Bachelorprogram i geovitskap

Introduksjon

Tenk på kor viktig olje- og gassutvinninga er for nasjonen Noreg. Eller kor viktig det er å vite noko om samspelet mellom menneskeskapte og naturlege endringar for å kunne forstå og føresjå utviklinga av klima og naturmiljø. Naturkatastrofar som jordskjelv, ras, flom og vulkanutbrot er resultat av indre og ytre prosessar på jorda.

Geovitskap ¿ basert på geologi og geofysikk ¿ tek for seg læra om jorda og jorda sitt opphav. Faget skildrar kva som skjer i jorda sitt indre og ytre, og kva for fysiske og kjemiske prosessar som går for seg på jorda.

Jorda har utvikla seg gjennom 4,5 milliardar år og er i stadig endring. Desse endringane er basert på naturlege (biologiske, kjemiske, fysiske og geologiske) og menneskeskapte prosessar og samspel mellom desse. Gjennom studiet får du kjennskap til desse samspela og prosessane, som har innverknad både på klimautvikling, ulike miljøproblem og leiting etter og produksjon av petroleumsressursar.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart

Haust

Mål og innhald

Innan det som i skulen vert definert som geofag er det to ulike bachelorprogram ved Universitetet i Bergen: Bachelorprogrammet i Meteorologi og oseanografi vert undervist ved Geofysisk institutt (Allégt. 70) og studerer havet og atmosfæren. Bachelorprogrammet i Geovitskap, som omtales her, tar for seg den faste jord si samansetning og utvikling, og vert undervist på Institutt for Geovitskap (Realfagbygget, Allegt. 41).

Programmet gir ei brei innføring i faget sine sentrale disipliner for å oppnå ei forståing av korleis jorda har endra seg i tid og rom på global, regional, og lokal skala. Konsekvensar dei geologiske prosessane har for miljø og klima, samt danning og utvinning av ressursar som olje og gass, er også viktige tema. Programmet i geovitskap gir, i likskap med programmet i petroleumsteknologi, utdanning som blant anna vil vere relevant for petroleumsindustrien.

Programmet har to studieretningar; geologi og geofysikk. Desse er nær beslekta, og geologar og geofysikarar arbeider mot dei same måla. Forskjellen er hovudsakleg knytta til at geofysikk i større grad nyttar fjernmåling av fysiske eigenskapar, som til dømes bølgjeutbreiing (seismikk) og magnetiske, gravimetriske og elektriske felt for å studere jorda og hennar ressursar, mens geologi i større grad baserer seg på direkte observasjonar av bergartar og lausmasser i naturen.

Felles for begge studieretningar er at innsamling og analyse av feltdata er eit sentralt element ved sidan av modellering og eksperimentelle og metodiske studium. Bachelorprogrammet kombinerer ein bred teoretisk plattform med praktisk arbeid gjennom ei rekke felt- og metodekurs der ekskursjonar i inn- og utland inngår som ein viktig del av undervisninga.

Begge studieretningane er basert på eit felles grunnlag i geofysiske og geologiske disiplinar, samt emne i basisfag som matematikk, kjemi og fysikk, og i noen tilfelle også biologi, statistikk og informatikk. I frå 3. semester vel studentane i geofysikk mellom to ulike retningar som gir ulike emneval; anten mot geofagleg orientert problemløysing eller alternativt ei meir matematisk-fysisk retning mot teori og metodikk.

Læringsutbyte/resultat

Ved fullført bachelorstudium i geovitskap skal kandidaten kunne:

¿ Gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling

¿ Skildre jorda si oppbygging og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessar som former jordskorpa

¿ Skissere hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling i frå prekambrium til nåtid

¿ Gjere greie for dei mest vanlege geologiske og geofysiske undersøkingsmetodar

¿ Bruke bibliotek og vitskapelege databaser til innhenting av relevant informasjon

¿ Arbeide sjølvstendig og kunne delta i team

¿ Utføre laboratorie- og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

¿ Bruke laboratorie,- felt- og IT-baserte teknikkar for å tileigne seg og bearbeide geovitskapelege data

¿ Anvende geofaglege kunnskapar i problemstillingar knytta til ressursar og miljø

Dersom studentane vel studieretninga innan geologi skal kandidatane i tillegg kunne:

¿ Beherske grunnleggjande feltmetodar for å framstille eit enkelt kvartær- eller bergrunnsgeologisk kart, sedimentologiske logger eller geologiske profiler på grunnlag av egne observasjonar

¿ Identifisere vanlige mineral og bergartar og forklare ein bergart si danning og utviklingshistorie

¿ Tolke sedimentære avsetningar og strukturer i forhold til paleomiljø

Dersom studentane vel studieretninga innan geofysikk skal kandidatane i tillegg kunne:

¿ gjengi dei fysiske lovene som styrer seismisk bølgeforplanting i jorda

¿ beskrive teori og anvending for innsamling, prosessering og tolking av seismiske data

¿ beskrive korleis marin seismikk og andre geofysiske teknikkar nyttes for å finne- og monitorere utvinning av olje og gassførekomstar

¿ forklare prinsipp- og anvendingsområde for dei ulike potensialfeltmetodane som nyttes innan geovitskap

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må realfagskravet (REALFA) være oppfylt. Matematikk R1 eller (S1+S2) + Matematikk (R1+R2) eller Fysikk (1+2) eller Kjemi (1+2) eller Biologi (1+2) eller Geofag (1+2) eller Teknologi og forskningslære (1+2)

Tilrådde forkunnskapar

Gode forkunnskapar i matematikk er eit føremonn. Vi tilrår matematikk på 3. klasse nivå. For studiar innan geofysikk retninga tilrår vi Fysikk (1+2). For studiar innan geologi retninga tilrår vi Kjemi (1+2).

Innføringsemne

Innføringsemna som er obligatorisk for studieprogrammet er Ex.phil og MAT111/MAT101

Obligatoriske emne / spesialisering

Krav til bachelorgraden i geovitenskap er ei spesialisering på til saman 100 studiepoeng for geologiretninga og 120 studiepoeng for geofysikkretninga.

For dei som vel geologiretninga inneheld spesialiseringa emna: MAT102, GEOV101, GEOV102, GEOV103, GEOV104, GEOV105,GEOV111, GEOV107 og 2 av de 3 emna GEOV106/GEOV108/GEOV109.

For dei som vel geofysikk retninga er de første to semestra like, men frå 3. semester kan studentane velje mellom to fordjupingar:

For fordjuping i geologisk retning inneheld spesialiseringa emna: PHYS101, MAT121, MAT131, GEOV101, GEOV102, GEOV104, GEOV107, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV272 og 1 av de 3 emnene GEOV103, GEOV108 og GEOV254.

For fordjuping i matematisk retning inneheld spesialiseringa emna: PHYS101, MAT121, MAT112, MAT131, MAT160, MAT212, GEOV101, GEOV111, GEOV112, GEOV113, GEOV254 og GEOV276.

Tilrådde valemne

For studentar som tek den geologiske retninga vert det anbefalt å ta en del basisfag som:

kjemi (KJEM 100, KJEM 110, KJEM 120, KJEM122, KJEM 130 og KJEM 131), matematikk (MAT 112, MAT 121, MAT 212), statistikk (STAT 101, STAT 110), fysikk (PHYS 101, PHYS 111), petroleumsteknologi (PTEK100), informatikk (INF 109) og biologi (BIO113).For studentar som tek den geofysiske retninga, fordjupning geologi, vert det sterkt anbefalt å ta emna: KJEM110, MAT160, PHYS102. For studentar som tek den geofysiske retninga, fordjupning matematikk, vert det sterkt anbefalt å ta emna: PHYS102, GEOV215, MAT230, MAT236. Utover dette vert det anbefalt å ta ein del basisfag som: fysikk (PHYS111, PHYS113), statistikk (STAT101, STAT110, STAT111), geologi (GEOV103, GEOV105, GEOV108), informatikk (INF109), matematikk (MAT112), petroleumsteknologi (PTEK100) og for nokre studentar kjemi (KJEM130, KJEM131).Elles bør valemna velgast i forhold til planlagt fordjuping og eventuell masterstudium. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachleorgraden.

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Studieløp). Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna.

Delstudium i utlandet

Det er i dag moglegheiter for delstudiar i ulike deler av verden; Norden (København, Island), Europa (Nederland, Frankrike, Tyskland, Storbritannia), USA (Hawaii, Montana) og Australia. Studentar vert anbefalt å reise ut i 6.semester (retning geologi) eller 5.semester (retning geofysikk). Studium i utlandet krev ein del planlegging, ta derfor kontakt med studierettleiaren på programmet ditt så tidleg som mogleg. Verdt å nemne er Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), som gir moglegheit for studiar i unike geologiske omgivingar. For innpassing av eit eller to semester ved UNIS, ta kontakt med studierettleiar.

Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:
http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet

Undervisningsmetodar

Undervisningsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Vurderingsformer

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Karakterskala for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Kompetanse for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan geovitskap avhengig av fordjuping. For å bli tatt opp til eit masterprogram skal gjennomsnittskarakter på spesialiseringa i bachelorgraden være C eller betre.

Yrkesvegar

Studiet gir kunnskap og kompetanse som kvalifiserer for ulike yrke. Sentrale arbeidsområde er ressursforvaltning, leiting og utvinning av olje og gass, samt klima og miljø. I skuleverket er "Geofag" eit linjefag i den vidaregåande skulen. Geovitskaplege kandidatar er etterspurde innan forsking (private og offentlege institusjonar), petroleumsindustrien, private bedrifter, konsulentverksemder, offentleg forvalting (kommune, fylke, stat) og skoleverket.

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Fagansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.

Administrativ ansvarleg

Institutt for geovitskap har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: Studierettleiar@geo.uib.no

Læringsutbyte/resultat

Ved fullført bachelorstudium i geovitskap skal kandidaten kunne:

¿ Gjere greie for geofaget sin eigenart og utvikling

¿ Skildre jorda si oppbygging og dynamikk, samt dei indre og ytre prosessar som former jordskorpa

¿ Skissere hovudtrekka i jorda si geologiske utvikling i frå prekambrium til nåtid

¿ Gjere greie for dei mest vanlege geologiske og geofysiske undersøkingsmetodar

¿ Bruke bibliotek og vitskapelege databaser til innhenting av relevant informasjon

¿ Arbeide sjølvstendig og kunne delta i team

¿ Utføre laboratorie- og feltarbeid i samsvar med god HMS-praksis

¿ Bruke laboratorie,- felt- og IT-baserte teknikkar for å tileigne seg og bearbeide geovitskapelege data

¿ Anvende geofaglege kunnskapar i problemstillingar knytta til ressursar og miljø

Dersom studentane vel studieretninga innan geologi skal kandidatane i tillegg kunne:

¿ Beherske grunnleggjande feltmetodar for å framstille eit enkelt kvartær- eller bergrunnsgeologisk kart, sedimentologiske logger eller geologiske profiler på grunnlag av egne observasjonar

¿ Identifisere vanlige mineral og bergartar og forklare ein bergart si danning og utviklingshistorie

¿ Tolke sedimentære avsetningar og strukturer i forhold til paleomiljø

Dersom studentane vel studieretninga innan geofysikk skal kandidatane i tillegg kunne:

¿ gjengi dei fysiske lovene som styrer seismisk bølgeforplanting i jorda

¿ beskrive teori og anvending for innsamling, prosessering og tolking av seismiske data

¿ beskrive korleis marin seismikk og andre geofysiske teknikkar nyttes for å finne- og monitorere utvinning av olje og gassførekomstar

¿ forklare prinsipp- og anvendingsområde for dei ulike potensialfeltmetodane som nyttes innan geovitskap