Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i klima, atmosfære- og havfysikk

Introduksjon

Introduksjon

Er du interessert i å forstå atmosfæren, havet og klima på Jorda, utforske vêr og klimaendringar, studere havis i Arktis eller Antarktis, eller bli ekspert i fornybar energi?

Klima, luft og hav er hovudtema i dette særs samfunnsrelaterte studiet, som bygger på og gjer seg nytte av anvendt matematikk, fysikk og informatikk.

Som student hos oss lærer du dei fysiske lovene som styrer hav og atmosfære. Ved å kombinera teori, eksperimenter, matematisk modellering og feltobservasjonar vil du kunne løyse ei rekkje geofysiske problemstillingar i praksis, og du blir del av eit av dei største og mest anerkjende naturvitskaplege klimaforskingsmiljøa i Norden.

Kunnskapen du får i studiet gjev deg moglegheit til å gå vidare med Master- og PhD-studie knytt til klimaendringar, vêrvarsling, fornybar energi (bølgjer, vind, sol og vasskraft), polarforsking og forsking på havstraumar, havis og marine økosystemer.

Samfunnet treng kunnskapsrike og innovative geofysikarar. Som student kan du til dømes studera korleis ein kan varsla ekstremvêr, kva globale klimaendringar kan ha å seie for klimaet i Noreg, kva som skjer med Golfstraumen og klimaet i Arktis og i Antarktis, korleis havstraumane påverkar torskebestanden eller korleis vi best kan nytta vinden i ein vindpark.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Med fullført bachelorgrad i klima, atmosfære- og havfysikk har du eit særs godt grunnlag for å ta eit 2-årig masterstudium i klima, atmosfære- og havfysikk eller i fornybar energi. Kombinert med ein mastergrad er arbeidsmoglegheitene gode innan forsking, offentlig forvaltning, konsulentbransjen, energibransjen, i skuleverket eller i andre sektorar.

Her er nokre døme på arbeidsstader til tidlegare studentar: Bjerknessenteret for klimaforskning, Meteorologisk institutt, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for vannforskning, UNI Research, Norsk geoteknisk institutt, Christian Michelsen Research, Nansensenteret for miljø og fjernmåling, StormGeo, Kjeller vindteknikk, Polytec, Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Polarinstituttet, Bergen Kommunale Kraftlag, Agder energi, Statoil, Marinen, Forsvarsbygg, Jenbaneverket og vidaregåande skular.

Vidare studium

  • Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i meteorologi og oseanografi eller i energi. Det er opptakskrav til masterprogramma og desse kan du dekkje i løpet av bachelorgraden.

  • Forsking

Stormkast, havstraumar, regnbyger, snøskred, CO2-opptak og heitebølger - det er fysikk alt saman. Ved Geofysisk institutt jobbast det med å auke forståinga av korleis naturkreftene driv verda. Ein stor del av forskinga tek for seg spørsmål kring klimaendringar, energi og miljø.

  • Sjå også desse studia

Matematiske fag, fysikk, datateknologi, datavitskap, kjemi.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført bachelorgrad i klima-, atmosfære- og havfysikk skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

- kjenner til den historiske utviklinga av klima-, atmosfære- og havfysikk, saman med generell meteorologi og oseanografi

- er kjent med terminologien som vert nytta i meteorologi og oseanografi

- kan gje ein oversikt over sentrale trekk ved rørsla og fysikken i atmosfære og hav og dei underliggjande prinsippa

- er i stand til å skildre og kvantifisere faktorane som styrer variasjon og endring i klima

- kan måle sentrale storleikar i atmosfære og hav, og er i stand til å utføre grunnlggjande analysar

- kan samanfatta felt- og/eller laboratoriearbeid i ein skriftleg rapport

Ferdigheiter

Kandidaten

- kan analysere prosessar i og vekselverknader mellom atmosfære og hav

- kan utføre utrekningar ved bruk av kunnskap frå væskedynamikk, klassisk mekanikk, termodynamikk, informatikk og dataanalyse

- kan forklare meteorologi, oseanografi og klima til lekfolk og fagfolk

- kan hente relevant informasjon frå bibliotek og vitskapelege databasar

- kan skrive eit essay om eit tema om klima, atmosfære- og/eller havfysikk

Generell kompetanse

Kandidaten

- kan forklara matematiske omgrep og anvende matematisk formalisme innan til dømes analyse, komplekse tal, lineær algebra og enkle differensiallikningar på geofysiske problem

- kan forklara sentrale omgrep i meteorologi, oseanografi og klima, og greie ut om likskapar og skilnadar mellom desse

- kjenner til og kan tileigna seg grunnleggjande kunnskap om eksperimentell apparatur og feltaktivitet i meteorologi og oseanografi, og kan gjennomføra og formidla tilhøyrande dataanalyse

- kan utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og skrive og presentera avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapleg praksis

- kjenner til korleis ein modellerer grunnleggjande eigenskapar for atmosfæren og havet sin dynamikk og fysikk

- kan formidla sentrale område i meteorologi, oseanografi og klima på bachelornivå

- kan reflektere over sentrale, etiske og vitskaplege problemstillingar innan fagområda meteorologi, oseanografi og klima

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i klima-, atmosfære- og havfysikk inneheld 30 studiepoeng med innføringsemne, medrekna ex.phil., og ei spesialisering på 110 studiepoeng. Spesialiseringa er ein kombinasjon av emne i matematikk, fysikk, klima, atmosfære- og havfysikk (meteorologi og oseanografi). Dei siste 40 studiepoenga er valfrie, men for å gje deg ein heilskapleg fagkombinasjon råder vi at du tek emne i fysikk, meteorologi og oseanografi, informatikk, matematikk og statistikk. For å gje deg kompetanse til å undervise i geofag, matematikk og fysikk i den vidaregåande skulen, kan du nytte delar av dei frie studiepoenga til å opparbeida deg påkravd kompetanse.

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av studiet på nettet: uib.no/studieprogram/BAMN-GEOF.

Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi (krav 180 SP)
Innføringsemner (krav 20 SP)
Du velger mellom to ulike varianter av examen philosophicum, eksamensmodellen eller seminarmodellen.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen10-4
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell10-4
Spesialisering i meteorologi og oseanografi (krav 100 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT112Grunnkurs i matematikk II101–62
MAT121Lineær algebra101–62
PHYS111Mekanikk 1101–62
GEOF105Atmosfære- og havfysikk101–63
MAT212Funksjonar av fleire variable101–63
GEOF110Innføring i atmosfærens og havets dynamikk101–64
MAT131Differensiallikningar I101–64
GEOF210Dataanalyse i meteorologi og oseanografi101–65
GEOF212Fysisk klimatologi101–65
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
PHYS112Elektromagnetisme og optikk101–63
PHYS113Mekanikk 2 og termodynamikk101–63
Geofysikkvalg (krav 10 SP)
Skal du kvalifisere deg for masterprogrammet i metorologi og oseanografi? Dei ulike emna er krav for opptak til ulike studieretningar
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEOF213Atmosfærens og havets dynamikk101–65
GEOF236Kjemisk oseanografi101–65
GEOF220Fysisk meteorologi101–66
Anbefalte valgemner (krav 40 SP)
Anbefalte valgemner på bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEOF100Introduksjon til klima-, atmosfære- og havfysikk101–61
INF109Dataprogrammering for naturvitskap101–61
GEOF232Praktisk meteorologi og oseanografi101–66
GEOF211Numerisk modellering101–66
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Du kan nytte valfridommen i programmet til å reise på utveksling. Eitt eller to semester av utdanninga kan gjennomførast ved eit utanlandsk universitet eller ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som tilbyr fleire emne innan arktisk geofysikk. Bachelorprogrammet har avtaler med universitet i mange land. Det finst tilbod både i Norden, Europa og andre verdensdelar. Her kan du få eit utanlandsopphald som blir integrert i graden.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på: http://www.uib.no/utdanning/opptak/samordna-opptak

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi, studiekode i Samordna opptak: 184916.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og REALFA: Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. NB! Fra og med studieåret 2018/2019 blir det endringer i opptakskravet

Tilrådde forkunnskapar

Undervisninga i bachelorprogrammet i meteorologi og oseanografi bygger på Fysikk 1+2 og Matematikk R1+R2. Desse faga er ein føresetnad for å følge anbefalt studieplan. Dersom du ikkje har Matematikk R1+R2 må du rekne med å utvida studietida med eitt år.

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår. På nettsidene våre får du meir informasjon om kva program som er opne for intern overgang og korleis du søker.

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184916

Kontakt

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@mnfa.uib.no

55 58 30 30