Bachelorprogram i gresk

Introduksjon

Korleis blei Athen til eit sentrum for filosofi, kunst og litteratur? På kva måte har arven frå den greske bystaten påverka dei moderne demokratia? Kvifor er gresk mytologi framleis ei viktig inspirasjonskjelde for kunstnarar og forfattarar?
Med gresk meiner vi det språket som var talemålet i Hellas i antikken, og som blir brukt som skriftspråk fram gjennom mellomalderen. Det moderne språket kallar vi nygresk. Den greske litteraturen, historieskrivinga, filosofien, kunsten og vitskapen har hatt avgjerande innverknad på ettertida, slik at røtene til mangt i vår eigen kultur ligg i Hellas. Somme studerer gresk fordi dei vil lese gresk litteratur, eller for å få vite meir om historie, filosofi, religion eller kunsthistorie. Andre gjer det fordi dei er interesserte i språk: Det greske språket kan følgjast i skriftlege kjelder gjennom meir enn tre tusen år, lenger enn noko anna europeisk språk.
Gjennom eit studium i gresk blir du i stand til å lese sentrale historiske tekstar i original og gjere deg opp di eiga meining om korleis dei bør tolkast.

Studievegar

Bachelor

Det treårige studiet i gresk kan gjerne kombinerast med emne frå ei rekkje andre fag, til dømes latin, historie, religionsvitskap, kunsthistorie og retorikk, eller med emne frå dei norske institutta i Athen og Roma.

Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i gresk. Ved påbygging til mastergrad kan du kvalifisere deg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Forsking

Greskstudiet gir eit viktig grunnlag for forståinga av europeisk kultur sidan renessansen. Blant forskingsemna er antikken si betydning for moderne kulturelle uttrykk, mellom anna tysk litteratur og amerikansk film.

Sjå også desse studia

Latin, litteraturvitskap, språkvitskap, religionsvitskap, kunsthistorie, filosofi og idéhistorie, retorikk.

Visste du at ...

Det nye testamentet blei skrive på gresk. Det blei også det meste av den tidlege kristne litteraturen frå 100- og 200-talet. Derfor er gresk også viktig for teologar og religionsvitarar.

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Oppbygging

Studiet skal innehalde inntil 30 studiepoeng med innføringsemne (ex.phil. og ex.fac.) og 90 studiepoeng med spesialisering i gresk. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.

Tabellen er eit eksempel på korleis du kan leggje opp studiet ditt. Det vil også vere mogleg å velje ei anna rekkjefølgje på emna i programmet - mellom anna ved å ta spesialiseringa seinare i studiet, eller ved å bruke eit semester til studieopphald i utlandet. Kanskje har du også høgare utdanning frå før som du vil søkje om å få innpassa i studiet ditt? Studierettleiaren for programmet ditt kan hjelpe deg med å setje opp ein plan. Sjå den detaljerte studieplanen for programmet på: uib.no/utdanning

Semester Emne

1. semester Examen philosophicum og Examen facultatum

2. semester Spesialisering i gresk

3. semester Spesialisering i gresk

4. semester Spesialisering i gresk

5. semester Valfrie emne

6. semester Valfrie emne

Utveksling

I samarbeid med dei andre norske universiteta blir det halde ulike kurs i antikkens kultur ved dei norske institutta i Athen og Roma. Du kan for eksempel studere eit semester ved desse institutta og få kursa du har teke inn som del av bachelorgraden din i gresk. Elles underviser dei fleste større universiteta i utlandet i latin og gresk.

Yrkesvegar

Greskstudiet gir deg trening i å tolke framande kulturuttrykk. Målet er å få ei praktisk forståing av ulike problemområde med vekt på analyse og nøyaktig språk. Det gir eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, for eksempel i undervisning, forvalting og ulike former for informasjons- og tekstarbeid.

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).
Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:
www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i gresk.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrense ved siste opptak

Alle kvalifiserte søkjarar fekk tilbod om studieplass. Poenggrenser er oppgitt der talet på søkjarar er høgare enn talet på studieplassar.

Antall studieplasser

5

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no
55 58 93 70

Undervisningsspråk

Normalt norsk, med mindre anna er opplyst i emneplanen for det einskilde emnet.

Studiestart

Kvar haust

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i gresk er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (exphil og exfac), 90 studiepoeng med spesialisering i gresk og valemne tilsvarande 60 studiepoeng.

Gresk er det eldste litteraturspråket i Europa, og gresk litteratur (epos, lyrikk, tragedie, komedie) har ein sentral plass i den vestlege litterære kanon, mens gresk filosofi, mytologi, medisin og naturvitskap er av grunnleggjande tyding for vestleg tenking. Gresk er også Det nye testamentet sitt språk og eit viktig medium for teologien i oldkyrkja. Studiet konsentrerer seg om tekstar frå den arkaiske og klassiske perioden, men kan også omfatte seinare tekstar, både frå antikken og frå bysantinsk tid (til 1453).

Gjennom heile bachelorstudiet blir tekstane sette inn i sin litteratur- og kulturhistoriske samanheng, med gradvis aukande krav til forståing og tolkingsevne. Målet er å gjere studentane i stand til å lese hovudverk innan den antikke greske litteraturen på originalspråket og kunne forstå dei språklege og litterære kvalitetane som tekstane har, og å gi dei dei kunnskapane i antikkens kultur som ein treng for å setje tekstane inn i sin historiske samanheng.

Grunnleggjande kjennskap til gresk vil vere ein nyttig bakgrunn i alle fag som gjer bruk av greske tekstar, t.d. historie, litteraturvitskap, allmenn språkvitskap, kunsthistorie og filosofi. Ein meir inngåande kjennskap til gresk vil setje ein i stand til å arbeide direkte med mangslungne tekstar frå europeisk kultur i antikken og mellomalderen.

Læringsutbyte/resultat

Studentar med bachelorgrad i gresk skal ha gode kunnskapar i gresk språk, og frå lesing av originaltekster skal dei og ha førstehands kjennskap til dei viktigaste sjangrane i gresk litteratur. Dei skal

• ha oversyn over gresk formlære og syntaks og være fortrulege med dei ulike grammatiske omgrepa.
• ha kjennskap til gresk metrikk og til særtrekka til dei ulike litterære dialektane.
• være i stand til å bruke språkkunnskapane praktisk gjennom grammatisk analyse.
• lese greske tekstar sjølvstendig, bruke det kritiske apparatet i tekstutgåvene og ta stilling til problem knytte til forståing og omsetjing av tekstane.
• tolke tekstane med syn for deira eiga kulturelle og litterære kontekst.
• kunne omsetje greske tekstar til norsk.
• gjennom bacheloroppgåva ha vist evne til sjølvstendig fordjuping innan eit avgrensa område av faget.
• kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Ingen.

Innføringsemne

Bachelorprogrammet i gresk skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):

• EXPHIL Examen philosophicum (10 sp)
• EXFAC00AK Akademisk skriving (10 sp)
• EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 sp) eller
• EXFAC00TK Tekst og kultur (10 sp)

Språk og kommunikasjon er tilrådd.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

Obligatoriske emne / spesialisering

Spesialiseringa i gresk krev til saman tre semester, 90 studiepoeng

Spesialiseringa er sett saman av dei fire emna GRE101, GRE102, GRE103 og GRE104, eller tilsvarande godkjend fagkombinasjon, og to emne på 200-nivå.

100-nivået:

GRE101 / Gresk elementærkurs (15 stp)

GRE102 / Gresk prosa og grammatikk (15 stp)

GRE103 / Gresk: Attisk prosa (15 stp)

GRE104 / Gresk: Epikk og lyrikk (15 stp)

På 200-nivået kan studenten velje mellom følgjande emne:

GRE202 / Gresk: Attisk drama (15 stp)

GRE203 / Gresk: Stilskriving og attiske talarar (15 stp)

GRE251 / Gresk: Jonisk og etterklassisk prosa med bacheloroppgåve (15 stp)

GRE254 / Gresk: Fordjupingsstudium med bacheloroppgåve (15 stp)

Eitt av emna på 200-nivå må ha bacheloroppgåve som eksamensform (GRE251 eller GRE254). Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, reknast inn i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.

Tilrådde valemne

Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd progresjon:

1. semester (haust):

Førstesemesterstudiet Ex.phil. og Ex.fac. (30 sp)

2.semester (vår):

GRE101 / Gresk elementærkurs (15 stp)

GRE102 / Gresk prosa og grammatikk (15 stp)

3.semester (haust):

GRE103 / Gresk: Attisk prosa (15 stp)

GRE104 / Gresk: Epikk og lyrikk (15 stp)

4.-6. semester:

To spesialiseringsemne på 200-nivå. (sjå ovanfor) (30 stp)

60 frie studiepoeng

Krav til progresjon i studiet

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

Studiestader

Bergen.

Delstudium i utlandet

Dei norske institutta i Athen og Roma arrangerer kurs i gresk og romersk kultur på BA-nivå, utan krav om språkkunnskapar. Instituttet i Athen arrangerer også kurs i nygresk. Desse kursa høver godt som frie studiepoeng.

Undervisningsmetodar

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes forelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vurderingsformer

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skoleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Karakterskala

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Kompetanse for vidare studium

Bachelorprogrammet i gresk kvalifiserer for opptak til masterprogrammet i gresk.

Yrkesvegar

Greskstudiet er ei oppøving i tolking av framande kulturuttrykk, det legg vekt på ei nøyaktig og analytisk tilnærming til stoffet og har praktisk forståing som mål. Det gjev eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, t.d. innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, offentleg forvalting, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.

Evaluering

Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Fagansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

Administrativ ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Læringsutbyte/resultat

Studentar med bachelorgrad i gresk skal ha gode kunnskapar i gresk språk, og frå lesing av originaltekster skal dei og ha førstehands kjennskap til dei viktigaste sjangrane i gresk litteratur. Dei skal

• ha oversyn over gresk formlære og syntaks og være fortrulege med dei ulike grammatiske omgrepa.
• ha kjennskap til gresk metrikk og til særtrekka til dei ulike litterære dialektane.
• være i stand til å bruke språkkunnskapane praktisk gjennom grammatisk analyse.
• lese greske tekstar sjølvstendig, bruke det kritiske apparatet i tekstutgåvene og ta stilling til problem knytte til forståing og omsetjing av tekstane.
• tolke tekstane med syn for deira eiga kulturelle og litterære kontekst.
• kunne omsetje greske tekstar til norsk.
• gjennom bacheloroppgåva ha vist evne til sjølvstendig fordjuping innan eit avgrensa område av faget.
• kunne nytte sin kombinasjon av fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.