Studieplan for BAMD-NUHUM Ernæring, bachelor, 3 år, vår 2024

Namn på grad

Bachelor i ernæring.

Omfang og studiepoeng

Bachelorprogram i ernæring har eit omfang på 180 studiepoeng og er normert til 3 år.

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningsspråk

Norsk er hovudspråk. Delar av undervisning og pensum vil bli gitt på engelsk.

Studiestart - semester

Haust

Mål og innhald

Mål
Bachelor i ernæring gir forskingsbasert kunnskap om samanhengane mellom kosthald og helse på individ- og samfunnsnivå. Studentane vil få brei kunnskap om, og erfaring med, ei rekkje metodar som blir nytta i ernæringsarbeid og kosthaldsforsking. Bachelorprogrammet har hovudfokus på basalmedisinsk kompetanse, menneskets metabolisme og førebyggjande ernæringsarbeid på individ- og samfunnsnivå, men studentane vil også få ei innføring i klinisk ernæring og ernæringsarbeid i helse- og omsorgssektoren. Studieløpet kvalifiserer for opptak til masterprogram i klinisk ernæring som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.

Innhald

Studiet inneheld ein kombinasjon av forelesingar, laboratorieundervisning, seminar, gruppearbeid, klinisk praksis i primærhelsetenesta og tverrprofesjonell praksis i barnehage eller annan institusjon for barn. Studentane følgjer delar av undervisning saman med andre helsefagstudentar dei tre første semestera.

Første studieår tek for seg grunnleggande biomedisinske fag og ei innføring i ernæringsvitskap, med undervisning i m.a. biokjemi, cellebiologi, statistikk og ernæring.

Andre studieår tek for seg oppbygginga av kroppen med undervisning i anatomi, fysiologi og næringsstoff. Kunnskap om matvarer og deira opphav, eigenskapar og bruk, og korleis kosthaldet verkar inn på åtferd og mental og somatisk helse, er andre viktige moment.

Tredje studieår lærar studentane om forskingsmetodar i ernæring for klinisk og eksperimentell forsking, og dessutan om organisering og politisk styring i eit ernæringsperspektiv. Ernæring i ulike fasar av livet, for grupper med særlege behov og i samanheng med livsstilsrelaterte sjukdommar står sentralt i tredje studieår. I tillegg får studentane ei innføring i klinisk ernæring og 4 vekers samanhengande klinisk praksis i primærhelsetenesta. Det inngår òg skriving av bacheloroppgåve i dette studieåret.

Læringsutbyte

Læringsutbyttet er utforma i samsvar med forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning.

Kandidaten skal ved gjennomført studium ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunnskapar:

Kandidaten..

• har brei kunnskap om oppbygningen til makro- og mikronæringsstoff, omsetning og verknad på funksjonane til kroppen
• har brei kunnskap om energiomsetninga og betydninga av fysisk aktivitet ved ernæringsrelaterte tilstandar og sjukdommar
• har brei kunnskap innanfor appetittregulering og korleis fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorar og ytre stimuli påverkar svolt, metthet og matinntak
• har brei kunnskap om oppbygningen til matvarer, eigenskapar, bruksområde og innhald av næringsstoff og betydninga deira i kosthaldet
• har brei kunnskap om kosthaldet og dei vanlegaste religiøse og kulturelle kostomsyn
• har brei kunnskap om årsak, førekomst og konsekvensar av ernæringsrelaterte sjukdommar og tilstandar til personar i alle aldrar og livsfasar
• har brei kunnskap innanfor førebygging av dei vanlegaste ikkje-smittsame sjukdommar, og betydninga deira for samfunnet, og variasjon i prevalens over tid
• har inngåande kunnskap om matvare- og næringsstofftilrådingar og om grunnlaget for utarbeidinga av kostråd til friske menneske i livets ulike fasar, og betydninga deira for samfunnet, og variasjon i prevalens over tid
• kan analysera kosthaldet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå opp mot tilrådingar og retningslinjer relevante i ernæringsarbeidet
• kan analysera og forhalda seg kritisk til korleis det helsefremjande og førebyggjande ernæringsarbeidet og -politikken er utvikla og organisert nasjonalt og internasjonalt.
• kan nytta kunnskap om metodar for endring av kosthald på gruppe- og befolkningsnivå og dessutan metodar for evaluering av folkehelseintervensjon
• Kjenne til forskingsmetodar i ernæring som kosthaldsundersøkingar og ernæringsepidemiologi
• har brei kunnskap innanfor grunnleggjande biologiske mekanismar og korleis funksjonane til mennesket blir regulerte, med spesiell vekt på det som har betydning for utvikling av sjukdom eller skadde

Ferdigheiter:

Kandidaten..

• kan analysera og forhalda seg kritisk til ernæringsfaglege problemstillingar og trendar i media, og vurdera desse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid
• kan analysera og forhalda seg kritisk til ulike informasjonskjelder og teknologiar og reflektera over effekten av desse på ernæring og helse
• kan analysera eksisterande overordna ernæringsfaglege problemstillingar og bidra i strategisk arbeid på ulike nivå innan helse- og omsorgssektoren og samfunnet elles
• kan bruka kunnskap innan psykologi for å kjenna igjen normal og forstyrra eteåtferd
• kan analysera og forhalda seg kritisk til korleis det helsefremjande og førebyggjande ernæringsarbeidet og -politikken er utvikla og organisert nasjonalt

Generell kompetanse:

Kandidaten..

• kan nytta kunnskapane og ferdigheitene sine til å planleggja, gjennomføra og evaluera helsefremjande og førebyggjande ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.
• kan tileigna seg ny kunnskap og gjera faglege vurderingar, avgjerder og handlingar i tråd med kunnskapsbasert praksis. Kandidaten skal òg kunna dokumentera og formidla den faglege kunnskapen sin
• kan nytta kunnskapane og ferdigheitene sine til å forstå samanhengane mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan nytta dette i tenesteutøvinga si, både overfor enkeltpersonar og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
• kan kommunisera kostråd til heile befolkninga eller til grupper av befolkninga som ein del av helsefremjande og førebyggjande ernæringsarbeid.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MEROD: Matematikk R1 (eller S1 og S2) og Fysikk 1 og Kjemi 1 og 2.

Gode kunnskapar i norsk munnleg og skriftleg er naudsynt for å kunne gjennomføre bachelorstudiet i ernæring.

Innføringsemne

Examen Philosophicum, 10 studiepoeng

Obligatoriske emne

Alle emne i programmet er obligatoriske. Dei fleste emna i studiet har obligatorisk undervisningsaktiviteter.

Lenkje til oversikt over emnar per semester: Oppbygging av bachelor i ernæring.pdf (uib.no)

Rekkefølgje for emne i studiet

Emna må gjennomførast i fastset rekkjefølge. Det er ikkje mogleg å endra på utdanningsplanen eller rekkjefølgja på eksamenane utan førehandsgodkjenning. Sjå fakultetets utfyllande reglar til § 2-2 (2j), § 7-3 (2) og § 8-2 (3) i UiBs studieforskrift.

Dersom ein student manglar bestått resultat i eit emne etter at det er gjennomført ordinær eksamen og tilhøyrande kontinuasjonseksamen, blir studenten flytta ned til kullet under.

Dette gjeld òg om studenten manglar godkjend undervisningsaktivitet og dermed ikkje får gå opp til eksamen i emnet (sjå §6.6 (2) i utfyllande reglar).

Delstudium i utlandet

Det er moglegheiter for å dra på utveksling på ernæringsstudiet, både gjennom avtalar på studieprogrammet og gjennom sentrale avtalar ved UiB. UiB legg til rette for utvekslingsopphald under bachelorstudiet, og tilrår utveksling i 4. eller 5. semester. Ta kontakt med studierettleiar for å høyre meir om kva ordningar som finst.

Les meir om utveksling her: Informasjon om utveksling

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga er ei blanding av førelesingar, gruppearbeid, studentpresentasjonar, laboratoriearbeid, praksis, klinisk observasjonspraksis i primærhelsetenesta og sjølvstudium.

Undervisningsmetodar

Undervisninga er ei blanding av førelesingar, gruppearbeid, studentpresentasjonar, laboratoriearbeid, praksis, klinisk observasjonspraksis i primærhelsetjenesten og sjølvstudium.

Vurderingsformer

For å sikra at studentane har nødvendige kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse gjennomførast eit breitt spekter av vurderingsformer gjennom heile studieløpet:

Skriftleg skuleeksamen og skriftleg heimeeksamen. Dei fleste emne har digital vurdering. I tillegg gjennomførast munnleg eksamen, presentasjonar, gruppeinnleveringar. Studieprogrammet avsluttast med Bacheloroppgåve.

Karakterskala

Emne som inngår i studieløpet vert karaktersett med bokstavkarakterar A-F eller bestått/ikkje bestått

Vitnemål og vitnemålstillegg

Vitnemål blir skrive ut etter at graden er fullført.

Grunnlag for vidare studium

Bachelor i ernæring kvalifiserer for opptak til Masterprogram i klinisk ernæring. Ein mastergrad i klinisk ernæring gir rett til å søkje Helsedirektoratet om autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Bachelorgraden kan også kvalifisere for opptak til andre masterprogram.

Relevans for arbeidsliv

Studiet kvalifiserer til ein yrkeskarriere innan ernæring.

Studentar som ikkje ønskjer vidare studiar kan arbeida innan offentleg og privat sektor, til dømes matvareindustri og opplysningskontor. Arbeidsoppgåver kan vere forebyggande helsearbeid, formidling og produktutvikling.

Evaluering

Bachelorprogrammet blir kontinuerleg evaluert i tråd med retningslinene for kvalitetssikring ved UiB. Emne- og programevalueringar finn ein på kvalitetsbasen.uib.no

Skikkavurdering og autorisasjon

Som utdanningsinstitusjon vurderer vi om kandidaten er skikka til å utøva yrket som helse- eller sosialpersonell. Vurderinga omfattar både faglege, pedagogiske og personlege føresetnader, og vil gå føra seg under heile utdanninga - jf. Forskrift om skikkavurdering i høgare utdanning. Gjeld frå og med studentar teke opp hausten 2024

Programansvarleg

Programutval for ernæring har ansvaret for fagleg innhald, oppbygning og kvalitet i studieprogrammet

Administrativt ansvarleg

Det medisinske fakultet

Kontaktinformasjon

Ta gjerne kontakt med Informasjonssenteret ved Det medisinske fakultet, dersom du har spørsmål.