Hjem
Rektoratet

Minneord ved Christoffer Schanders bortgang

Rektor Sigmund Grønmos minneord om Museumsdirektør Christoffer Schander (1961 - 2012), fra minnestund i Historisk Kafé den 24. februar 2012.

Hovedinnhold


Kjære alle sammen!

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Christoffer Schanders bortgang.

Christoffer Schander kom til Universitetet i Bergen som professor i marin biodiversitet i 2004, og han var direktør for Universitetsmuseet fra august 2011. Gjennom sine åtte år ved universitetet har han satt tydelige spor etter seg – med sitt omfattende og solide virke som museumsdirektør, forsker og lærer, og med sine mange gode personlige egenskaper. Christoffer Schander gikk bort så alt for tidlig. Hans bortgang er et stort tap for oss alle, for familien, vennene og kollegene, for det biologiske fagmiljøet, for Universitetsmuseet og for universitetet som helhet.

Christoffer begynte sin vitenskapelige karriere ved Göteborgs Universitet. Etter at han hadde fullført doktorgradsarbeidet sitt der ble han postdoktor ved Woods Hole Oceanographic Institution, verdens største marinbiologiske laboratorium. Havet og marinbiologien var blant hans store lidenskaper. Han har selv sagt at han visste at han ville bli marinbiolog allerede i første klasse på barneskolen. Etter å ha fullført postdoktorperioden var han i to år leder for Universitetet i København sin arktiske feltstasjon i Godhavn på Grønland. Etter et nytt, kort opphold ved Göteborgs Universitet kom han til Universitetet i Bergen i januar 2004. Han sa selv at han valgte å komme hit på grunn av nærheten til havet og universitetets store vekt på marine fagområder.

Christoffers spesialfelt var marin biodiversitet. Han hadde en forkjærlighet for dyphavets organismer, særlig bløtdyr, og kartlegging av deres grunnleggende egenskaper. Han skrev doktoravhandlingen sin om en gruppe marine parasittiske snegler. I postdoktor-arbeidet sitt tok han for seg en annen gruppe av bløtdyr, en gruppe orm-lignende bløtdyr uten skjell. Han sa selv at hans mål med forskningen var å forstå hvordan de evolusjonære drivkreftene og fylogenien har ført til den organismerikdommen vi ser i dag. Christoffer var en dedikert fagperson. Han var en svært aktiv forsker som publiserte mye. Han var en viktig del av det biologiske fagmiljøet. Fram til 2010 ledet han forskningsgruppen Marin Biodiversitet. Mange vil også huske ham som en av de viktige initiativtakerne og drivkreftene bak Senter for geobiologi, som er ett av våre prestisjefylte sentre for fremragende forskning.

Siden august i fjor hadde jeg gleden av å bli kjent med Christoffer som en engasjert og dyktig direktør for Universitetsmuseet. Han tok umiddelbart fatt på oppgaven med stor entusiasme. Han viste et brennende engasjement for Universitetsmuseet. Engasjementet var både faglig og personlig. Han hadde tydelige visjoner for museets videreutvikling og framtid. Som ny direktør ble han sentral i det store museumsprosjektet, der han spilte en aktiv og viktig rolle. Han var med på å skape store felles ambisjoner for museets framtid. Vi skal ta med oss Christoffers begeistring og visjoner videre i arbeidet med å rehabilitere museumsbygningen og fornye museumsutstillingene.

Christoffers vitenskap var hans lidenskap. Han var sterkt opptatt av forskning - ikke bare forskningen i seg selv, men også forskningen sett i en større sammenheng. Han var opptatt av forskningens betydning for samfunnet, for eksempel i forbindelse med klimaendringene. Han hadde tro på at vi gjennom forskning kan finne ny kunnskap og nye løsninger. Nysgjerrigheten var en drivkraft for hans forskning. Han ville vite og forstå mer av dyphavet.

Engasjement og nysgjerrighet karakteriserte ham også som lærer. Han var en høyt verdsatt foreleser og veileder.

Han var en ivrig formidler som aktivt søkte å dele forskningen sin med samfunnet og omverdenen. Engasjementet for formidling tok han ikke minst med seg inn i sitt virke på museet.

Christoffer var også en aktiv deltaker i universitetsfellesskapet: Ved Institutt for biologi var han viktig i mange faglige og strategiske prosesser i forbindelse med både forskning og utdanning. Som museumsdirektør var han en tydelig stemme i sentrale debatter og beslutningsprosesser. Christoffer var et ekte og komplett universitetsmenneske.

Christoffer satte stor pris på natur og friluftsliv. Han hadde et spesielt nært forhold til havet. Gjennom forskningen fikk han tilbringe mye tid ute i det fri, på havet, på tokt. Med kreative innfallsvinkler, stor iver og godt humør trivdes han på tokt. Mange har gode minner fra både tokt og andre kjekke opplevelser i lag med Christoffer. Han vil bli husket for sitt gode humør, sin humor og sin smittende latter. Han skapte en god atmosfære rundt seg og var lett å bli kjent med. Han utviklet interessante og spennende faglige miljøer, og han bidro til gode og trivelige sosial miljøer. Han vil bli dypt savnet av mange.

Christoffer Schander var en markant skikkelse ved Universitetet i Bergen. Han har satt tydelige spor etter seg. Vi har mye å takke ham for.
 
Minnene om Christoffer Schander vil leve - lenge.