Revisjon av psykologutdanningen
Det psykologiske fakultet har det siste året jobbet med en revisjon av psykologiutdanningen. I den nye studieplanen vektlegges et større fokus på overordnede perspektiver og økning av praksis i forbindelse med det internasjonale arbeidet med en europeisk standard; Europsy.
- Det har vært en overordnet målsetting at en skal finne en rød tråd til psykologrollen gjennom hele utdanningsløpet, sier Stipendiat Jøri Gytre Horverak, som sammen med et utvalg på seks representanter fra fagmiljøene, administrasjon og studenter ved fakultetet har arbeidet med revisjonen på mandat fra fakultetsstyret siden april 2008.
For å hente erfaringer har utvalget, som er ledet av Professor Jon Christian Laberg, besøkt Universitetet i Oslo, hvor de nylig har gjennomført en større endring på psykologstudiet. Turen gikk også til Sverige, til Karolinska instituttet og Lunds Universitet. De ble spesielt inspirert av hvordan det i Lund gis studentene praksiserfaringer fra første semester. Både gjennom ulike øvelser, og ikke minst ved at studentene under veiledning av psykologer får behandlingsansvar for pasienter med alle typer lidelser, lærer de tidlig å sette teorien i sammenheng med praksis.
- Lund er flinke til å holde fast ved hvordan hvert enkelt emne har direkte relevans for arbeidsoppgaver og utfordringer man stilles overfor som ferdig utdannet psykolog. Dette er en modell vi vil ta inn i vår nye studieplan, sier Horverak som fungerer som sekretær for utvalget.
Studentene ved Det psykologiske fakultet skal i større grad forberedes til psykologrollen gjennom at de tidligere trenes i praksis, både ved hjelp av øvelser og pasienter. Allerede fra 3. semester kastes studentene ut i praktiske øvelser og erfaringer. Det vil også opprettes kontakt med praktiserende psykologer for å skape forventninger om hvilke typer praksis og kompetanse en skal utdanne seg til. Det tas sikte på at emnene i større grad knyttes opp til praksis for å bidra til en bedre integrasjon. Teori og praksis skal henge tett sammen, og gjøres mer relevant i klinisk sammenheng, blant annet ved at overordnede mål knyttet til psykologkompetansen i større grad bestemmer innholdet i hvert enkelt emne.
Tidligere har psykologstudiet bestått av mange små emner. Utvalget mener det har vært for lite integrasjon og synergi-effekter mellom for eksempel metode-, substansundervisning og semesteroppgavearbeidet. Studiet skal nå bestå av 15 studiepoengs emner. Dette skal bidra til å fremholde overordnete perspektiver og å unngå mangelfullt integrerte småemner. En konsekvens av dette er også at 1. og 2. avdeling legges ned.
Refleksjon som metode er et annet viktig stikkord.
- Vi ønsker å bidra til en mer bevisst bruk av refleksjon som sikrer integrering av teori og praksis gjennom hele psykologstudiet. Dette får enda større betydning når praksisinnslaget økes, sier stipendiaten.
Horverak mener endringene vil bidra til en større grad av faglig samarbeid på tvers av faggrupper, blant annet fordi de fem basalområdene (utvikling, personlighet, biologisk, kognitiv og sosialpsykologi) skal integreres bedre med anvendelse og metode. De 15 studiepoengsemnene skal i større grad gi rom for dette. Det er et mål at alle skal ha mulighet til å kjenne seg som bidragsyter til profesjonsutdanningen og det vil bli enklere for fagmiljøene å ha oversikt over studieløpet samlet.
- Slik vil vi få et enda mer helhetlig studie, avslutter Horverak.
Forslag til ny studieplan skal etter planen behandles i fakultetsstyret i juni og det tas sikte på å innføre den høsten 2010.
Sist endret: 15.4.2009
Nyheter fra Det psykologiske fakultet
- Biologi og musikk? Innovasjon og utfordring (24.05.2012)
- Biologi og musikk? Innovasjon og utfordring (24.05.2012)
- Ansatt i ti prosent – gir 110 % (21.05.2012)
- Veileder veiledere (11.05.2012)
- Nedsett funksjonsevne er berre opplevd (09.05.2012)