Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i informatikk: datateknologi

Introduksjon

Introduksjon

Datateknologi ved Institutt for informatikk i Bergen gir deg eit praktisk og teoretisk grunnlag innanfor programmering, testing og utvikling av datasystem. Du lærer ikkje berre prinsipp, teknikkar og metodar for programutvikling, men du får også trening i praktisk problemløysing. Slik utviklar du ferdigheiter i kreativ og analytisk tenking.

Ei viktig utfordring innanfor programutvikling er at programsystem og problemstillingar er så store og kompliserte at menneske mister oversikta over dei. Du lærer derfor teknikkar for å forenkle uoversiktlege system slik at menneske og maskiner kan handtere dei, og sørge for at dei blir robuste, sikre og solide i bruk ¿ uansett om det er snakk om eit mobilspel, ein kontorapplikasjon eller eit banksystem.

Som student hos oss lærer du å jobbe både aleine og saman med andre programmerarar. Du blir ein del av eit aktivt og inkluderande fagmiljø, der du har gode moglegheiter for å bli kjent med framtidige arbeidsgivarar alt undervegs i studieløpet. Fagutvalet organiserer jamlege bedriftspresentasjonar, og kvar veke er det dataorakel der ein kan få svar på spørsmål og ete vaflar med forelesarane.

Du kjem til å ha teoretiske emne som bygger forståing av problemstillingar og løysingar, og i tillegg praktiske emne med øvingar på datalab. Her vil studentar som har komme lenger i utdanningsløpet rettleie og hjelpe deg til å bli ein god programmerar og problemløysar. Du vil lære å forstå teknologien dei fleste av oss bruker alt: appar på mobil og datamaskin, sosiale plattformer som Facebook og Instagram, søkemotorar som Google, bildebehandlingsprogram som Photoshop og modellering som spelmotorar og vêrmodellar. Du lærer å programmere i fleire språk: ditt første språk vil vere Java [https://en.wikipedia.org/wiki/Java_(programming_language)], seinare kjem du til å lære programmeringsspråket Haskell [https://en.wikipedia.org/wiki/Haskell_(programming_language)].

Sjølv om du får trening i ein del spesifikke teknologiar, blir det lagt vekt på grunnleggande prinsipp og ferdigheiter. Seinare i graden vel du sjølv kva fag du vil ta, og kan på den måten tilpasse graden til eigne interesser.

Datafag og informatikk

Karriereintervju: Livar Bergheim, Bachelorgrad i informatikk (2013), Mastergrad i programutvikling (2015), jobbar som rådgjevar i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI).
Produsent:
MatNat

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Du blir kvalifisert for mange ulike jobbar i IT-bransjen, men du kan òg arbeide i for eksempel finans- og bankvesen, helsevesen, oljeindustrien, forsikring og konsulentverksemd. Arbeidsoppgåvene er blant anna knytte til programmering, internett, datasikkerheit og oppgåver i samband med utvikling av datasystem. Graden gir også grunnlag for undervisningskompetanse i informatikk for skoleverket.

For å utvikle djupare kompetanse anbefaler vi deg å gå vidare med ein mastergrad. Studieprogrammet kvalifiserer til opptak på masterprogramma i informatikk og programutvikling.

Vidare studium

  • Bachelorprogram

I det treårige bachelorstudiet inngår emne som matematikk, programmering, algoritmar og datastrukturar, systemutvikling og diskrete strukturar.

  • Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informatikk.

  • Forsking

Forskingsaktiviteten i fagmiljøet er delt opp i seks grupper: algoritmeteori, bioinformatikk, optimering, programutviklingsteori, sikker kommunikasjon og visualisering.

  • Sjå også desse studia

Datavitskap, datatryggleik, bioinformatikk, informasjonsvitenskap, informatikk-matematikk-økonomi, kognitiv vitenskap

Kva lærer eg

Læringsutbyte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

- Demonsterer brei kunnskap om fagfeltet og informatikk.
- Har inngående kjennskap til og erfaring med verkty og teknikkar som nyttast i moderne systemutvikling.

Ferdigheter

Kandidaten

- Kan delta i planleggjing, utvikling, validering og vedlikehald av større programsystem.
- Kan utvikle programvare for et variert utvalg av plattformer, feks nettbrett, spillkonsoll, berbare datamaskiner og tenarmaskiner.
- Har tilstrekkeleg erfaring og kunnskap til å delta i prosjekt innan systemutvikling.

-Kan gjere rede for og ta i bruk programvare og teknologi for utvikling av robuste og sikre system

Generell kompetanse

Kandidaten

- Kan kritisk og analytisk vurdere eige og andres arbeid.
- Kan arbeide både sjølvstendig og i grupper med andre.
- Kan på eigenhand utvide sitt kunnskapsfelt.
- Reflektere over sentrale, etiske og vitskapelege problemstillingar.

Oppbygging

Oppbygging

Krav til bachelorgraden i datateknologi er ei spesialisering på til saman 130 studiepoeng. I tillegg må 10 studiepoeng veljast blant valfrie matematikkemne og 10 studiepoeng veljast blant valfrie informatikkemne.

Valemne gir deg mogelegheita til sjølv å sette saman graden din fritt ut frå kva faglege interesser og karriereplanar du har.

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av studiet på nettet: uib.no/studieprogram/BAMN-DTEK

Bachelor i datateknologi (krav 180 SP)
Innføringsemne (krav 10 SP)
Seminarmodellen på ex.phil er primært eitt tilbod til 1.semesterstudentane
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
Spesialisering i datateknologi (krav 130 SP)
Obligatorisk emne
Datamaskiner og operativsystem (HiB)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INF100Grunnkurs i programmering (Programmering 1)101–61
INF101Vidaregåande programmering (Programmering 2)101–62
INF115Databasar og modellering101–62
MNF130Diskrete strukturar101–62
INF102Algoritmar, datastrukturar og programmering101–63
INF122Funksjonell programmering101–63
INF112Systemkonstruksjon101–64
INF222Programmeringsspråk101–64
INF250Dataorientert visuell berekning101–64
INF214Multiprogrammering101–65
INF226Programvaresikkerhet101–65
Vel minst eit av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT101Brukarkurs i matematikk I101–61
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
Matematikk (krav 10 SP)
Du vel 10 SP blant matematikkemne.
Valfrie emne (krav 30 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 30 studiepoeng
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Vi har i dag avtalar med blant anna Vienna University of Technology (Austerrike), Third University of Rome (Italia) og Charles University, Praha (Tsjekkia). Universitetet i Bergen har dessutan mange andre utvekslingsavtalar.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på http://www.uib.no/utdanning/opptak/samordna-opptak .

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til
bachelorprogrammet i datateknologi, studiekode i Samordna opptak: 184829.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og MATRS: Matematikk R1 eller Matematikk S1 og S2. NB! Fra og med studieåret 2018/2019 blir det endringer i opptakskravet

Tilrådde forkunnskapar

Gode forkunnskapar i matematikk er ein fordel. Vi anbefaler matematikk på 3. klassenivå. Det er ikkje nødvendig med Informasjonsteknologi 1 og 2 eller tidlegare erfaring med datateknologi og programmering.

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. På nettsidene våre finn du meir informasjon om kva program som er opne for intern overgang og korleis du søker.

Datateknologi_COLOURBOX3117238.jpg

Datateknologi
Datateknologi
Foto:
Colourbox

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184829

Kontakt

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@mnfa.uib.no

55 58 30 30