De ærbare og de andre

FRITT VILT: Frykten for vold gjennomsyrer tilværelsen på det norske prostitusjonsmarked.ARKIVFOTO: COLOURBOX.COM

KRONIKK AV SYNNØVE ØKLAND JAHNSEN, SENTER FOR KVINNE- OG KJØNNSFORSKNING (SKOK)

Rebecca Rist var 27 år da hun ble funnet død  i Bergen 21. desember 2006. Vi fikk ikke vite så mye om Rebecca Rist, bortsett fra at hun vokste opp i Åsane i Bergen, var 165 cm høy, blond, slank og iført en rødfarget boblejakke da hun ble kjørt bort i en hvit personbil rundt midnatt den 2. desember.
Det meste av mediedekningen fokuserte på at hun var narkoman og tilknyttet prostitusjonsmiljøet i byen, som om dette var nok informasjon til å forklare hvorfor hun forsvant.

«Ingen brydde seg»
17. desember markeres den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot prostituerte og andre som arbeider i sexindustrien. Dagen ble innstiftet i California til minne om ofrene for massemorderen Gary Leon Ridgeway. Han var også kjent som The Green River Killer, og ble dømt i 2003 dømt for å ha myrdet 49 kvinner. Morderen fortalte politiet at han begikk sine ugjerninger mot prostituerte fordi dette var en gruppe ingen brydde seg om og ingen ville melde savnet, og at han hadde regnet sannsynligheten for å bli tatt som lav.
Grisebonden Robert William Pickton, ble arrestert i 2002, mistenkt for å stå bak over 65 drap i Vancouver i Canada.

Også i Norge
Eksemplene over er bare to av flere særdeles brutale uttrykk for hatkriminalitet i samfunn som tillater at noen grupper er «fritt vilt». Også i Norge har vi opplevd drap på prostituerte både på utendørs- og innendørsmarkedet, om enn ikke tilsvarende oppsiktsvekkende groteske som eksemplene jeg nevner over.
Noen vil hevde at risiko for vold og overgrep er en del av hverdagen for mennesker som i prostitusjon, mens andre ser prostitusjon og pornografi som voldelige fenomen i seg selv. Sett fra et radikalfeministisk ståsted er det vanskelig å skille mellom dem som er offer for prostitusjon som et krenkende og voldelig fenomen i seg selv, og dem som strategisk velger prostitusjon som en alternativ inntjeningsvei og del av andre prosjekter, for eksempel knyttet til migrasjon eller for å finansiere studier og mer forbruksorienterte livsstiler.

Menneskehandel
Mange i dag tenker på menneskehandel når temaet prostitusjon dukker opp, og mange mener at prostitusjon først og fremst er et uttrykk for økonomiske ulikheter i samfunnet og menns makt over kvinner. I offentlig debatt overser en gjerne det faktum at gutter og menn, homofile og transseksuelle også selger sex og også kan være ofre for vold, tvang og utnyttelse i forbindelse med prostitusjon.
De aller fleste forstår at noen typer prostitusjon og sexarbeid medfører økt risiko for vold og større helseskader. Og at noen grupper mer enn andre, opplever ulike og svært grove former for vold, utnyttelse og andre krenkelser.

Horene og de ærbare
Både de som selger sex og de som ikke gjør det, vurderer faren for seksuelle overgrep. Oppmerksomheten og frykten høstens overfallsvoldtekter har vakt, illustrerer dette. Høstens reaksjoner står i skarp kontrast til medienes sparsomme dekning av den volden som kanskje rammer kvinner mest og oftest.
Det urovekkende i diskusjonene om kvinners rett til å kle seg «horete», uten å bli sett på som en «hore», er at den ikke rokker ved den gjengse oppfatningen om at seksuelle rettigheter er noe ikke alle har. Når «horen» eller «den prostituerte» holdes frem som motstykke til «normale» kvinner, befester det ideen om at noen kvinner er mindre ærbare og det er fritt frem for å krenke dem.

Frykter vold
Like etter at det ble innført sexkjøpsforbud i Norge utførte ProSentret i samarbeid med Nadheim, PION og Natthjemmet en undersøkelse som bør uroe det norske folk. Det kommer tydelig frem at frykten for vold gjennomsyrer tilværelsen på det norske prostitusjonsmarked.

Det er vanskelig å få sikker kunnskap om vold i prostitusjon. Men det er god grunn til å anta at de som opererer på egen hånd, enten på gaten, fra leilighet eller hotell er mer sårbar for voldelige kunder, enn de som jobber i fellesskap med andre. Frykten for potensielt voldelige kunder styrer måten prostitusjon organiseres på.
Når mange av dem som jobber i prostitusjon har hallik, eller jobber sammen med andre, kan dette være en måte å beskytte seg mot voldelige kunder og ran. Det er en av flere mulige måter de prostituerte bruker for å sikre egen trygghet.

Forbudet øker sårbarheten
En utilsiktet konsekvens av det norske forbudet mot sexkjøp er at flere kvinner opplever at økt oppmerksomhet fra politimyndighetene gjør dem mer sårbare for vold og utnyttelse. Et av eksemplene som ofte nevnes fra dem som jobber på gaten, er at de er nødt til å gjøre en avtale med kunden uten å vekke politiets oppmerksomhet. Da får de kortere tid til å vurdere kundene og ivareta ansvaret for egen sikkerhet.
De som er engasjert i hjelpe- og interesseorganisasjoner i Norge vet at mange vegrer seg for å anmelde voldelige hendelser. Noen er redd for skammen et slik møte med myndighetene kan påføre dem og har liten tiltro til at myndighetene vil ta dem på alvor. Noen mangler i tillegg lovlig opphold, og frykter for å bli anmeldt og utvist. Andre er redd for at dersom politiet registrerer dem som prostituerte vil gjøre det vanskelig å dra tilbake senere. Frykten bærer mange på, på tross av at salg av sex i seg selv ikke er ulovlig i Norge.

Prostitusjonen består
Den offentlige debatten om prostitusjon tar sjelden opp dette og er også lite opptatt av muligheten for å drive helseforebyggende arbeid. Dette er synd, prostitusjon forsvinner ikke med et pennestrøk. Hvordan samfunnet velger å forebygge vold mot kvinner og seksuelle minoriteter trengs stadig å debatteres, også etter at sexkjøp er blitt forbudt.
Samfunnets syn på seksuell frihet, prostitusjon og dets toleranse overfor ulike livsformer og uttrykk, straffereaksjonene, normer og moral, henger sammen. Virkningen av lovendringer ser vi ikke bare i statistiske holdningsundersøkelser, men i omfanget av vold, stigmatisering og diskriminering av prostituerte og andre marginaliserte grupper.

FAKTA
Nei til vold mot prostituerte
17. desember er en internasjonal dag mot vold som rammer prostituerte.
Dagen ble først markert i 2003 i USA til minne om ofrene for Green River-morderen.
En rød paraply er symbol for markeringen.

Kronikken ble først publisert i Bergens Tidende 16. des. 2011.