Bachelorprogram i kjemi

Introduksjon

Kan nye kjemiske sambindingar løyse utfordringar knytte til medisin, industri og energi? Kan ein finne krefthemmande stoff i farga bær og plantar? Kan surfaktantar eller anna såpe auke oljeutvinninga frå noverande oljefelt?

Kjemi er læra om stoffa som alle ting er bygde opp av, om strukturen til desse stoffa, eigenskapane deira og kvar dei finst. Faget er svært viktig for å kunne forstå den fysiske verda, både tinga i dagleglivet, naturen og store delar av det teknisk baserte næringslivet vårt.

Kjemi er livsviktig. Utan dagleg bruk av tusenvis av kjemikaliar kan ikkje samfunnet vårt eksistere. Sjølv om bruk av nokre kjemikaliar kan vere risikofylt, må vi lære oss å leve med denne risikoen dersom vi vil ha fordelane av å kunne nytta moderne produkt innan mat, helse, kroppspleie og vareproduksjon.

Forureining er berre ei av dei mange problemstillingane som dagleg minnar oss om desse motsetnadene, og vi treng derfor dyktige kjemikarar som ikkje berre kan løyse problem når dei oppstår, men også bidra til å finne nye løysingar.

Visste du at ...

Forskarar innan kjemi er sterkt involvert i debatten rundt det vitskapelige grunnlaget for prediksjon av global oppvarming.

Studievegar

• Bachelor

Det treårige studiet gir grunnleggjande praktiske og teoretiske kunnskapar i kjemi støtta av breiddekunnskap innan fysikk og biologiske fag, og dannar grunnlag for vidare studium av kjemiske fenomen og prosessar i naturen.

• Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i kjemi. Studiet kan også kvalifisere for masterprogram i molekylærbiologi, nokre retningar i petroleumsteknologi og nokre retningar i geovitskap.

• Forsking

Moderne medisin, fornybare drivstoff, nanokjemi, petroleumskjemi, antioksidanter - alt dette er eksemplar på kva vi forskar på ved Kjemisk institutt på UiB! Forskinga innan kjemi dekker eit breitt spekter av tema. Vi driv med alt frå teoretisk kjemi med datamodellering av atom og molekyl til praktisk laboratoriearbeid der vi lagar nye stoff. Du omgir deg med mange kjemiske produkt i kvardagen, og kjemisk forsking er derfor svært viktig for samfunnet. Denne forskinga er også viktig for dei store globale utfordringane som miljø- og klimaspørsmålet og berekraftig utvikling.

• Sjå også desse studia

Geologi, geofysikk, molekylærbiologi, petroleum- og prosessteknologi, miljø- og ressursfag, lektorutdanning og adjunktutdanning i matematikk og naturfag.

Utveksling

Du kan bruke valfridommen i programmet til eit utanlandsopphald. Vi har i dag avtaler med fleire universitet i mellom anna Tyskland, Skottland og England. Her kan du ta eit delstudium som blir integrert i graden din.

Sjå http://link.uib.no/?15oLe for meir informasjon.

Yrkesvegar

Ei kjemiutdanning kan dekke heile spennet frå praktisk til teoretisk arbeid. Du vil mellom anna kunne arbeide innanfor følgjande bransjar: Kjemisk industri, petroleumsindustri, matvareindustri, helsesektoren, forsking, undervisning, offentlege kontrollorgan innan HMS og miljø, og anna forvalting.

Følg linken for eksempler på kva for arbeid ein kan få med ei utdanning innan kjemi:
http://www.uib.no/kj/utdanning/masterstudent-ved-kjemisk-institutt/kva-kan-du-bli

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart

Oppstart haust

Mål og innhald

Bachelorprogrammet i kjemi gir ei grundig innføring i de ulike retningane innan kjemifaget, både i forhold til den tradisjonelle inndelinga i organisk, uorganisk, fysikalsk og teoretisk kjemi og i forhold til moderne, tverrfaglig bruk av kjemikunnskap. Den praktiske dimensjonen i kjemifaget blir dekka i laboratoriekurs som gir grundig opplæring i syntese, analyse og fysikalske målingar. Støttefag innan matematikk, fysikk og molekylærbiologi gir breidda som trengs for å vurdere kjemiske perspektiv i større problemstillingar, og kommunisere kjemi i ulike samanhengar.

Læringsutbyte/resultat

Ein kandidat med bachelorgrad i kjemi skal

- vise kunnskap om og forståing for grunnleggande prinsipp, konsept og teoriar innan kjemi

- kunne bruke kjemisk terminologi og beskrive grunnleggande reaksjonstypar og deira eigenskapar

- kunne greie ut om stoffa sine karakteristiske eigenskapar og bindingstypar ut frå deira oppbygging og plassering i det periodiske system

- kunne gjere greie for teoriar om tilstanden til stoffa, og for atomar og molekyl si oppbygging ut frå kvantemekanisk forståing

- ha kunnskap om trygg handtering av kjemiske stoff basert på deira eigenskapar og moglege risikofaktorar i bruk, og kunne utføre ei risikovurdering for bruk av gitte kjemiske stoff

- kunne utføre syntesar av organiske og uorganiske stoff

- kunne bruke vanleg analytisk instrumentering til å identifisere organiske og uorganiske stoff

- kunne undersøke og dokumentere kjemiske eigenskapar til eit gitt system på ein systematisk og reproduserbar måte, og tolke resultata i forhold til relevante teoriar

- kunne nytte denne kunnskapen og forståinga til å løyse kjente kvantitative og kvalitative problemstillingar

- kunne tolke, evaluere og sammenstille kjemisk informasjon og data

- kunne definere og bruke gode prinsipp for måleteknikk og evaluering av måleresultat

- kunne nytte og evaluere data stringent

- kunne presentere resultat frå kjemiske undersøkingar munnleg og skriftleg

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Bakgrunn tilsvarande Kjemi (1+2) tilrådast.

Innføringsemne

I det første semesteret av studiet tek du tre innføringsemne, kvart på 10 studiepoeng. Desse emna er examen philosophicum, eit innføringsemne i matematikk og eit emne i kjemi. Innføringsemnet i kjemi introduserer deg for kjemien sine ulike aspekt sett frå eit fysikalsk perspektiv, kombinert med mange eksempel henta frå daglegliv, industri og natur. Det er to ulike kjemiemne for studentar med og utan/svak bakgrunn i kjemi frå vidaregåande skule.

Obligatoriske emne / spesialisering

Krav for å oppnå bachelorgrad i kjemi er totalt 180 studiepoeng der 90 studiepoeng (1½ års studium) er spesialisering innan kjemi, 50 studiepoeng er obligatoriske emne som inkluderar innføringsemne i matematikk og ex.phil, matematikk-/informatikk-/statistikkemne, fysikk og molekylærbiologi og 40 studiepoeng er frie valemne.

Spesialisering i kjemi (90 studiepoeng):
KJEM110, KJEM120, KJEM122, KJEM130, KJEM131, KJEM140, KJEM210, KJEM250, KJEM299.

Obligatoriske innføringsemne (20 studiepoeng):

MAT101/MAT111, Ex.phil

Obligatoriske emne i tillegg til spesialiseringa (30 studiepoeng):
PHYS102(/PHYS112), MOL100, MAT/STAT/INF-emne (minst eitt av emna MAT121, STAT101, STAT110 eller INF109. MAT121 vert sterkt tilrådd for dei fleste spesialiseringsområda i mastergrad).

Frie valemne (40 studiepoeng):
Det er sterkt anbefalt å velje PHYS101 i tredje semester (studentar med sterk fysikk-bakgrunn frå vidaregåande skule vert anbefalt å velje PHYS111) for å ha eit godt grunnlag for å ta PHYS102/(PHYS112) i fjerde semester.

Oppbygginga av bachelorprogrammet i kjemi:

6. semester:

Analytisk kjemi

Bachelorprosjekt

Val

5. semester:

Kjemisk termodynamikk

Val

Val

4. semester:

Syntetisk uorganisk kjemi

Molekylær fysikalsk kjemi

Fysikk

3. semester:

Kjemien til grunnstoffa

Val/Fysikk anbefalt

Organisk syntese og analyse

2. semester:

Organisk kjemi

Molekylærbiologi

Matematikk/statistikk-emne (MAT121 er vert sterkt tilrådd for dei fleste spesialiseringsområda i mastergrad)

1. semester:

Ex.phil.

Matematikk

Kjemi og energi 

Tilrådde valemne

Val av frie valemne (totalt 40 studiepoeng): I det første semesteret blir studentar med mangelfull kjemibakgrunn frå vidaregåande skule anbefalt å velje KJEM 100. Dette emnet kan inngå som fritt valemne i bachelorgrad i kjemi. Studentar med Kjemi 2 eller god bakgrunn frå Kjemi 1 blir anbefalt å starte direkte på emnet KJEM110 som inngår som obligatorisk emne i bachelorgraden. Det er sterkt anbefalt å velje PHYS101(/PHYS111) som fritt valemne i tredje semester (studentar med sterk fysikk-bakgrunn frå vidaregåande skule vert anbefalt å velje PHYS111) for å ha eit godt grunnlag for å ta PHYS102(/PHYS112) i fjerde semester. Valemna bør elles veljast i forhold til planlagt masterstudium. For studentar som vurderer å fortsetje på masterprogram i kjemi, er det nyttig å bruke valemna til å oppnå ein fagprofil i tråd med ynskjet for masteroppgåve. Nokre få av dei obligatoriske emna på mastergrad vert undervist berre kvart andre år. For dei som ønskjer å gå vidare på mastergrad, kan det i nokre tilfelle vere naudsynt å leggje nokre av desse som valemne heilt på slutten av bachelorprogrammet. Tabell over anbefalte emner på bachelorgrad i høve til dei ulike spesialiseringane på mastergrad kan finnast her: http://kurs.uib.no/masterkjemi/

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Studieløp). Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna.

Delstudium i utlandet

Du kan bruke valfridommen i programmet til eit utanlandsopphald. Vi har i dag avtaler med fleire universitet i Europa m.a. Tyskland, Skottland og England. Her kan du ta eit delstudium som blir integrert i graden din. Sjå http://link.uib.no/?15oLe for meir informasjon.

Undervisningsmetodar

Læremiddel som blir brukt i programmet står omtala under kvart einskild emne.

Vurderingsformer

Vurderingsform for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Karakterskala

Karakterskala for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Kompetanse for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.

Yrkesvegar

Med kjemiutdanning vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar:
Kjemisk industri, petroleumsindustri, matvareindustri, helsesektor, forsking, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting.

Følg linken for eksempler på kva for arbeid ein kan få med ei utdanning innan kjemi:
http://www.uib.no/kj/utdanning/masterstudent-ved-kjemisk-institutt/kva-kan-du-bli

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Fagansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet: post@kj.uib.no

Administrativ ansvarleg

Kjemisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@kj.uib.no

Tlf 55 58 34 45

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til
bachelorprogrammet i kjemi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Vi anbefaler at du har kunnskapar som tilsvarar Kjemi 1+2 og Matematikk R1.

Poenggrense ved siste opptak

Alle kvalifiserte søkarar fekk tilbod om studieplass.

Antall studieplasser

40

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søker, finn du på: uib.no/utdanning

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.mnfa@uib.no
55 58 30 30

Læringsutbyte/resultat

Ein kandidat med bachelorgrad i kjemi skal

- vise kunnskap om og forståing for grunnleggande prinsipp, konsept og teoriar innan kjemi

- kunne bruke kjemisk terminologi og beskrive grunnleggande reaksjonstypar og deira eigenskapar

- kunne greie ut om stoffa sine karakteristiske eigenskapar og bindingstypar ut frå deira oppbygging og plassering i det periodiske system

- kunne gjere greie for teoriar om tilstanden til stoffa, og for atomar og molekyl si oppbygging ut frå kvantemekanisk forståing

- ha kunnskap om trygg handtering av kjemiske stoff basert på deira eigenskapar og moglege risikofaktorar i bruk, og kunne utføre ei risikovurdering for bruk av gitte kjemiske stoff

- kunne utføre syntesar av organiske og uorganiske stoff

- kunne bruke vanleg analytisk instrumentering til å identifisere organiske og uorganiske stoff

- kunne undersøke og dokumentere kjemiske eigenskapar til eit gitt system på ein systematisk og reproduserbar måte, og tolke resultata i forhold til relevante teoriar

- kunne nytte denne kunnskapen og forståinga til å løyse kjente kvantitative og kvalitative problemstillingar

- kunne tolke, evaluere og sammenstille kjemisk informasjon og data

- kunne definere og bruke gode prinsipp for måleteknikk og evaluering av måleresultat

- kunne nytte og evaluere data stringent

- kunne presentere resultat frå kjemiske undersøkingar munnleg og skriftleg

Oppbygging

Bachelorprogrammet i kjemi inneheld 90 studiepoeng (1½ års studium) spesialisering innan kjemi. Dei resterande 90 studiepoenga inkluderar obligatoriske emne innan matematikk/statistikk/informatikk, fysikk og molekylærbiologi. Programmet har også valfrie emne.