Bachelorprogram i retorikk

Introduksjon

Kva er det som gjer at Barack Obama blir rekna for å vere ein spesielt god retorikar? Klarer du å overtyde? Har du tenkt på kvifor du lukkast eller mislukkast? Korleis påverkar menneska kvarandre med ord og bilete?

Retorikk er læra om korleis ein appellerer til sine medmenneske på ein overtydande måte. Anten du diskuterer med venner, held ein politisk tale, skriv ei omtale eller utviklar ein reklamekampanje, så praktiserer du retorikk. Heilt frå Aristoteles og sofistane til kommunikasjonsforskinga i våre dagar har mennesket prøvd å finne ut korleis vi påverkar kvarandre. Kvifor blir vi påverka og overtydde av enkelte personar, men ikkje av andre? Kva gjer ei form for retorikk formålstenleg eller overtydande og ei anna problematisk eller ineffektiv?

Studiet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Du får innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå antikken fram til mediesamfunnet i dag, og kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar. I tillegg får du kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling.

Studievegar

Bachelor

I det treårige bachelorstudiet tar du ei spesialisering i retorikk og 60 frie studiepoeng. Du kan òg velje ei dobbel spesialisering i retorikk og i eitt av faga kunsthistorie, litteraturvitskap, medievitskap, nordisk, filosofi, gresk eller latin.

Master

Etter bachelorprogrammet i retorikk kan du søkje opptak til eit toårig masterprogram i retorikk ved eit anna universitet. UiB har i dag ikkje noko masterprogram i retorikk. Dersom du vel ei dobbel spesialisering, kan du ta ein toårig mastergrad i spesialisering 2 ved UiB.

Forsking

Retorikkforskinga ved UiB er mangfaldig. Forskarar undersøkjer retorisk argumentasjon, den norske politiske talen si historie, dei utforskar retorikken i samband med EU-integrasjonsprosessen, i samband med lov, rett og litteratur, og i reklame, kunsthistorie og visuell kommunikasjon.

Sjå også desse studia

Språkfag, språk og interkulturell kommunikasjon, medievitskap, lektorutdanning med master i nordisk, litteraturvitskap, historie, filosofi.

Visste du at ...

Martin Luther Kings tale «I have a dream» er kåra til alle tiders beste tale i USA.

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på uib.no/utdanning.

Oppbygging

Studiet skal innehalde inntil 30 studiepoeng med innføringsemne. I tabellen kan du sjå eit eksempel på korleis studiet kan leggast opp. Spesialisering 2 viser til emner i eitt av desse faga: filosofi, gresk, latin, litteraturvitskap, kunsthistorie, medievitskap eller nordisk. Studierettleiaren for programmet kan hjelpe deg med å leggje opp studieløpet. Du finn den detaljerte studieplanen for programmet på uib.no/utdanning

Semester og emne

1. semester Examen philosophicum og Examen facultatum

2. semester Retorikk

3. semester Retorikk

4. semester Frie studiepoeng eller spesialisering 2

5. semester Frie studiepoeng eller spesialisering 2

6. semester Retorikk og bacheloroppgåve

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. UiB har mange utvekslingsavtaler, både i og utanfor Europa. Når det gjeld bachelorprogrammet i retorikk, vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for deg. Dette kan for eksempel vere retorikkstudiet i København. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden. Valet av utanlandsopphald bør planleggast i samråd med studierettleiaren.

Yrkesvegar

Bachelorprogrammet i retorikk gir både genrelle allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere, evaluere og produsere føremålstenleg kommunikasjon. Dette er kunnskap og kompetanse som er nyttig innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.

Ved påbyggjing til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO).

Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:

www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i retorikk.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 43,0

Førstegangsvitnemål: 39,2

Antall studieplasser

23

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no

55 58 93 70

Innføringsemne

Bachelorprogrammet i retorikk skal innehalde 30 studiepoeng innføringsemne (førstesemesterstudiet):

- EXPHIL-HFSEM eller EXPHIL-HFEKS ¿ Examen philosophicum

- EXFAC00AS ¿ Akademisk skriving

- EXFAC00SK ¿ Språk og kommunikasjon eller

- EXFAC00TKSEM eller EXFAC00TKEKS ¿ Tekst og kultur

Bachelorgraden kan ikkje innehalde meir enn 30 studiepoeng innføringsemne.

Obligatoriske emne / spesialisering

Bachelorprogrammet i retorikk er som hovudmodell bygd opp rundt ei spesialisering i retorikk og 60 valfrie studiepoeng. Hovedkomponentane i graden med spesialisering i retorikk er som følgjer:

innføringsemne (30 stp)

spesialisering retorikk (90 stp)

valfrie emne (60 stp)

Alternativt kan dei studentane som ønskjer det velje ei dobbel spesialisering. Spesialisering 1 er då i retorikk, og spesialisering 2 kan studentane velje mellom filosofi, kunsthistorie, medievitskap, nordisk språk og litteratur, allmenn litteraturvitskap, gresk eller latin.

Strukturen ved ei dobbel spesialisering blir slik:

innføringsemne (30 stp)

spesialisering 1 retorikk (75 stp)

spesialisering 2 (75 stp)

Eit av retorikkemna (15 stp) tel med i begge spesialiseringane, slik at begge spesialiseringane reint formelt femner om 90 studiepoeng.

Dersom spesialisering 2 er gresk eller latin blir strukturen litt annleis. For desse variantane vil spesialiseringa i retorikk innehalde 60 stp retorikkemne og 30 stp gresk-/latinemne.

Rekkefølje for emne i studiet

Rekkjefølgja for emna i programmet kan vere noko ulik for den einskilde student, avhengig av om ein tar ei vanleg spesialisering i retorikk, eller ei dobbel spesialisering.

Med enkel spesialisering i retorikk vil ei mogleg rekkjefølgje vere som under. Retorikkemne og frie emne kan også takast parallellt i 4. og 5. semester, alt etter kva emne studenten vel og kva kombinasjonar som er praktisk mogleg.

1. semester: Ex.phil og Ex.fac.

2. semester: RET101 og RET102 (obligatoriske i retorikkspesialiseringa og -programmet)

3. semester: spesialiseringsfag i retorikk

4. og 5. semester: valfrie emne

6.semester: spesialiseringsfag i retorikk og BA-oppgåve

Med dobbel spesialisering i retorikk vil rekkjefølgja vere meir fastlagd:

1. semester: Ex.phil og Ex.fac.

2. semester: RET101 og RET102 (obligatoriske i retorikkspesialiseringa og -programmet)

3. semester: spesialiseringsfag 1 retorikk

4. og 5. semester: spesialiseringsfag 2

6. semester: spesialiseringsfag og BA-oppgåve

I den følgjande teksten lister vi emna som er obligatoriske i dei ulike spesialiseringsvariantane.

Spesialisering i retorikk (enkel spesialisering)

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102 og fire av emna RET208, FIL112, KUN117, RET203 og RET207, RET256/RET206, RET255/RET205. Spesialiseringa må innehalde minst eitt emne med bacheloroppgåve (semesteroppgåve) og til saman må den omfatte 90 studiepoeng.

Variantane med dobbel spesialisering:

Dobbel spesialisering i retorikk og litteraturvitskap

RET256 tel med i begge spesialiseringane.

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, og to av emna RET208, FIL112, KUN117, RET203 og RET207. I tillegg kjem RET256 og ALLV202.

Spesialiseringa i litteraturvitskap skal innehalde ALLV101, ALLV102, ALLV103, ALLV104, ALLV256 og ALLV202.

ALLV202 kan bytast ut med andre ALLV-emne på 200-nivå.

Dobbel spesialisering i retorikk og kunsthistorie

KUN117 tel med i begge spesialiseringane.

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av desse emna: RET203, RET207, RET208, FIL112, i tillegg til KUN117 og KUN253. KUN253 kan erstattast med anna kunsthistorieemne med bacheloroppgåve.

Spesialiseringa i kunsthistorie skal innehalde KUN110, KUN117, KUN201 og KUN253, samt to av KUN112, KUN114, KUN116, KUN111 og KUN118. KUN253 kan erstattast med anna kunsthistorieemne med bacheloroppgåve.

Dobbel spesialisering i retorikk og medievitskap

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, eitt av emna RET203 og RET207, eitt av emna RET208, FIL112 og KUN117. I tillegg MEVI200 og eit valfritt emne på 200-nivå i medievitskap.

Spesialiseringa i medievitskap skal innehalde MEVI101, MEVI102, MEVI103, MEVI104 og MEVI200, samt eit valfritt emne på 200-nivå medievitskap.

Dobbel spesialisering i retorikk og nordisk

RET255 inngår i begge spesialiseringane.

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av emna RET203, RET207, KUN117, FIL112 og RET208. I tillegg inngår RET255 og NOLI212. NOLI212 kan erstattast av anna 200-emne på nordisk.

Spesialiseringa i nordisk skal innehalde NOSP102, NOLI102, NOSP103, NOLI103, RET255 og NOLI212. NOLI212 kan erstattast av eit anna 200-emne på nordisk.

Dobbel spesialisering i retorikk og filosofi

RET208 inngår i begge spesialiseringane.

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde: RET101, RET102 og to av desse emna: RET203, RET207, KUN117, i tillegg til RET208 og FIL250.

Spesialiseringa i filosofi skal innehalde: FIL111, FIL112, FIL103, RET208, FIL250 samt anten FIL211, FIL212, FIL213, FIL214, FIL222B, FIL225, FIL226 eller FIL227.

Dobbel spesialisering i retorikk og gresk

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, to av emna RET203, RET207, KUN117, FIL112 eller RET208. I tillegg inngår GRE202 og GRE251.

Spesialiseringa i gresk skal innehalde GRE101, GRE102, GRE103, GRE104, GRE251, GRE202.

Dobbel spesialisering i retorikk og latin

Spesialiseringa i retorikk skal innehalde RET101, RET102, to av emna RET203, RET207, KUN117, FIL112 eller RET208. I tillegg inngår LAT202 og LAT251.

Spesialiseringa i gresk skal innehalde LAT101, LAT102, LAT104, LAT105, LAT251, LAT202.

Kompetanse for vidare studium

Spesialiseringa i eit fag er, i tillegg til godkjend bachelorgrad, grunnlaget for å søkje opptak til eit masterstudium i det aktuelle faget. Universitetet i Bergen tilbyr per i dag ikkje mastergrad i retorikk. Studentar som har ei spesialisering i retorikk kan søkje opptak til ein mastergrad ved andre lærestader, til dømes ved Universitetet i Oslo eller Universitetet i København.

Studenter som har ei dobbel spesialisering kan også søkje opptak til mastergrad i spesialiseringsfag 2 ved UiB

Evaluering

Programmet blir kontinuerleg evaluert av programsensor, i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB.

Evaluering av enkeltemne som inngår i kursdelen, er omtala i emneplanane.

Mål og innhald

Formålet med programmet er å gi studentane historisk, teoretisk, analytisk og kritisk kompetanse i retorikk, i tillegg til å medverke til å trene studentane si evne til praktisk kommunikasjon. Programmet er 3-årig (180 studiepoeng) og mål for utdanninga er at studentane får:

- innsikt i utviklinga av det retoriske fagfeltet frå antikken og fram til mediesamfunnet i dag

- innsikt i sentrale teoriar på feltet frå dei klassiske innføringane i kunsten å tale til aktuelle nyretoriske framstillingar, og dessutan retorikken i samfunn og media i vår tid

- kompetanse i retorisk analyse og evaluering av ulike tekstformer og sjangrar

- kompetanse i praktisk retorisk kommunikasjon og formidling

Studieprogrammet gir ei historisk og systematisk innføring i retorikken som generell kommunikasjons- og argumentasjonslære. Vi ser på retorikken i forhold til kulturelle, historiske og situasjonelle tilhøve, og drøftar retorikken sitt forhold til sjangrar, medium og formidlingsmåtar.

Vi går òg tett på retorikk som argumentasjon, estetikk og etikk. Som kommunikasjonslære har retorikken vakse fram frå praksis. Ein har observert kvifor somme lukkast og andre feilar. Derifrå har ein laga teoretiske retningslinjer for den gode og den effektive kommunikasjonen. Retorikkstudiet er framfor alt ei teoretisk universitetsutdanning, men utdanninga vidareførar forbrødringa mellom teori og praksis ved óg å la studentane arbeide med enkelte praktiske kommunikasjonsoppgåver der dei får trent opp si eiga formidlingskompetanse.

Krav til forkunnskaper

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Krav om rekkefølgje - emne

I det første semesteret må ein ta emna exphil (HF-varianten) og exfac (HF-varianten med Akademisk skriving og Tekst og kultur).

I det andre semesteret er emnet RET101 (Allmenn og praktisk retorikk) obligatorisk, uavhengig av kva for ei spesialisering ein har valt (unnatak for latin og gresk, sjå nedanfor).

I dei følgjande semestra vel du kvart semester eit retorikkemne i kombinasjon med eit emne frå spesialiseringsfaget ditt. I eitt av desse semestra kan du òg velje å ta 15 frie studiepoeng i staden for eit retorikkemne (sjå punktet om krav til spesialisering).

I haustsemesteret kan du velje mellom følgjande retorikkemne, alle 15 studiepoeng:

RET102 - Klassisk retorikk

RET203 - Medieretorikk (annankvar haust frå hausten 2005)

RET204 - Visuell retorikk frå antikken til 1900-talet

RET207 - Vår tids visuelle retorikk (annankvar haust frå hausten 2006)

I vårsemesteret kan du velje mellom følgjande retorikkemne:

RET205 - Nordisk retorikk

RET206 - Litteraturvitskapeleg retorikk

Det er mogleg å søkje om å få erstatta eit av retorikkemna med eit tematisk nærliggande emne frå eit anna fag.

NB: Studentar som vel spesialisering i gresk eller latin, byrjar med retorikkemna i fjerde semesteret.

Vurdering / Eksamensformer

For å teste at dei forventa læringsresultata er oppnådde blir det i retorikkprogrammet nytta ei rekkje ulike vurderingsformer: Flervalsoppgåver prøver grunnleggjande faktakunnskapar. Semesteroppgåve og heimeeksamen prøver evna til sjølvstendig kritisk refleksjon, analyse og argumentasjon samt skriftleg framstilling. Munnlege presentasjonar prøver evna til munnleg framstilling. Skuleeksamen prøver evna til umiddelbar anvending av kunnskap til sjølvstendig tenkjing.

Yrkesvegar

Bachelorprogrammet i retorikk gir både genrelle allmennkunnskapar som kan nyttast i ei rekkje yrkesmessige samanhengar og spesialkunnskap innan formidling og kommunikasjon. Studiet gir allmenn kompetanse i å analysere, evaluere og produsere føremålstenleg kommunikasjon. Dette er kunnskap og kompetanse som er nyttig innan informasjons- og kommunikasjonsarbeid, undervisning, reklame, journalistikk og ei rekkje former for skribent- og tekstarbeid.

Ved påbyggjing til mastergrad får studenten kvalifikasjonar for forsking, formidling og undervisning på høgare nivå.

Delstudium i utlandet

Universitetet i Bergen har mange utvekslingsavtalar, både i og utanfor Europa. Når det gjeld bachelorprogrammet i retorikk, vel vi i tillegg ut særskilde samarbeidsuniversitet for å finne det fagtilbodet som passar best for deg, til dømes retorikkstudiet i København. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden.

Ved ei dobbel spesialisering er gunstigste semester for delstudium i utlandet tredje semester og eventuelt sjette semester, litt avhengig av kva som er spesialiseringsfag 2. Utanlandsopphaldet må planleggjast i samråd med studierettleiar.

Oppstart

Kvar haust

Programansvarleg

Programstyret for retorikkprogrammet har ansvar for fagleg innhald, oppbyggjing av studiet og kvaliteten på studieprogrammet.

Programstyret er sett saman av representantar for samarbeidsfaga ved UiB: klassiske fag, filosofi, nordisk, litteraturvitskap, kunsthistorie og medievitskap.

Programansvarlig/leder av programstyret: Jens E. Kjeldsen (Institutt for Informasjons- og medievitskap). Kontakt:

Administrativt ansvarleg

Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium. E-post: studierettleiar@lle.uib.no