og miljø.
  • Vis forfatter(e) (1993). Technology and ethics.
  • Vis forfatter(e) (1993). Scientific progress: New problems and old Questions.
  • Vis forfatter(e) (1993). Risiko og ekspertens rolle.
  • Vis forfatter(e) (1993). Nytt håp bak tid og rom? Essays om vitenskap, teknologi og verdier. Bergen : Adriane forlag.
  • Vis forfatter(e) (1993). Naturvitenskap og etikk.
  • Vis forfatter(e) (1993). Modernitet: fra differensiering og rasjonalisering til økologi, teknologi og verdier. Årbok 1991. Ariadne forlag.
  • Vis forfatter(e) (1993). Id#/een om en alternativ vitenskap og teknologi.
  • Vis forfatter(e) (1993). Hvorfor vitenskapsteoretikere - og andre - bør ha interesse for kaos-teori.
  • Vis forfatter(e) (1993). Fra Rasjonalisering og differensiering til Økologi, teknologi og verdier. Ariadne forlag.
  • Vis forfatter(e) (1993). Flere glimt fra komiteens arbeid med lakserapporten. (presentasjon på møte).
  • Vis forfatter(e) (1993). Den spesielle relativitetsteorien. Universitetet i Bergen.
  • Vis forfatter(e) (1992). The theory-ladenness of observations, the role of scientific instruments, and the Kantian a priori. International Studies in the Philosophy of Science. 269-280.
  • Vis forfatter(e) (1992). Etiske problemer i forbindelse med bruk av forsøksdyr. 10 sider.
  • Vis forfatter(e) (1992). Den spesielle relativitetsteorien. .
  • Vis forfatter(e) (1992). "Tidsmaskinen". Tankens hjelpere - Programserie om informasjonsteknologi og kultur (KULT-prosjekt nr. 182).
  • Vis forfatter(e) (1992). "Når maskinene tenker for oss." Tankens hjelpere - Programserie om informasjonteknologi og kultur (KULT-prosjekt nr. 182).
  • Vis forfatter(e) (1991). Filosofi, teknologi og verdier. 16 sider.
  • Vis forfatter(e) (1990). Vitenskapelige dyder kontra sunn fornuft og ansvar.

Se fullstendig oversikt over publikasjoner i CRIStin.