Bachelorprogram i kjønnsstudium

Introduksjon

Kva er kjønn? Er det noko ein er eller noko ein gjer? Kva er sambandet mellom kjønn og seksualitet? I kva grad blir vår forståing av kjønn endra i møtet med andre etniske og religiøse grupper? Kan film, litteratur og kunst skape nye og alternative former for kjønn?

Problemstillingar knytte til kjønn og seksualitet kan vere ein nøkkel til å forstå vårt globaliserte samfunn. Studiet tek for seg både historiske og samtidige tydingar av kjønn. Innanfor dei ulike emna vil det vere rom for å reflektere systematisk kring tema som kjønn og seksualitet, kjønn og etnisitet, kjønn og religion, kjønn og media, kjønn og litteratur, og kjønn og samfunn.

Sentrale omgrep i studiet er kjønnsforsking, kvinneundertrykking, patriarkat og sexisme. Du vil få eit overblikk over idear om kjønn sett frå ulike teoretiske perspektiv, slik som feministisk teori, psykoanalyse og skeiv teori (queer theory). Du vil mellom anna lese klassiske feministiske tekstar, moderne kjønnsteori, litteratur skriven av forfattarar av begge kjønn, og tekstar med vekt på kultur- og kjønnsproblematikk.

Studievegar

Bachelor

I det treårige studiet kan du spesialisere deg innanfor eitt av faga litteraturvitskap, engelsk, filosofi, historie, kulturvitskap, medievitskap, nordisk og sosiologi.

Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i det faget du har spesialisert deg i. Ved påbygging til mastergrad får du kvalifikasjonar for vidare studium og for forsking, formidling og undervising på høgare nivå.

Forsking

Spørsmål kring kjønn står sentralt i mange fagmiljø ved UiB. Mellom anna er eit stort internasjonalt, tverrfagleg forskingsprosjekt lagt til Senter for kvinne- og kjønnsforsking, som undersøker korleis kjønn, demokrati og fridom kan tenkjast i ei teknologisk, globalisert verd. Sentrale tema er dataspel, reproduksjonsteknologi, feministisk tenking, Darwins teori om seksuell seleksjon, migrasjon, innvandring, internasjonal sexhandel, terrorismelovgjeving og ulike maktomgrep.

Sjå også desse studia

Litteraturvitskap, historie, kulturvitskap, filosofi, engelsk, nordisk, medievitskap, sosiologi.

Visste du at ...

Ikkje alle kulturar opererer med to kjønn. Ulike variasjonar av eit tredje kjønn er vanleg i store deler av verda, mens bugisfolket i Indonesia deler befolkninga inn i heile fem kjønn.

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Oppbygging

Studiet skal innehalde inntil 30 studiepoeng med innføringsemne, 60 studiepoeng med fellesemne/valemne og 90 studiepoeng med spesialisering i eit av faga engelsk, filosofi, historie, litteraturvitskap, kulturvitskap, medievitskap, nordisk eller sosiologi. I tabellen kan du sjå eit eksempel på korleis studiet kan bli lagt opp. Studierettleiaren for programmet ditt kan hjelpe deg med å setje opp ein plan. Sjå den detaljerte studieplanen for programmet på: uib.no/utdanning

Semester og emne

1. semester Examen philosophicum og Examen facultatum

2. semester Fellesemne og spesialisering

3. semester Spesialisering

4. semester Valemne

5. semester Fellesemne og spesialisering

6. semester Spesialisering

Utveksling

Som del av graden kan du studere eit eller to semester i utlandet. UiB har mange avtaler med universitet over heile verda. For studentar som tek kjønnsstudium kan det for eksempel vere interessant å reise til Nederland.

Yrkesvegar

Bachelorprogrammet i kjønnsstudium gir både allmennkunnskapar, som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar, og spesialkunnskap innan sitt felt. Programmet gjer deg godt kvalifisert for å handtere store informasjonsmengder. Du blir flink til å setje deg inn i nye problemfelt, og til å sjå og analysere saker frå fleire sider. Det gir eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, for eksempel i undervisning, forvalting og ulike former for formidlings- og informasjonsarbeid.

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:

www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i litteraturvitskap.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 43,6

Førstegangsvitnemål: 37,0

Antall studieplasser

15

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no

55 58 93 70

Omfang

180 studiepoeng.

Undervisningsspråk

Normalt norsk, med mindre anna er opplyst i emneplanen for det einskilde emnet.

Studiestart

Kvar haust.

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i kjønnsstudium er 3-årig (180 studiepoeng). Programmet er tverrfagleg og skal innehalde 30 studiepoeng med innføringsemne (Ex.phil. og Ex.fac.), to obligatoriske programemne på til saman 30 sp (KVIK101 og KVIK201), 90 studiepoeng med spesialisering samt valemne/frie studiepoeng tilsvarande 30 studiepoeng.

Målet for studiet er å gi ein brei og tverrfagleg kompetanse i kjønnsstudium. Studiet tek føre seg både historiske og samtidige tydingar av kjønn. Innanfor dei ulike emna vil det vere rom for å reflektere systematisk kring tema som kjønn og seksualitet, kjønn og etnisitet, kjønn og religion, kjønn og media, kjønn og litteratur, og kjønn og samfunn.

Innhaldet i studieprogrammet vil elles vere avhengig av kva spesialisering studenten vel. Det er åtte moglege spesialiseringar:

a) allmenn litteraturvitskap

b) engelsk

c) filosofi

d) historie

e) kulturvitskap

f) nordisk språk og litteratur

g) medievitskap

h) sosiologi

a) allmenn litteraturvitskap

samanliknande litteraturstudium som tek føre seg litteratur frå heile verda, frå antikken og fram til i dag. Faget les litteraturen ut frå ulike perspektiv.

b) engelsk

studium av engelsk språk, amerikansk og britisk litteratur og kultur

c) filosofi

studium av filosofihistorie, vitskapsfilosofi og ulike filosofiske emne.

d) historie

studium av menneske, kultur og samfunnstilhøve i historisk perspektiv, frå antikken og fram til i dag

e) kulturvitskap

studium som vil skjøne menneske som kulturberande og kulturskapande vesen, med utgangspunkt i kvardagsliv, forteljing, gjenstandar og samfunn.

f) medievitskap

studium av medieinstitusjonar, kommunikasjonsformar, sjangrar, mediebruk og korleis samspelet mellom samfunn, individ og media fungerer.

g) nordisk språk og litteratur

studium av nordiske språk med vekt på norsk og nordisk litteratur frå norrøn tid og fram til i dag.

h) sosiologi

studium av relasjonane mellom menneske i små og store, sosiale fellesskap, mellom individ, grupper og organisasjonar både på det lokale, nasjonale og globale plan.

Læringsutbyte/resultat

Studentar med bachelorgrad i kjønnsstudium skal

• sitje att med betre evne til kritisk og analytisk tenking omkring sentrale kjønnspolitiske og teoretiske problemstillingar.
• ha eit overblikk over idear om kjønn sett frå ulike teoretiske perspektiv, slik som feministisk teori, psykoanalyse og skeiv teori (queer theory).
• kunne nytte sin kombinasjon av obligatoriske emne, fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Tilrådde forkunnskapar

Ingen.

Innføringsemne

Bachelorprogrammet i kjønnsstudium skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):

• EXPHIL Examen philosophicum (10 sp)
• EXFAC00AK Akademisk skriving (10 sp)
• EXFAC00SK Språk og kommunikasjon (10 sp) eller
• EXFAC00TK Tekst og kultur (10 sp)

EXFAC00SK er tilrådd for dei som vel å spesialisere seg i engelsk eller nordisk. EXFAC00TK er tilrådd for dei som vel ei av dei andre spesialiseringane.

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

Obligatoriske emne / spesialisering

Studentane kan velje mellom åtte alternative spesialiseringar:

a) allmenn litteraturvitskap

b) engelsk

c) filosofi

d) historie

e) kulturvitskap

f) medievitskap

g) nordisk språk og litteratur

h) sosiologi

Kvar spesialisering er på 90 studiepoeng, dvs. til saman tre semester med studium.

Eitt av emna på 200-nivået må ha bacheloroppgåve/semesteroppgåve som eksamensform. Dette for å tilfredsstille gradskravet om eit sjølvstendig skriftleg arbeid på 15 studiepoeng, jr. Utfyllande reglar for Det humanistiske fakultet.

Også relevante eksamenar frå andre universitet og høgskular kan, etter særskild søknad, reknast inn i dei 90 studiepoenga som utgjer spesialiseringa.

a) spesialisering i allmenn litteraturvitskap

Følgjande emne er obligatoriske:

ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 sp)

ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 sp)

ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 sp)

ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 sp)

På 200-nivå skal studenten setje saman eit litteraturteoretisk emne og eit litterært emne.

Som litteraturteoretisk emne kan studenten velje mellom:

• ALLV201 / Litteraturteoretisk særemne (15 sp)
• ALLV251 / Litteraturteoretisk særemne med bacheloroppgåve (15 sp)
• RET206 / Litteraturvitskapleg retorikk (15 sp)
• RET256 / Litteraturvitskapleg retorikk med bacheloroppgåve (15 sp)
• LITTEHF / Fellesemne i litteraturteori (15 sp)
• KVIK204 / Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 sp)

Som litterært emne kan studenten velje mellom:

• ALLV202 / Litterært særemne (15 sp)
• ALLV252 / Litterært særemne med bacheloroppgåve (15 sp)
• ANT202 / Antikkens litteratur (15 sp)
• KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 sp)

Eitt av emna på 200-nivået må ha 250-kode (bacheloroppgåve).

Eitt av følgjande emne er tilrådd som del av spesialiseringa:

• KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 sp)
• KVIK204 / Litteratur, kjønn, teori og analyse (15 sp)

b) spesialisering i engelsk

Følgjande emne er obligatoriske:

• ENG101 / Engelsk språk I (15 sp)
• ENG106 / Engelsk språk II (15 sp)
• ENG122 / Amerikansk litteratur og kultur (15 sp)
• ENG125 / Britisk litteratur og kultur (15 sp)

På 200-nivå skal studenten setje saman eitt emne i språk og eitt i litteratur og kultur:

Som språkemne kan studenten velje mellom:

• ENG211 / Engelsk språk (15 sp)
• ENG251 / Bacheloroppgåve i engelsk språk (15 sp)

Som emne i litteratur og kultur kan studenten velje mellom:

• ENG212 / Engelskspråkleg litteratur og kultur (15 sp)
• ENG252 / Bacheloroppgåve i engelskspråkleg litteratur og kultur (15 sp)
• KVIK203 / Litteratur, kjønn og kultur (15 sp)

Eitt av emna på 200-nivået må ha semesteroppgåve som eksamensform.

KVIK203 kan erstatte ENG212/ENG252 dei semestra engelsk har emneansvaret for KVIK203.

c) spesialisering filosofi

Følgjande emne er obligatoriske:

• FIL103 / Logikk, språk- og vitskapsfilosofi (15 sp)
• FIL111 / Filosofiske grunnspørsmål i filosofihistoria (15 sp)
• FIL112 / Klassiske filosofiske tekster. Fortolking og argumentasjon (15 sp)
• FIL250 / Bacheloroppgåve i filosofi (15 sp)
• KVIK205 / Kjønn og filosofi (15 sp)

For å få godkjend ei spesialisering på 90 sp kan studenten velje mellom følgjande emne alt etter kva som vert tilbydd aktuelt semester:

• FIL113 / Innføring i samtidsfilosofi (15 sp)
• FIL211 / Valemne 1 i filosofi (15 sp)
• FIL212 / Valemne 2 i filosofi (15 sp)
• FIL213 / Valemne 3 i filosofi (15 sp)
• FIL214 / Valemne 4 i filosofi (15 sp)
• FIL222B/ Miljøfilosofi (15 sp)
• FIL225 / Moderne politisk teori (15 sp)
• FIL226 / Innføring i sinnsfilosofi (15 sp)
• IDH201 / Politisk idéhistorie (15 sp)
• LOG101 / Gyldigheit og konsistens i setnings- og predikatlogikk (15 sp)

d) spesialisering historie

Følgjande emne er obligatoriske:

• HIS101 / Oversyn over eldre historie (15 sp)
• HIS102 / Oversyn over nyare historie (15 sp)
• HIS250 / Bacheloroppgåve i historie (15 sp)

For å få godkjend ei spesialisering på 90 sp kan studenten velje mellom følgjande emne alt etter kva som vert tilbydd aktuelt semester:

• HIS108 / Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (15 sp)
• HIS111 / Oversikt over USA historie (15 sp)
• HIS113 / Fordjuping i eldre historie (15 sp)
• HIS114 / Fordjuping i eldre historie (15 sp)
• HIS115 / Fordjuping i nyare historie (15 sp)
• HIS116 / Fordjuping i nyare historie (15 sp)
• HIS202 / Historiske kjelder og kjeldekritikk (15 sp)
• HIS260 / Fordjuping i nyare historie (15 sp)
• HIM101 / Fordjuping i Midtaustens historie (15 sp)
• HIM102 / Det moderne Midtausten 1880-2000 (15 sp)
• HIM201 / Fordjuping i Midtaustens historie (15 sp)
• EUR103 / Europa etter 1945: Ressursar, demografi, økonomi (15 sp)

Følgjande emne er tilrådd som del av spesialiseringa:

• HIS108 / Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (15 sp)

e) spesialisering kulturvitskap

Følgjande emne er obligatoriske:

• KUVI101/ Kulturvitskaplege perspektiv og metodar (15 sp)
• KUVI106 / Kjønn, seksualitet, kultur (15 sp) eller KUVI256 / Kjønn, seksualitet, kultur - bacheloroppgåve (15 sp)

For å få godkjend ei spesialisering på 90 sp kan studenten velje mellom følgjande emne alt etter kva som vert tilbydd aktuelt semester:

• KUVI102 / Kulturvitskap - Tradisjon og modernitet: fortida i nåtida (15 sp)
• KUVI103 / Etniske relasjonar og konfliktar (15 sp)
• KUVI104 / Folkeleg kultur og populærkultur (15 sp)
• KUVI105 / Materialitet og samfunn (15 sp)
• KUVI107 / Hekseprosessane og den magiske verda (15 sp)
• KUVI202 / Kulturfagleg formidling (15 sp)
• KUVI203 / Museologi (15 sp)
• KUVI204 / Folketru og nyreligiøsitet (15 sp)
• KUVI253 / Etniske relasjonar og konfliktar - bacheloroppgåve (15 sp)
• KUVI254 / Folketru og nyreligiøsitet, bacheloroppgåve (15 sp)
• KUVI255 / Materialitet og samfunn - bacheloroppgåve (15 sp)
• KUVI257 / Hekseprosessane og den magiske verda, bacheloroppgåve (15 sp)
• KUVI258 / Museologi, bacheloroppgåve (15 sp)
• KUVI259 / Folkeleg kultur og populærkultur, bacheloroppgåve (15 sp)
• HEMB111/ Historiske og kulturelle perspektiv på helse (15 sp)
• HEMB250 / Historiske og kulturelle perspektiv på helse (bacheloroppgåve) (15 sp)

Eitt av emna på 200-nivået må ha 250-kode (bacheloroppgåve).

f) spesialisering i medievitskap

Følgjande emne er obligatoriske:

• MEVI101 / Medier: institusjonar og historie (15 sp)
• MEVI102 / Medienes publikum: mediebruk og meiningsdanning (15 sp)
• MEVI103 / Medietekster: teori og analyse (15 sp)
• MEVI104 / Medier, representasjon og identitet (15 sp)
• MEVI/200 / Bacheloroppgåve i medievitskap (15 sp)

For å få godkjend ei spesialisering på 90 sp kan studenten velje mellom følgjande emne alt etter kva som vert tilbydd aktuelt semester:

• INFOMEVI201 / Teknologi, kultur og samfunn (15 sp)
• MEVI211 / Pressehistorie (15 sp)
• MEVI212 / Kringkastingshistorie (15 sp)
• MEVI213 / Film, historie og analyse (15 sp)
• RET203 / Medieretorikk (15 sp)
• RET207 / Vår tids visuelle retorikk (15 sp)

g) Spesialisering i nordisk språk og litteratur

Følgjande emne er obligatoriske:

• NOLI102 / Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 sp)
• NOLI103 / Nordisk: Den eldre litteraturen (15 sp)
• NOSP102 / Nordisk: Moderne språk (15 stp)
• NOSP103 / Nordisk: Språkhistorie og talemål (15 sp)

Kvart av desse emna kan bytast ut med tilsvarande emne frå fjernstudiet Fjernord (med kodetillegget -F).

Ein må velje eitt eller to av desse emna (emne med semesteroppgåve)

• NOLI250 / Nordisk: Litterær analyse og teori (15 sp)
• NOLI251 / Nordisk: Litterært fordjupingsemne A (15 sp)
• NOLI252 / Nordisk: Litterært fordjupingsemne B (15 sp)
• NOSP250 / Nordisk: Språkbruksanalyse (15 sp)
• NOSP251/ Nordisk: Språkleg variasjon og endring 1 (15 sp)
• NOSP252 /Nordisk: Namnegransking 1 (15 sp)
• NOSP253 / Nordisk: Språksystemet 1 (15 sp)
• ISL104 / Islandsk språk II (15 stp)
• ISL102 / Islandsk litteratur og samfunn (15 sp)
• RET255 / Nordisk retorikk med bacheloroppgåve (15 sp)

Dersom ein vel berre eitt av emna med semesteroppgåve, må ein velje eitt av desse emna:

• NOLI211 / Nordisk: Litterært fordjupingsemne C (15 sp)
• NOLI212 / Nordisk: Litterært fordjupingsemne D (15 sp)
• NOSP211 / Nordisk: Språk i Norden (15 sp)
• NOSP212 / Nordisk: Språkleg fordjupingsemne (15 sp)
• RET205 / Nordisk retorikk (15 sp)
• NOFI101 / Norrønt språk (15 sp)
• NOFI104 / Norrøn litteratur (15 sp)
• NORAN104 / Andrespråkslæring og -undervisning (15 sp)
• PRAKTINF / Praktisk informasjonsarbeid (15 sp)
• ISL103 / Islandsk språk I (15 sp)

h) spesialisering i sosiologi

Følgjande emne er obligatoriske:

• SOS101 / Individ og samfunn (15 sp)
• SOS103 / Samfunnsstrukturar i endring (15 sp)
• MET102 / Samfunnsvitskapleg metode (15 sp)
• SOS201 / Sosiologiske perspektiv og teoritradisjonar (15 sp)
• SOS202 / Bacheloroppgåve (15 sp)

For å få godkjend ei spesialisering på 90 sp kan studenten velje mellom følgjande emne alt etter kva som vert tilbydd aktuelt semester:

• SOS104 / Helse og globalisering (15 sp)
• SOS105 / Arbeid under kapitalismen (15 sp)
• SOS106 / Økonomisk sosiologi (15 sp)
• SOS108 / Utdanning og samfunn (15 sp)
• SOS109 / The Scandinavian Welfare Model and Gender Relations (15 sp)
• SOS110 / Global Dynamics (15 sp)
• SOS111 / Familien i endring (15 sp)
• SOS112 / Internasjonal migrasjon og etniske relasjonar (15 sp)
• SOS113 / Velferd og ulikhet (15 sp)
• SOS115 / Miljøsosiologi (15 sp)
• SOS116 / Klasse, stratifikasjon og sosial mobilitet (15 sp)

Følgjande emne er tilrådd som del av spesialiseringa:

SOS111 / Familien i endring (15 sp)

Tilrådde valemne

30 frie sp (valemne).

Studenten kan, i tillegg til spesialiseringa, velje emne innanfor skulefag, språkfag, historie- og kulturfag, estetiske fag eller andre fag som er relevante for studenten si vidare utdanning eller yrkesplanar.

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd progresjon:

1. semester:

Førstesemesterstudiet Ex.phil. og Ex.fac. (30 sp)

Felles for alle spesialiseringar.

a) allmenn litteraturvitskap

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

ALLV101 / Analyse, tolking og genre (15 sp)

3. semester:

ALLV103 / Moderne litteratur og poetikk frå 1700 til i dag (15 sp)

ALLV104 / Moderne litteraturteori (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

Spesialiseringsemne på 200-nivå (sjå ovanfor) (15 sp)

6. semester:

ALLV102 / Eldre litteratur og poetikk frå antikken til 1700 (15 sp)

Spesialiseringsemne på 200-nivå (sjå ovanfor) (15 sp)

b) engelsk

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

ENG101 / Engelsk språk I (15 sp)

3. semester:

ENG106 / Engelsk språk II (15 sp)

ENG122 / Amerikansk litteratur og kultur (15 sp)

4. semester:

ENG125 / Britisk litteratur og kultur (15 sp)

VALEMNE (15 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

VALEMNE (15 sp)

6. semester:

Spesialiseringsemne på 200-nivå (sjå ovanfor) (30 sp)

c) filosofi

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

FIL111 / Filosofiske grunnspørsmål i filosofihistoria (15 sp)

3. semester:

FIL103 / Logikk, språk- og vitskapsfilosofi (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

FIL250 / Bacheloroppgåve i filosofi (15 sp)

6. semester:

FIL112 / Klassiske filosofiske tekster. Fortolking og argumentasjon (15 sp)

KVIK205 / Kjønn og filosofi (15 sp)

d) historie

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

HIS102 / Oversyn over nyare historie (15 sp)

3. semester:

HIS101 / Oversyn over eldre historie (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

6. semester:

HIS108 / Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie (15 sp)

HIS250 / Bacheloroppgåve i historie (15sp)

e) kulturvitskap

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

KUVI101 / Kulturvitskaplege perspektiv og metodar (15 sp)

3. semester:

KUVI102 / Kulturvitenskap - Tradisjon og modernitet: fortida i nåtida (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

6. semester:

KUVI106 / Kjønn, seksualitet, kultur (15 sp)

eller

KUVI256 / Kjønn, seksualitet, kultur ¿ bacheloroppgåve (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

f) medievitskap

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

MEVI101 / Medier: institusjonar og historie (15 sp)

3. semester:

MEVI103 / Medietekster: teori og analyse (15 sp)

MEVI104 / Medier, representasjon og identitet (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

Spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (15 sp)

6. semester:

MEVI102 / Medienes publikum: mediebruk og meiningsdanning (15 sp)

MEVI200 / Bacheloroppgåve i medievitskap (15 sp)

g) Nordisk språk og litteratur

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

NOSP102 / Nordisk: Moderne språk (15 sp)

3. semester:

NOLI102 / Nordisk: Litteratur etter 1900 (15 sp)

NOSP103 / Nordisk: Språkhistorie og talemål (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

NOLI103 / Nordisk: Den eldre litteraturen (15 sp)

6. semester:

To spesialiseringsemne (sjå ovanfor) (30 sp)

Eitt av emna må ha 250-kode

h) spesialisering i sosiologi

2. semester:

KVIK101 / Introduksjon til kjønnsforsking (15 sp)

SOS101 / Individ og samfunn (15 sp)

3. semester:

SOS111 / Familien i endring (15 sp)

SOS103 / Samfunnsstrukturer i endring (15 sp)

4. semester:

VALEMNE/UTLAND (30 sp)

5. semester:

KVIK201 / Kjønnsteori (15 sp)

MET102 / Samfunnsvitskapleg metode (15 sp)

6. semester:

SOS201 / Sosiologiske perspektiv og teoritradisjonar (15 sp)

SOS202 / Bacheloroppgåve (15 sp)

Krav til progresjon i studiet

For ein fulltidsstudent er normal studieprogresjon 30 studiepoeng kvart semester.

Studiestader

Bergen.

Delstudium i utlandet

Det er mogleg å ta delar av studiet i utlandet, og universitetet har utvekslingsavtalar med mange institusjonar over det meste av verda. Det er viktig at ein finn ein institusjon med eit fagtilbod som passar for den einskilde studenten, og valet av utanlandsopphald blir gjort i samråd med studierettleiaren.

Undervisningsmetodar

Bachelorprogrammet omfattar ulike undervisningsformer; til dømes førelesing, seminar, gruppeundervisning og individuell rettleiing.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Vurderingsformer

Gjennom programmet vert studentane prøvd på ulike måtar, eksempelvis ved mappevurdering, skuleeksamen, rettleidd oppgåve og munnleg prøve.

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Karakterskala

Ved sensur kan det bli nytta ein av to karakterskalaer:

1) Karakterskala A-F

2) Bestått/ikkje bestått

For meir detaljert informasjon, sjå emneplanen for det einskilde emnet.

Kompetanse for vidare studium

Programmet kvalifiserer for opptak til mastergradsstudium i det faget studenten har spesialisering i.

Yrkesvegar

Bachelorprogrammet i kjønnsstudium gir både allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkessamanhengar, og spesialkunnskap innan sitt felt. Programmet gjer studentane godt kvalifiserte for å handtere store informasjonsmengder. Dei blir flinke til å setje seg inn i nye problemfelt, og til å sjå og analysere saker frå fleire sider. Det gir eit godt grunnlag i alle yrke der slike eigenskapar er etterspurde, til dømes i undervisning, forvalting og ulike former for formidlings- og informasjonsarbeid.

Ved påbygging til mastergrad kan studentane kvalifisere seg for vidare studium og til forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Evaluering

Evaluering av programmet vert gjennomført i tråd med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.

Administrativ ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium.

E-post: studierettleiar@lle.uib.no

Læringsutbyte/resultat

Studentar med bachelorgrad i kjønnsstudium skal

• sitje att med betre evne til kritisk og analytisk tenking omkring sentrale kjønnspolitiske og teoretiske problemstillingar.
• ha eit overblikk over idear om kjønn sett frå ulike teoretiske perspektiv, slik som feministisk teori, psykoanalyse og skeiv teori (queer theory).
• kunne nytte sin kombinasjon av obligatoriske emne, fag i spesialisering og frie studiepoeng i vidare utdanning eller yrkesplanar.