Hjem
Prosjekt Energethics
FELTRAPPORT

Samfunnsansvar i Kurdistan Irak – Økonomisk krise og følelsen av utnyttelse

Les Energethics-prosjektets ferskeste feltrapport. Synnøve Bendixsen har vært i Kurdistan Irak og sett hvordan DNO opererer og lokalbefolkningens forventninger til oljeinvesteringer.

DNO Iraqi Kurdistan Energethics
There is a clear view to DNO's Tawke oil field from the surrounding villages.
Foto/ill.:
Synnøve Bendixsen

Hovedinnhold

Synnøve Bendixsen dro til Kurdistan Irak i februar-mars 2017 for å besøke regionen der DNO ASA (Det Norske Oljeselskap) har gjort store investeringer siden 2004.

Først besøkte Bendixsen KRGs (Kurdistan Regional Government) departement for naturressurser (MNR) i Erbil sammen med sin forskningsassistent. Her intervjuet hun direktøren for mineralinvesteringer og deres CSR-rådgiver. Deretter reiste hun videre til Duhok og hadde lange samtaler med blant annet et medlem av parlamentet, en petroleums geolog, og tidligere og nåværende ansatte i DNO. Videre besøkte Bendixsen DNO sitt flaggskipsfelt Tawke, og noen av landsbyene som er direkte påvirket av oljefeltet. Hun besøkte beboere i landsbyene og snakket med Muftaren, som er landsbyens politiske representant.

Samfunnsansvar

Når de internasjonale oljeselskapene først ankom Kurdistan Irak i 2004 var det ikke innført noen retningslinjer for samfunnsansvar i denne skjøre regionen. I dag derimot forventer KRG at alle internasjonale bedrifter, inkludert DNO, følger visse retningslinjer for samfunnsansvar. Dette inkluderer at befolkningen får kompensasjon for landområder selskapet bruker, og at det betales en årlig avgift til landeierne.

I følge retningslinjene er bedriftene også forventet å ansette lokale arbeidere og å investere i samfunnsnyttige prosjekter. Talspersonen for departementet sa at selskapene burde gjøre en sosial- og demografisk studie av området og å lage en plan for sosiale behov. Denne lokaliseringsstrategien inkluderte et mål om at lokalbefolkningen etter hvert skal ta over jobbene til de utenlandske arbeiderne. Denne strategien har enda ikke blitt innført.

Oljeselskapene opererer i rurale områder hvor få innbyggere har høyere utdanning, og som også har høye forventinger til selskaper som investerer i regionen. I intervjuet med CSR-rådgiveren for departementet ble samfunnsansvar definert som «ikke noe som skal erstatte myndighetene, men som en viktig gest for lokalmiljøet det har blitt investert i». For rådgiveren, som eksplisitt brukte samfunnsansvar i intervjuet, betydde samfunnsansvar «å lage en sunn relasjon mellom lokalsamfunn og bedrift». Han la til at «samfunnsansvar burde være en pågående livssyklus for prosjektene» samtidig som dens karakter kan endres ut i fra oljeutvinningens ulike faser.   

Det er foreløpig ingen statlige lover for samfunnsansvar i Kurdistan Irak. I tillegg er hele regionen i økonomisk krise som gjør det vanskeligere å presse oljeselskapenes gjennomføring av mer samfunnsansvar.

Opplevelsen av å bli utnyttet

Lokalbefolkningen vi snakket med var generelt skuffet over hva DNO hadde gjort i deres region. En bekymret innbygger sa: «DNO vil si at de har bygget så mange skoler der, men i forhold til hva de har tjent så er det ikke så mye».

I den ene landsbyen kunne man se den pågående oljedrillingen fra hagene og lukten av gass var overalt. Lokalsamfunnet hadde i starten spurt DNO om de kunne bygge en skole, og forventet at de også oppgraderte veien fra landsbyen til den nærliggende byen, men ingen av disse tiltakene skjedde. I tillegg er de fleste lokalt ansatte ufaglærte arbeidere.

En av innbyggerne sa: « vi gir dem mye av vårt landområde, men de har ikke besøkt oss en eneste gang.» Det er kun en generator i landsbyen som skal forsyne alle med strøm, og innbyggerne måtte selv gå sammen for å samle inn nok penger for å kjøpe inn generatoren i den nærliggende byen. Innbyggerne frykter at fremtiden vil bringe med seg store helseplager som et resultat av å leve midt i virvelen av gass, lastebilstøv og utvinningsstøv.

Lokalbefolkningen forventer at DNO kommer til å finne og utvinne olje for de neste tjue årene. I dag er alt de ønsker å flytte fra landsbyen, men det har de ikke råd til. «Vi føler oss som ofre som bor midt i hjertet av oljeutvinningen», forklarte en av innbyggerne. 

I løpet av mitt feltarbeid opplevde jeg at noen ikke ønsket å snakke om oljeselskapene og deres fremgangsmåter, noen nektet for eksempel å fortelle hvor mye de tjente som arbeidstaker til DNO. Andre mente at dette var et av de viktigste temaene i regionen for tiden og ønsket å snakke og vise meg rundt i området.