Hjem
Click

Det psykologiske fakultet

Skikkethetsvurdering i utdanningen

For studenter som skal bli lærere, psykologer, logopeder eller spesialpedagoger stilles det krav til skikkethet for yrket. På disse utdanningene foregår det derfor en løpende skikkethetsvurdering av studentene gjennom hele studiet.

Hvilke studieprogram ved fakultetet har pålegg om skikkethetsvurdering?

Ved Det psykologiske fakultet er følgende studieprogrammer omfattet av skikkethetsvurdering:

  • Lærerutdanning (5-årig lektorutdanning og praktisk pedagogisk utdanning)
  • Psykologutdanning (profesjonsstudiet)
  • Master i logopedi
  • Bachelor i spesialpedagogikk

Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten blir vurdert som skikket for yrket.

Hva er skikkethet?

Skikkethet i utdanningen handler om studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som psykolog, lærer, logoped eller spesialpedagog. Pålegg om skikkethetsvurdering er nedfelt i § 2 i en egen Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Formålet er å sikre at pasienter, klienter, brukere, barnehagebarn, elever og andre blir tatt hånd om av en skikket person.

Forskriften sier:

Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.§ 2 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Løpende- og særskilt skikkethetsvurdering

Pålegg om skikkethetsvurdering er nedfelt i en egen Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskriften skiller mellom to typer skikkethetsvurdering: løpende og særskilt skikkethetsvurdering.

  • Den løpende skikkethetsvurderingen omfatter den kontinuerlige opplæringen og vurderingen av god yrkesatferd som skal finne sted for alle studenter gjennom hele studiet. Denne gjelder alle studenter på de aktuelle studieprogrammene.
  • Den særskilte skikkethetsvurderingen kan igangsettes dersom fakultetet mottar en tvilsmelding vedrørende en student, og kan i siste instans ende med utestengning fra studiet. Både forelesere, medstudenter og praksisveiledere har plikt til å melde fra om en student har en atferd som gir grunnlag for bekymring med hensyn til skikkethet. Selv om det leveres inn en tvilsmelding vil denne ikke automatisk medføre til en særskilt skikkethetsvurdering. En særskilt skikkethetsvurdering vil først bli foretatt dersom institusjonsansvarlig ved UiB vurderer tvilsmeldingen som begrunnet.

Lov og forskrift slår fast at dersom det er begrunnet tvil om hvorvidt en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal likevel bare benyttes i spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

Hva kan være grunnlag for tvilsmelding?

Hensikten med skikkethetsvurdering er at utdanningsinstitusjonen på et tidlig tidspunkt kan fange opp studenter med atferd som er problematisk i studiet, med tanke på å korrigere eller hjelpe.

I forskriften skilles det mellom kriterier for lærer- og spesialpedagogiske utdanninger (§3) og for logoped og psykologiutdanninger (§4) men det finnes også felles kriterier. Disse inkluderer:

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

* om studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg for elever, pasienter, klienter eller brukere.

* om studenten har problemer av slik art at hun/han fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.

* om studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle.

* om studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning.

* om studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.

Tvilsmelding eller bekymringsmelding

En tvilsmelding skal brukes i tilfeller der man ønsker å melde fra om at man tror at en (med-) student er uskikket for yrket vedkommende skal ut i. Tvilsmeldinger sendes videre til institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. Institusjonsansvarlig tar stilling til om tvilsmeldingen er «åpenbart ugrunnet». Åpenbart ugrunnede tvilsmeldinger skal ikke følges opp. I motsatt fall følges saken videre som en skikkethetssak.

En tvilsmelding skal som hovedregel være skriftlig og begrunnet.

En bekymringsmelding kan omhandle andre forhold enn det som faller inn under skikkethetsvurdering. Er du bekymret for at en av dine medstudenter har alvorlige problemer av noen art, som psykiske problemer, spiseforstyrrelser m.m., kan du sende en bekymringsmelding. Enhver student på våre studieprogram bør ta kontakt dersom de er bekymret for en av sine medstudenter, slik at vedkommende kan få oppfølging og ekstra tilrettelegging om nødvendig. Bekymringsmeldinger behandles ved fakultetet.

Det kan være vanskelig å vite om man vil sende en bekymringsmelding eller en tvilsmelding. En tvilsmelding vil sendes direkte til insitusjonsansvarlig, som er pålagt å vurdere meldingen. En bekymringsmelding blir behandlet på lavere nivå, men det kan tenkes at bekymringsmeldingen sendes videre til institusjonsansvarlig for vurdering opp mot særskilt skikkethetsvurdering dersom fakultetet vurderer at det er nødvendig. Dette vil ikke bli gjort uten at den som leverer bekymringsmeldingen blir informert eller har gitt samtykke.  

Saksgang

Det er utarbeidet egne retningslinjer for saksgang ved særskilt skikkethetsvurdering ved Universitetet i Bergen.

 

For deg som er student på et studium med skikkethetsvurdering

Den som leverer tvilsmelding har ikke rett til å holde sin identitet skjult under en eventuell skikkethetssak. Den som leverer tvilsmelding er ikke part i saken, og har ikke krav på dokumentinnsyn eller annen form for informasjon om saken utover at den er tatt imot som en tvilsmelding.

Meldinger kan gis anonymt, men det vil være en fordel for institusjonen å vite hvem som har sendt meldingen av hensyn til muligheten for å innhente mer informasjon. Institusjonen må imidlertid også vurdere anonyme meldinger.

I noen tilfeller kan den som melder fra ha et ønske om å forbli anonym dersom tvilmeldingen fører til en skikkethetssak. Dette kan vurderes i helt spesielle tilfeller. Hovedregelen er imidlertid at studenten som tvilsmeldingen gjelder skal gjøre seg kjent med sakens dokumenter, noe som innebærer at studenten i utgangspunktet har rett til å vite hvem som har meldt tvil.

Som student er det ikke ditt ansvar å vurdere hvorvidt en student er skikket eller ikke. UiB har oppnevnt en institusjonsansvarlig for skikkethet, og den rollen innebærer blant annet ansvar for å vurdere om en tvilsmelding er åpenbart ugrunnet, eller om det er grunnlag for å starte en skikkethetssak. Meld derfor fra dersom du er bekymret for medstudenter, så kan forholdene bli vurdert av ansatte med dette som spesialfelt.

Åpenbart ugrunnet tvilsmeldinger skal ikke følges opp.

Dersom det leveres en tvilmelding som omhandler deg som person, skal du få skriftlig varsling om at institusjonsansvarlig har mottatt en tvilsmelding, og at denne skal følges opp. I tillegg får du skriftlig informasjon om videre saksgang. Du vil så bli kalt inn til en samtale, hvor du kan presentere din side av saken. Se mer om saksgangen i skikkethet.

Kontakt

Det psykologiske fakultet har en faglig og en administrativt skikkethetsansvarlig for oppfølging av skikkethetssaker ved fakultetet.

Faglig skikkethetsansvarlig:Prodekan for undervisning Kariane Westrheim

Administrativt skikkethetsansvarlig:Sjef for studieseksjonen Frode Randal