Hjem
Senter for kvinne- og kjønnsforskning
Bergen Summer Research School

Migrasjon, trafficking og sex-arbeid

Mens de fleste studentene ved UiB etterhvert er ferdige med eksamen og har tatt seg fri for sommeren, har en ny gruppe studenter inntatt campus.

Scene fra filmen "Becky's Journey"
Scene fra Sine Plambechs dokumentar, Becky's Journey, som forteller historien om en ung nigeriansk kvinnes forsøk på å reise til Europa.
Foto/ill.:
Sine Plambech

Hovedinnhold

PhD-kandidater og unge forskere frå hele verden deltar i disse dager på Bergen Summer Research School (BSRS). Deltakerene på kurset i kjønn og migrasjon i regi av SKOK og Det juridiske fakultetet har blant annet blitt presentert for antropolog og filmskaper Sine Plambechs arbeid med migrasjon, trafficking og sex-arbeid.

Økonomien vår er dårlig, så det er penger vi er ute etter. Vi vil skaffe oss penger kjapt, reise tilbake til landet vårt og bruke pengene på det vi vil. Bygge et hus, kjøpe en bil, starte en forretning. Det er den enkleste måten å skaffe seg penger på. De jeg har sett som har arbeidet med prostitusjon, de ser alle vakre ut når de kommer tilbake til Nigeria. Jeg vet ingenting om de som tar livet av seg selv, de burde finne ut av hva som plager dem. Men de som jeg har sett... Gud... Du skulle sett dem. De ser mer sexy ut enn noensinne.

Sitatet er hentet fra filmen Becky's Journey, hvor vi får høre historien til Becky, en ung nigeriansk kvinne fra Benin som ved to anledninger har forsøkt å reise til Europa for å tjene penger som sex-arbeider. Beckys fortelling utfordrer det tradisjonelle narrativet om utenlandske kvinner som blir bortført og smuglet til Europa mot sin vilje, eller lurt inn i sex-industrien. Samtidig får filmen klart frem den sårbare situasjonen disse kvinnene befinner seg i, og farene knyttet til deres forsøk på å oppfylle drømmen om et bedre liv.

Filmskaper Sine Plambech er antropolog og har gjennom mange år arbeidet med sex-migranter, både som forsker, og som konsulent i internasjonale hjelpeorganisasjoner. Hun mener det er viktig å få frem kompleksiteten og nyansene i historiene til de kvinnene som kommer til Europa for å selge sex. 

– Offentlig debatt handler ofte om å definere afrikanske og asiatiske sex-arbeidere enten som offer eller kriminelle, men disse kvinnene ser ikke på seg selv som noen av delene. De har gjerne lånt store summer med penger for å komme til Europa, og ser først og fremst på seg selv som migranter med stor gjeld og et stort problem. For dem er sex-arbeid ikke problemet, men løsningen på problemet, sier Plambech foran studentene som deltar på kurset om migrasjon under BSRS.

Hun er opptatt av å sette fenomenet trafficking inn i en større kontekst: strømmen av kvinnelige sex-arbeidere til Europa handler i stor grad om mangel på lokale muligheter for utvikling og fremgang. Sex-arbeid blir mange steder sett på som en unik mulighet for unge kvinner til å tjene mye penger på kort tid, og utgjør en viktig kilde til inntekt for disse kvinnene og deres familier. Plambech forteller at det finnes et fåtall områder i verden, eller "hot-spots" hvor det har utviklet seg en tradisjon for slike former for migrasjon. Selv har hun gjort feltarbeid ved to av disse områdene: Edo State i Nigeria og Isaan i Thailand. 

Plambechs egen forskning støtter opp om funn fra andre forskere på feltet som viser at grensene mellom migrasjon og trafficking er diffuse. Som regel er kvinnene fullstendig klar over hva som venter dem dersom de klarer å gjennomføre den strabasiøse ferden til Europa. 

Dersom du vil reise, sier madammen 'Jeg vil gjerne snakke med din mor og din far, jeg vil at våre familier skal møtes.' Så jeg ser det ikke som trafficking, for det er en gjensidig avtale mellom begge parter. Selv min madam sa til meg 'Becky, jeg har ingen jobb til deg i Europa, jeg har bare prostitusjon, og du vil gjøre det hver dag.' Så jeg ser det ikke som trafficking. Det er ingen som tvinger deg til å gjøre noe du ikke vil. Dersom du ikke vil prostituere deg kan du bare droppe å reise til Europa. Ingen peker et våpen mot hodet ditt og sier at du må prostituere deg, så det er ikke trafficking, det er hva begge forhandlet om.

– Becky når ikke Europa i filmen, men det er mange migranter som aldri når Europa. Hennes historie illustrerer drømmene og aspirasjonene til mange migranter, sier Plambech, og legger til:

– Selv om Becky selv ikke ser det slik, så kunne hun lett blitt en del av statistikken over offer for menneskesmugling og trafficking dersom hun hadde blitt identifisert av politiet i Europa. 

Becky var bestemt på å nå Italia, og etter at filmen ble laget gjorde hun et tredje forsøk på å komme seg til Europa. Hun kom ikke lenger enn til grensen mellom Nigeria og Niger, hvor hun måtte snu. På vei tilbake ble Becky gravid, men opplevde en spontanabort. Legene på den lokale klinikken hun ble fraktet til klarte ikke å få barnet ut av livmoren i tide. Becky døde, 28 år gammel, i forsøket på å nå Europa.

Selv om Becky ikke lenger lever, fortsetter Plambech å fortelle hennes historie.

– Filmen var viktig for henne. Hun drømte om å bli berømt, og var også aktivt med i prosessen med å lage filmen, forklarer Plambech. Selv understreker hun problemene mange kvinner møter på når deres historier ikke passer med etablerte narrativer om trafficking, og håper at Beckys fortelling kan bidra til en bedre forståelse for fenomenet. 

Du kan lese mer om Sine Plambechs arbeid på hennes hjemmesider og se filmen om Becky på nett.