Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i geovitskap

  • Studiepoeng180
  • Lengde3 år
  • StudiestartHaust
  • SpråkNorsk
  • StudieplanLes studieplan

Introduksjon

Introduksjon

Geovitskap er læra om jordkloden. Faget er basert på geologi og geofysikk og tar for seg opphavet til og utviklinga av jorda. For å forstå korleis jorda i dag heng i saman, må ein forstå samspelet mellom fysiske, kjemiske, biologiske og geologiske prosessar.

Som student hos oss vil du kunne fordjupe deg i den delen av geofaget du er mest interessert i, og du vil tidleg i studiet bli ein del av eit stort forskingssamfunn.

Undervisingstilbodet vårt strekker seg frå forelesningar til ekskursjonar og feltarbeid i både fjerne og nære strøk. Ved å studere geofag kan du få med deg både aha-opplevingar og storslått natur. Du kan komme til å oppleve at du nesten mister pusten av spektakulære landskap, og du vil bli overraska når du finn ut korleis mikroskopiske strukturar i ein bergart kan påverke eit heilt oljefelt.

I tillegg til berre å lære om dei ulike prosessane som skjer på jorda, vil du gjennom laboratoriearbeid, feltarbeid eller ekskursjonar lære å bruke og forstå tekniske og digitale verktøy. I geofysikken lærer du om det indre i ein bergart. Du lærer mellom anna om korleis du måler elastisitet, tettleik og varmeleiingsevne. Du kan spesialisere deg i praktisk bruk av informasjonsteknologi.

Studentintervju geovitenskap

Karriereintervju: Kristian Agasøster Haaga, Bachelorgrad i geovitskap (2012), Mastergrad i geovitskap, retning geokjemi og geobiologi (2014), jobbar som stipendiat knytta til Senter for geobiologi og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Produsent:
MatNat

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta grad - studieretning geologi, ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • kjenner fundamentale omgrep innan geologisk terminologi
  • kan gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling
  • kan greie ut om jorda si oppbygning og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessane som former jordskorpa
  • kan gje ei oversikt av hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling frå prekambrium til notid
  • kan gjere greie for vanlege geologiske undersøkingsmetodar og prinsippa for desse
  • kan gjere greie for vanlege mineral, bergartar, og fossilgrupper, samt forklare ein bergart si danning og utviklingshistorie

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon
  • kan presentere skriftleg og munnleg om geologiske tema
  • kan identifisere og beskrive metamorfe, magmatiske og sedimentere bergarter
  • kan tolke sedimentære avsetningar og strukturar i høve til paleomiljø
  • kan anvende grunnleggande feltmetodar for å framstille geologiske kart
  • kan lage sedimentologiske loggar og geologiske profil på grunnlag av eigne observasjonar

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan arbeide sjølvstendig og i lag for å løyse faglege problemstillingar
  • kan formidle faglege konsept
  • kan nytta vitskapleg metode og integrere, analysere, tolke og kritisk evaluere datasett for å teste hypotesar
  • kan utføre laboratorie- og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

Kandidaten skal ved avslutta grad - studieretning geofysikk ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • kjenner fundamentale omgrep innan geofysisk og geologisk terminologi
  • kan greie ut om jorda si oppbygning og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessane som former jordskorpa
  • kan gje ei oversikt av hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling frå prekambrium til notid
  • kan gjere greie for dei fysiske lovene som styrer seismisk bølgjeforplanting i jorda og grunnleggjande jordsskjelvseismologi
  • kan beskrive teori og bruk for innsamling, prosessering og tolking av seismiske data
  • kan beskrive korleis marin seismikk og andre geofysiske teknikkar vert nytta for å finne og monitorere utvinning av olje- og gassførekomstar
  • kan forklare prinsipper og bruksområde for dei ulike potensialfeltmetodane som vert nytta innan geovitskap

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan bruke bibliotek og vitskaplege databasar til å hente inn relevant informasjon
  • kan presentere skriftleg og munnleg om geofaglege tema
  • kan gjennomføre grunnleggjande databehandling og tolking av seismiske data

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling
  • kan arbeide sjølvstendig og i lag for å løyse faglege problemstillingar
  • kan formidle faglege konsept
  • kan nytta vitskapleg metode og integrere, analysere, tolke og kritisk evaluere datasett for å teste hypotesar
  • kan utføre geofysiske undersøkingar og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i geovitskap er delt opp i to hovudretningar: Geofysikk og geologi.
Studentar som går studieretning geofysikk, har spesialisering på 110 eller 120 studiepoeng avhengig om de har fordypning i matematikk eller geologi. Studentar som går på studieretning geologi har spesialisering på 100 studiepoeng.

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av studiet på nettet.

Bachelorprogram i geovitenskap (krav 180 SP)
Studieretning
Studieretning i geologi (krav 180 SP)
Innføringsemne (krav 20 SP)
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
MAT101Brukarkurs i matematikk I101–61
Spesialisering i geologi (krav 100 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEOV101Innføring i geologi101–62
GEOV102Ekskursjoner og øvelser i geologi101–62
MAT102Brukarkurs i matematikk II101–62
GEOV103Innføring i mineralogi og petrografi101–63
GEOV105Innføring i historisk geologi og paleontologi101–63
GEOV104Innføring i strukturgeologi og tektonikk101–64
GEOV109Innføring i geokjemi101–64
GEOV111Geofysiske metodar101–64
GEOV107Innføring i sedimentologi101–65
GEOV110Innføring i marin og terrestrisk kvartærgeologi101–65
Valfrie emne (krav 60 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 60 studiepoeng
Studieretning i geofysikk (krav 180 SP)
Innføringsemne (krav 10 SP)
Seminarmodellen på ex.phil er primært eitt tilbod til 1.semesterstudentane
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
Innføringsemne (krav 10 SP)
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
Spesialisering i geofysikk (krav 70 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
PHYS101Grunnkurs i mekanikk og varmelære101–61
GEOV101Innføring i geologi101–62
GEOV111Geofysiske metodar101–62
MAT121Lineær algebra101–62
GEOV112Den faste jordas fysikk101–63
GEOV113Refleksjonsseismisk datainnsamling og prosessering101–63
MAT131Differensiallikningar I101–64
Fordjuping i spesialiseringa (krav 90 SP)
Fordjuping i matematikk (krav 40 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT112Grunnkurs i matematikk II101–64
GEOV254Geodynamikk og bassengmodellering101–65
MAT212Funksjonar av fleire variable101–65
GEOV276Teoretisk seismologi101–66
Valfrie emne (krav 50 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 50 studiepoeng
Fordjuping i geologi (krav 50 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEOV102Ekskursjoner og øvelser i geologi101–64
GEOV107Innføring i sedimentologi101–65
GEOV272Seismisk tolkning101–65
GEOV104Innføring i strukturgeologi og tektonikk101–66
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEOV103Innføring i mineralogi og petrografi101–65
GEOV254Geodynamikk og bassengmodellering101–65
Valfrie emne (krav 40 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 40 studiepoeng
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det er i dag mogleg å ta delstudiar i ulike deler av verda: Norden (Danmark, Island), Europa (Nederland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia), USA og Australia. Eit utvekslingsopphald ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) gir deg sjansen til å studere i unike geologiske omgivnader. Studentar blir anbefalt å reise ut i 6. semester. Studium i utlandet krev ein del planlegging, ta derfor kontakt med studierettleiaren på programmet ditt så tidleg som mogleg.

Sjå http://www.uib.no/matnat/utdanning/utveksling for meir informasjon

Korleis søke

Studieretningar

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184915