Kjønn og seksualitet i nyreligiøse bevegelser
Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) inviterer til dagsseminar med temaet kjønn og nyreligiøsitet 19. januar.
SKOK arrangerer et seminar om kjønn og seksualitet i nyreligiøse bevegelser. I den forbindelse har vi invitert teologer, religionsvitere og kjønnsforskere til et seminar der vi vil undersøke hvordan kjønn og seksualitet blir problematisert i ulike nyreligiøse bevegelser som spenner fra teosofien, feministisk hekseteologi til New Age healing og spiritualisme. Det vil bli rettet spesiell oppmerksomhet mot endrede holdninger til kropp og seksualitet i nyreligiøse bevegelser, samt et forskningshistorisk blikk på bruk av spiritualitetsbegrepet i ulike fagtradisjoner.
Program:
10:15-11:00 1800-tallets teosofi og New Age på 2000-tallet – om kjønn, kropp og selvutvikling
Professor Siv Ellen Kraft, Universitetet i Tromsø
11:00-11:15 Pause
11:15-12:00 Occupy Paganism. Feministisk økopaganisme, høyreradikal ærespaganisme og ønsket om politisk effekt
Professor Jone Salomonsen, UiO
12:00-12:15 Pause
12:15-13:00
Spiritualitetsbegrepet som vitenskapelig kategori
Stipendiat Knut Melvær, UiB
13:00-13:30 Diskusjon
Møteledere: Prof. Ellen Mortensen/stipendiat Marianne Bøe, SKOK, Universitetet i Bergen
1800-tallets teosofi og New Age på 2000-tallet - om kjønn, kropp og selvutvikling
Teosofisk Samfunn (1875) har i forskningen status som moderbevegelse for nyreligiøsiteten fra 1960-tallet – som en grunnstamme i vår tids okkultisme og New Age. Innlegget tar utgangspunkt i denne tesen, men argumenterer for at det med hensyn til forestillinger om kjønn, kropp og seksualitet dreier seg om brudd, heller enn kontinuitet, og om grunnleggende sett forskjellige ideer og perspektiver. Det samme gjelder for forholdet til feministisk tenkning og politikk. Teosofien var aldri en feministisk bevegelse, men mange av medlemmene var aktive i 1800-tallets feministiske fora, og den teosofiske kjønnsdiskursen var radikal sett i forhold til senviktorianske forhold. New Age anno 2000-tallet kan derimot plasseres i den kulturelle mainstream, med hensyn til generell utbredelse og forholdet til feminisme.
Professor Siv Ellen Kraft, Inst. for historie og religionsvitenskap, Universitetet i Tromsø
Occupy Paganism. Feministisk økopaganisme, høyreradikal ærespaganisme og ønsket om politisk effekt
I USA vokste den såkalte gudinnebevegelsen fram på 1970 og 1980, og med den dukket de første feministiske heksene opp. De var delvis medlemmer av den amerikanske Wicca bevegelsen, og delvis kvinneaktivister fra grassrota som var inspirert av Marija Gimbutas og drømmen om en stor gudinne og hennes elementære, før-kristne og angivelig fredspromoterende natursymbolikk. På 1980 tallet var Bachofen foreløpig glemt, det samme var nazismens bruk av germansk og norrøn symbolikk. Romantikkens og forhistoriens halvt glemt symboler var fortsatt tilgjenglige for naiv gjenbruk, og heksene forsynte seg rikt. Den meste kjente fortolkeren deres er Starhawk fra "The Reclaiming Community" i San Francisco. Jeg skal i innlegget kort se på hvordan Starhawk først bygde en feministisk tolkningsramme rundt sitt eget community prosjekt, der hun balanserte mellom ulike former for feminisme, anarkisme og økoteologi for å finne ledig land å stå på. Med paganismens politisering og oppblomstringen i Europa og USA av mer høyreradikale paganister, har paganismens potensielle og faktiske link både til høyre og venstre blitt mer synlig. Symbolene står på nytt til forhandling. Starhawk bruker i dag sjelden ordet heks eller paganist, og promoterer sitt arbeid som "Feminist Earth Practices" og "Prefigurative paganism".
Professor Jone Salomonsen, Teologisk fakultet. UiO
Spiritualitetsbegrepet som vitenskapelig kategori
En introduksjon til hvordan begrepet 'spiritualitet' har blitt brukt i forskningssammenheng i forskjellige fagfelt. Jeg kommer også til å se litt nærmere på hvordan begrepet har blitt koblet til feminisme og kjønnsperspektiv.
Stipendiat Knut Melvær, Inst. for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB