Bachelorprogram i arabisk

Introduksjon

Kva rolle spelar det arabiske språket i arabisk presse og politiske konfliktar? Korleis blir arabisk identitet uttrykt gjennom språk i skriftlege medium? Kva utfordringar møter muslimar i kristne samfunn?

Det arabiske språket er inngangsporten til ei ny og spennande verd, og det gir direkte innblikk i ein stadig meir aktuell kultur, som i stor grad er fundert på ein annan religion og tenkemåte. Forholdet mellom Vesten og den arabiske kulturen blir ofte opplevd som ein konfrontasjon med uløyselege problem, men samstundes opnar møtet mellom dei to kulturane opp for både kulturelt og kommersielt samarbeid.

Gjennom studiet av arabisk får du spisskompetanse, som i kombinasjon med andre fagområde kan gjere deg attraktiv på arbeidsmarknaden. I bachelorgraden kan du for eksempel kombinere arabisk med arkeologi, helse- og sosialfag, historie, jus, klassiske studium, kunsthistorie, litteratur, medievitskap, midtaustenkunnskap, religionsvitskap, samanliknande politikk, andre språk og lingvistikk, sosialantropologi, utviklingsstudiar eller økonomi.

Viktig: Frå og med haustsemesteret 2013 får bachelorprogrammet ny oppbygging, og delvis nye emne.

Sjå også fagsida til arabisk: http://www.uib.no/fag/arabisk.

Visste du at ...

Moderne standardarabisk er det sjette offisielle språket i FN. Likevel har ingen standardarabisk som sitt morsmål. Arabarar snakkar alle dialekt og må lære standardarabisk på skolen, fordi det vert brukt som eit fellesspråk for arabarar og muslimar frå heile verda.

Studievegar

Bachelor

Det treårige studiet gir deg grunnleggande kunnskap om skriftleg og munnleg arabisk. Du lærer å lese forskjellige originale tekstar på klassisk arabisk og moderne standardarabisk, føre enkle samtaler, og du får kjennskap til hovudtrekka i ein arabisk dialekt.

Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram som vidareutviklar kunnskapane dine i arabisk og samstundes fordjupe deg i eit tema du er spesielt interessert i.

Forsking

Senter for Midtøsten- og islamske studier er knutepunktet for forskinga på Midtausten og den islamske verda ved UiB. Her blir det blant anna forska på fraseologi og leksikologi, og på korleis forkynnarar kommuniserer sin ideologi gjennom media. Ein jobbar dessutan med å lage ei norsk innføringsbok i arabisk.

Sjå også desse studia

Sosialantropologi, historie, samanliknande politikk, medievitskap og religionsvitskap.

Utveksling

Du kan studere språket i eitt eller fleire semester ved eit arabisk universitet i Midtausten. Det er tilrådd at du reiser i det tredje semesteret av graden for å ta spesialiseringsemne. I tillegg kan du være ute i to semester til for å ta frie studiepoeng. UiB har avtale med American University of Cairo, men du kan også dra til andre universitet og land.

Yrkesvegar

Vi tilrår at du kombinerer studiet av arabisk med fagområde som i seg sjølv opnar for jobb. Kombinert med samfunnsfag er utanrikstenesta og offentleg administrasjon aktuelle arbeidsområde. Vel du økonomi eller handelsfag kan du jobbe i næringslivet, medan religionsvitskap, historie eller sosialantropologi opnar døra til integreringsarbeid i Noreg. Arabisk, kombinert med medie- og kommunikasjonsfag, kan også gi jobb i media.

Undervisningsspråk

Undervisningsspråket på arabiskemna er normalt norsk eller engelsk. For alle andre fagemne, sjå den einskilde emneplanen.

Studiestart

Haust

Mål og innhald

Arabisk er det offisielle språket og/eller morsmålet til majoriteten av befolkninga i 23 land. Språket blir talt av meir enn 200 millionar menneske i Midtausten og Nord-Afrika. I tillegg har om lag like mange menneske arabisk som andrespråk, og dessutan er arabisk det liturgiske språket til meir enn ein milliard muslimar. I mellomalderen var arabisk berar av ein av dei rikaste vitskaplege og litterære kulturane i verda og er framleis eit særs viktig språk både i religiøs og kulturell samanheng, òg når det gjeld politikk og økonomi. Arabisk er dessutan eitt av de seks offisielle språka i FN, og i Noreg utgjer arabisktalande ein av dei største språklege minoritetane.

Arabisk høyrer til den semittiske språkfamilien, til liks med til dømes hebraisk og amharisk, nasjonalspråket i Etiopia. Moderne standardarabisk, som ein vektlegg i undervisninga, er ikkje morsmålet til nokon, men eit skriftspråk som arabarane må læra i tillegg til sine lokale dialektar. Standard skriftleg arabisk er felles for alle utdanna arabarar, utan omsyn til nasjonalitet og vert ofte brukt som talemål i formelle situasjonar. Språket har endra seg lite i løpet av dei 1400 åra som har gått sidan profeten Muhammad levde. Språket i Koranen og det moderne avisspråket er i hovudtrekk det same. Dei dialektane som blir talte, har derimot store ulikskapar.

På 100-nivået er målet hovudsakleg å utvikla dugleiken i det moderne skriftspråket, men samstundes tek ein på dette nivået sikte på å gi ein passiv grunnkompetanse i ein arabisk dialekt. Det vil seie at studentane skal skaffa seg hovudlinene i moderne arabisk grammatikk og uttale, oppnå ein viss lese- og skrivedugleik, akseptabelt ordforråd og kunna føra ein enkel samtale på språket, anten standardarabisk eller dialekt. Me ventar at studentane òg gjer seg kjende med den vitskaplege terminologien og omgrepsapparatet i faget.

På 200-nivået er målsetjinga å utvida studentane sin kjennskap til morfologi, syntaks og ordforråd slik at dei kan lesa tekstar som er skrivne på klassisk og moderne standardarabisk, og gi ein grammatikalsk analyse av dei. Dette grunnlaget, kombinert med ein del sjølvstudium og eit opphald i eit arabisktalande land, skal kunna gi studentane eit brukande godt språkkunnskapsnivå i arabisk, slik at dei kan bruka språket sjølvstendig til ulike formål og i ulike høve.

 I tråd med denne målsetjinga, tilrår ein sterkt eit studieopphald i eit arabisktalande land.

Læringsutbyte/resultat

Etter fullført bachelornivå i arabisk skal studentane

• ha brukande god dugleik i lesing og skriftleg omsetjing
• ha enkel skrive- og taledugleik i moderne standardarabisk
• ha lesedugleik i klassisk arabisk
• ha god kompetanse i moderne arabisk grammatikk
• bli kjende med eit breitt utval av skjønnlitteraturtekstar og fagprosa
• ha grunnleggjande dugleik i lesing og forståing av arabisk pressespråk, til dømes i nettaviser
• ha grunnleggjande dugleik i bruk av nokre arabiske ordbøker
• kunna bruka sine kunnskapar om språket på ein kritisk og sjølvstendig måte
• nytta sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar

Arabisk er eit tidkrevjande språk å læra i høve til nære europeiske språk, ikkje minst grunna skriftssystemet. Det er derfor viktig å ha eit realistisk bilete av oppnåeleg språknivå.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Tilrådde forkunnskapar

For å kunna gjennomføra eit studium i arabisk må ein ha gode lesekunnskapar i engelsk og god skriftleg dugleik i norsk. Det er ikkje naudsynt med forkunnskapar i arabisk, men det er ein føremon om studentar har kjennskap til den arabiske verda og/eller språkvitskap.

Innføringsemne

Bachelorprogrammet i arabisk inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne (førstesemesterstudiet) og er sett saman av:

• Examen philosophicum
• ARA100*
• Tekst og kultur eller Språk og kommunikasjon

 Språk og kommunikasjon er sterkt tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalda meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

*ARA100 erstattar Akademisk skriving.

Obligatoriske emne / spesialisering

Bachelorprogrammet i arabisk er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalda inntil 30 studiepoeng med innføringsemne og 90 studiepoeng med spesialisering i arabisk. Dei siste 60 studiepoenga er frie.

Studiet startar med dei tre innføringsemna ARA100, EXPHIL og EXFACOOSK i det første semesteret. (Legg merke til at for bachelorprogrammet i arabisk vil ARA100, Innføringskurs i arabisk språk og kultur, erstatta EXFAC00AS, Akademisk skriving, som innføringsemne). Avlagd eksamen i ARA100 er obligatorisk for vidare studium i arabisk. Alternativt må ein kunne dokumentera tilsvarande kunnskapar i arabisk.

Emna ARA111, ARA112, ARA113, ARA115, ARA211 og ARA252 inngår i spesialiseringa. ARA252 møter kravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jamfør Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet. ARA252 Arabisk språk og samfunn kan likevel skiftast ut, etter søknad, med ARA254. For fleire detaljar, sjå emneplanen for ARA252. For å oppnå spesialisering i arabisk på bachelornivå, kan førehandsgodkjente heiltidsstudium i utlandet koma i staden for obligatoriske spesialiseringsemne i arabisk. Slik utveksling vil normalt ikkje bli godkjent på 200-nivå.

Tilrådde valemne

Bachelorprogrammet i arabisk har 60 frie studiepoeng. Studenten kan velja emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar. Ein tilrår studenten å ta emne innan midtaustenkunnskap, lingvistikk eller delstudium i utlandet som frie studiepoeng.

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd rekkjefølgje for emne i studiet:

1. semester (H):

Førstesemesterstudiet ex.phil., ex.fac. og ARA100 (30 sp)

2. semester (V):

ARA111 Grunnkurs i moderne standardarabisk (15 sp)
Frie studiepoeng (HIM101 er tilrådd)

3. semester (H):

ARA112 Grunnkurs i moderne standardarabisk II (15 sp)
Frie studiepoeng (HIM103 er tilrådd) eller ARA115

4. semester (V):

ARA113 Grunnkurs i moderne standardarabisk III (15 sp)
Frie studiepoeng (15 sp)

5. semester (H):

ARA115 Innføring i arabisk språkvitskap og dialektologi (15 sp)
ARA211 Tekststudier i moderne standardarabisk (15 sp)
Eller delstudium i utland (30 sp)

6. semester (V):

ARA252 Arabisk språk og samfunn (15 sp)
Frie studiepoeng (15 sp)

Krav til progresjon i studiet

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

Studiestader

Bergen

Delstudium i utlandet

Du kan ta delar av bachelorutdanninga di som utvekslingsstudent i eit anna land. Emna må godkjennast på førehand av UiB.

I bachelorprogram i arabisk er det tilrådd at studentar tek delstudium i eit arabisktalande land som kan godkjennast som frie studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Emna inneheld normalt ulike komponentar med felles førelesingar og/eller seminar og undervisning i grupper. Desse omfattar opplæring i arabisk grammatikk, tekstgjennomgang av pensum bygd på klassiske og moderne arabiske tekstar, samt omsetjingsøvingar frå norsk eller engelsk til arabisk. På 100-nivået blir ulike munnlege øvingar gitt, inkludert høgtlesing, svar på spørsmål og enkel samtale i gitte tema.

Fagmiljøet tek aktivt del i internasjonaliseringsprosessen på universitetet, og mesteparten av undervisninga i eit gitt emne kan vera på engelsk. Det kan skje om utvekslingsstudentar eller andre utanlandske studentar er med i undervisninga. Skriftlege øvingar, andre oppgåver og eksamen (der ikkje arabisk skal brukast) skal alltid skrivast på anten norsk eller engelsk.

Vurderingsformer

Gjennom programmet blir studentane prøvde på ulike måtar, til dømes ved skoleeksamen, munnleg eksamen og rettleidd oppgåve. Sjå emneplanen for det einskilte emnet.

Karakterskala

Ved sensur av emna i programmet kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1. A-F, der F er stryk
2. Greidd/ikkje greidd

Sjå emneplanen for det einskilte emnet.

Kompetanse for vidare studium

Bachelorprogrammet i arabisk kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i arabisk.

Yrkesvegar

På grunn av den viktige rolla som arabisk spelar på det politiske og økonomiske området i dag, kan det vera interessant å kombinera dette språkfaget med fag som i seg sjølv opnar for ulike yrke. Arabisk kan med fordel kombinerast med til dømes handelsfag og marknadsføring, informasjonsvitskap, samanliknande politikk, offentleg administrasjon, jus, utviklingsstudium, mediefag eller journalistikk. Arabisk blir ofte kombinert med fag som historie, religionsvitskap, filosofi, midtaustenkunnskap, sosialantropologi, kunsthistorie, lingvistikk og andre språk. Språket er særskilt relevant for norskopplæring for framandspråklege, omsetjing og tolking, integreringsarbeid, helsesektoren, grunnskolelærarar i arabisk som valfag, utanrikstenesta og politiet med meir.

Evaluering

Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Fagansvarleg

Institutt for framandspråk

Administrativ ansvarleg

Studierettleiar ved Institutt for framandspråk.

E-post: studierettleiar@if.uib.no

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:

www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i arabisk.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrense ved siste opptak

Alle kvalifiserte søkjarar fekk tilbod om studieplass.

Poenggrenser er oppgitt der talet på søkjarar er høgare enn talet på studieplassar.

Antall studieplasser

10

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no

55 58 93 70

Læringsutbyte/resultat

Etter fullført bachelornivå i arabisk skal studentane

• ha brukande god dugleik i lesing og skriftleg omsetjing
• ha enkel skrive- og taledugleik i moderne standardarabisk
• ha lesedugleik i klassisk arabisk
• ha god kompetanse i moderne arabisk grammatikk
• bli kjende med eit breitt utval av skjønnlitteraturtekstar og fagprosa
• ha grunnleggjande dugleik i lesing og forståing av arabisk pressespråk, til dømes i nettaviser
• ha grunnleggjande dugleik i bruk av nokre arabiske ordbøker
• kunna bruka sine kunnskapar om språket på ein kritisk og sjølvstendig måte
• nytta sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar

Arabisk er eit tidkrevjande språk å læra i høve til nære europeiske språk, ikkje minst grunna skriftssystemet. Det er derfor viktig å ha eit realistisk bilete av oppnåeleg språknivå.