Gå til innhold
English A A A

Sosiolog ved Geofysisk institutt

Brubakken skrev masteroppgave om møtet mellom brukere og veiledere i NAV. Nå arbeider hun som studiekonsulent ved Geofysisk institutt.

Brubakken

Brubakken

Velg fag og emner og oppgavetemaer etter hva som interesserer deg, men tenk gjennom hvordan dette kan brukes i veien til og i arbeidslivet

- Gunhild Brukbakken

Jobb: Studiekonsulent , UiB

Jeg ble ferdig med masteroppgaven i midten av september 2011. Den handler om institusjonelle og interaksjonistiske dimensjoner i møter mellom brukere og veiledere i NAV.

Flere måneder før jeg leverte masteroppgaven begynte jeg å søke jobber. Litt fordi det var greit å ha noe man kunne kalle «legitim pausing», men mest fordi jeg innså at det kunne ta lang tid fra søking til jobbing. Jeg visste at jeg aller helst ville arbeide som studiekonsulent ved Universitetet, men etter hvert som jeg trålet nav.no, jobbnorge.no og finn.no fant jeg også andre interessante stillinger som innebar saksbehandling, veiledning og administrativt arbeid. Da var det lett å bruke masteroppgaven i søknaden - jeg hadde jo skrevet om nettopp hvordan systemets representanter kan oppleve sin rolle som førstelinjetjeneste mot publikum.

Den byråkratiske interessen som fikk boltre seg i masteroppgaven kommer fra et sted: Jeg har vært engasjert på mange plan i studentkulturen og -politikken og jobbet for Universitetet i forbindelse med rekruttering, noe jeg også trakk frem i søknadene. Etter at jeg leverte masteroppgaven fikk jeg ikke noen jobb med én gang, så jeg kontaktet bemanningsbyråer og fikk en deltidsstilling på et ordrekontor. Men etter bare et par uker i den stillingen ringte Geofysisk institutt og inviterte meg til intervju. I intervjuet var det lett å bygge videre på det jeg hadde skrevet i søknaden - om hvordan jeg har forsket på forholdet mellom representanter for og brukere av en organisasjon.

Fire uker etter intervjuet begynte jeg i stillingen som studiekonsulent ved Geofysisk institutt, UiB. Stillingen innebærer å lage timeplaner, saksbehandling, forberedelser til eksamensavvikling og andre administrative oppgaver, og ikke minst veiledning av studenter. Nå har jeg ikke arbeidet her så lenge, men jeg har allerede brukt mye sosiologi. Selve veiledningsdelen sier seg selv at kan innebære sosiologi, men også i administrative oppgaver gjør sosiologien seg gjeldende. For eksempel hvordan man kan få systemer, oversikter, informasjon o.l. til å være forståelig og hvordan engasjere studenter til å benytte plassene sine i instituttråd og programstyre.

Gjennom samtaler i lunsjen har jeg forstått at de andre ansatte på instituttet også har mye sosiologi i sin hverdag - det er bare ikke alltid de er klar over at det faktisk er sosiologi. For eksempel er det veldig mange internasjonale studenter og ansatte her, og kulturforskjellene er merkbare både for administrativt og vitenskapelig ansatte.

Det er mange som hevder at man skal tenke langsiktig og ta hensyn til arbeidsmarkedet når man velger studier og emner og sånt. Jeg vil heller snu litt på det. Velg fag og emner og oppgavetemaer etter hva som interesserer deg, men tenk gjennom hvordan dette kan brukes i veien til og i arbeidslivet. Ingen utdannelse er ubrukelig, men noen utdannelser krever litt mer tankevirksomhet for å koble til arbeidslivet. Tenk over hva du lærer underveis i studiene. Leser du Hochschild er det ikke Hochschild du lærer, du lærer hvordan forholdet mellom jobb og familie kan utspille seg, hvordan velmente strukturer kan gjøre vondt verre osv. Gjennom for eksempel å lese Goffman og Lipsky kan jeg mye om sosial samhandling og byråkrati. Det kommer godt med. Som studieveileder er det mye samhandling og byråkrati det går i. Og det er topp!