Hjem

Det psykologiske fakultet

Helsecampus Årstadvollen - Det psykologiske fakultet

Hvorfor helseklynge?

Samlokalisering i helseklyngen gir ansatte og studenter ved Det psykologiske fakultet nye muligheter til faglig samarbeid på tvers av etablerte miljøer.

Klynger er et sentralt virkemiddel i ny UiB strategi 

Etablering av kunnskapsklynger er ett av de viktigste virkemidlene i UiB sin strategi med sikte på å utvikle fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer i perioden 2016-2022.

Strategi 

UiBs helseklynge på Årstadvollen (HCÅ) er en kunnskapsklynge som ligger tett opp til nasjonale helsepolitiske prioriteringer og UiBs strategi. Bergen kommune ved Byrådsavdeling for helse og omsorg vil i tillegg til Høgskolen på Vestlandet og Uni Research inngå som eksterne leietakere og samarbeidspartnere i første byggetrinn av HCÅ. UiB vil stå som eier av bygget. Institutt for samfunnsmedisin og global helse (IGS) sammen med HEMIL senteret, Institutt for klinisk psykologi og nevropsykologisk klinikk utgjør de meste sentrale fagmiljøene fra UiB.  

I UiBs strategi for 2016 - 2022 beskrives klyngesatsningen slik: «Å etablere kunnskapsklynger er en av flere arbeidsmetoder for å oppnå UiBs mål om å utvikle fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer. Klyngene baseres på tverrfaglig samarbeid for å løse komplekse tema. Klyngene må etableres på områder hvor UiB allerede har høy internasjonal faglig kvalitet, men også der hvor det er muligheter for omfattende samarbeid mellom fagmiljøer internt ved UiB og eksterne partnere i forskningsinstitusjoner, næringsliv, forvaltning og kultur- og samfunnsliv. Virksomheten må i betydelig grad finansieres gjennom eksterne midler.»

Muligheter

HEMILs mastergradsutdanninger i barnevern, helsefremmende arbeid og globale samfunnsutfordringer er svært relevante for klyngen og vil få en sentral posisjon i det tverrfaglige samarbeidet rundt Helsecampus Årstadvollen. I tillegg gir HCÅ også mulighet til å samlokalisere fakultetets kliniske virksomhet i en ny og moderne utdannings- og forskningsklinikk. Det vil styrke den kliniske delen av profesjonsutdanningen i psykologi.

Samlokalisering og tverrfaglig samarbeid
Fakultetets fire utdanningsklinikker er i dag fordelt på flere bygg med store begrensninger på videre utbygging og utvidelse. En samlokalisering av utdanningsklinikkene på HCÅ vil føre til at om lag 200 viderekomne profesjonsstudenter i psykologi får sin kliniske utdanning ved HCÅ før de gjennomfører siste del av studiet ute i primær- eller spesialisthelsetjenesten.

Studentene på de tre mastergradsprogrammene ved HEMIL vil få en større nærhet til praksisfeltet og øke kompetansen gjennom praksisnære mastergradsprosjekter, fagseminar og samarbeid med Bergen kommune og andre utdanninger som deltar i klyngesamarbeidet.  Bergen kommune har særlig fremhevet behovet for økt kompetanse og samarbeid om barnevern og helsefremmende arbeid.

HCÅ vil være en praksisnær arena som vil gi studenter og ansatte fra flere helsefagutdanninger nye muligheter for å etablere samarbeid om tverrfaglig læring, forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon.

Tverrprofesjonell Samhandling
Gjennom prosjektet Tverrprofesjonell Samhandling (TVEPS) gir fakultetet psykologstudenter muligheten til å få erfaring med tverrprofesjonell samhandling i primærhelsetjenestene. Kunnskapsdepartementet ønsker nå å forskriftsfeste krav til helsefagene om systematisk opplæring i tverrprofesjonell samhandling. Helsecampus Årstadvollen vil kunne legge til rette for at psykologistudentene får tettere kontakt med andre helsefagutdanninger. Gjennom tverrprofesjonell utdanning og praksis blir de bedre rustet til å gå inn i nye psykologroller i primærhelsetjenestene. Om Tverrprofesjonell Samhandling.

 

Bakgrunn

Norge står overfor betydelige demografiske endringer med økt migrasjon og økende gjennomsnittsalder i befolkningen. Flere offentlige utredninger har påpekt behov for bedre koordinering av helsetjenester og økt satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid. Helseklyngen ligger tett opp til nasjonale helsepolitiske prioriteringer som har bred tverrpolitisk støtte.

Aktuelle politiske vedtak og meldinger: 

  • SamhandlingsreformenPrimærhelsetjenesten skal utføre flere av helsetjenestene og bidra til å forebygge sykdom i større grad enn i dag
  • FolkehelsemeldingenFremhever betydningen av tverrsektorielt samarbeid om forebyggende arbeid
  • HelseOmsorg21-strategienForskning, utdanning og innovasjon må i større grad enn i dag innrettes mot forebyggende og helsefremmende arbeid og mot kommunehelsetjenesten. Det må skje i nært samarbeid mellom kommuner og forsknings- og utdanningsinstitusjoner
  • Meld. St. 26 (2014-2015) Fremtidens primærhelsetjeneste: Regjeringen går inn for en betydelig utbygging av lavterskel psykologtjenester ved å lovfeste krav om psykologer i primærhelsetjenestene i alle landets kommuner fra 2020. Psykologene skal bidra til at befolkningen får bedre psykososial krisehjelp; de skal bidra til helsefremming og forebygging og delta i det lokale systematiske arbeidet med psykiske folkehelseutfordringer sammen med andre helseprofesjoner i kommunene. 
  • Ny barnevernslov: Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse (NOU 2016: 16). Loven skal bedre rettssikkerheten for barn og skape et mer tilgjengelig og forståelig regelverk. Den skal også gi et styrket menneskerettighetsvern for barn, foreldre og andre familiemedlemmer.