Bachelorprogram i molekylærbiologi

Fakta om studiet

StudiekodeBAMN-MOL
Studiepoeng180
Varigheit3 år
Studieplassar40
GradBachelor i naturvitskap
UndervisingsspråkNorsk
StudiestartHaust
RessursarStudieplan
TilhørerMolekylærbiologisk institutt

Kontakt

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.mnfa@uib.no

55 58 30 30

Introduksjon

Introduksjon

Korleis ser eigentleg cellene ut? Kva for endringar i cella er det som kjenneteiknar ei kreftcelle? Korleis utviklar eit befrukta egg seg til eit ferdig individ? Er det etisk forsvarleg å endre genane til dyr slik at dei kan produsere medisinar?

Molekylærbiologi handlar om dei biologiske makromolekyla og livsprosessane som desse molekyla inngår i. Vi studerer den molekylære oppbygginga, kjemien og fysikken til DNA, RNA, protein, karbohydrat og lipid for å betre kunne forstå deira plass og funksjon i levande organismar.

Studium av molekyl og celler har gitt mykje ny kunnskap dei siste 50 åra. Ein har blant anna funne samanhengen mellom molekyl og ei rekke sjukdommar, identifisert genane til mennesket, fått kjennskap til fosteret si utvikling og delteke i utviklinga av nye vaksinar.

Molekylærbiologi og biokjemi, som er to sider av det same fagområdet, står i dag heilt sentralt i all biologisk og medisinsk forsking. Biokjemiske og molekylærbiologiske prinsipp blir også nytta innan for eksempel farmasøytisk og bioteknologisk industri.

Visste du at ...

Sjukdommen hypotrofisk kardiomyopati ("HCM"), som forårsakar plutseleg hjartedød hos idrettsutøvarar, kjem av ein mutasjon i genet RYR2. Denne mutasjonen gjer at RYR2-kodar får ein mutert versjon av eit protein, som skapar feil signalisering i muskelcellene slik at hjartet sviktar.

Studievegar

Studievegar

  • Bachelor

Det treårige studiet gir deg ei brei innføring i moderne molekylærbiologiske teoriar og metodar. Kombinasjonen mellom molekylærbiologiske emne og kjemi gir deg innsikt i dei biokjemiske/molekylære mekanismane bak biologiske prosessar. Matematikk, biologi og informatikk er viktige støttefag.

  • Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i molekylærbiologi, biologi og eventuelt kjemi.

  • Forsking

Fagmiljøet forskar på protein og deira funksjonar, i frå databasert modellering av strukturar til proteinfunksjon i levande celler. Mykje av forskinga er knytt til kreft og andre sjukdomar, som for eksempel Parkinsons sjukdom. Andre område er forståing av molekylære strukturar og mekanismar i celler sin hukommelse, utvikling av vaksinar mot barnediaré og jakta på ei behandling mot lakselus.

  • Sjå også desse studia

Kjemi, biologi, nanoteknologi.

Utveksling

Utveksling

Valfridommen i det sjette semesteret kan med fordel bli nytta til delstudium i utlandet.

Sjå http://www.uib.no/matnat/utdanning/utveksling for meir informasjon.

Kva kan du bli

Yrkesvegar

Molekylærbiologar arbeider innan forsking og undervisning ved universitet og statlege høgskolar. Universitetssjukehus og andre større sjukehus sysselset også molekylærbiologar. I tillegg jobbar molekylærbiologar i bedrifter innan matforsking, oljeindustri, marin forsking, kosttilskot, rettsgenetikk, miljøforsking og medisin. Dei kan òg jobbe i internasjonal farmasøytisk og bioteknologisk industri og forsking. For eksempel har kandidatar med ein grad i molekylærbiologi frå UiB fått jobb i Tyskland, Nederland og Australia. Molekylærbiologar arbeidar dessutan innan administrasjon og undervisning i vidaregåande skole og i offentleg forvaltning.

Når du har fullført dette studieprogrammet, får du graden bachelor i naturvitskap.

Opptak

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på: http://www.uib.no/utdanning/opptak/samordna-opptak

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i molekylærbiologi, studiekode i Samordna opptak: 184865.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og
REALFA: Matematikk R1 eller (S1+S2) OG fordjuping i eitt realfag (R1+R2) eller FYS(1+2) eller KJE(1+2) eller BIO(1+2) eller INFO(1+2) eller GEO(1+2) eller TEK(1+2).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Vi tilrår at du har kunnskapar som tilsvarar Kjemi 1+2 og/eller Biologi 1+2 og Matematikk R1.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 46,0

Førstegangsvitnemål: 47,5

Overgangsordninger

Finn ut kva program som er opne for intern overgang og korleis du søker: http://link.uib.no/?3S29o

Det er mogleg å byte studieprogram både haust og vår.

Læringsutbyte

Læringsutbyte

Etter å ha fullført bachelorstudiet i molekylærbiologi skal kandidaten kunne:

  • gjere greie for molekylærbiologifaget sin eigenart og utvikling
  • klargjere strukturell mikroskopisk og makroskopisk organiseringar av biologiske system
  • forklare generelle kjemiske omgrep og samanhengane mellom desse i ein biologisk kontekst
  • utføre enkelt eksperimentelt molekylærbiologisk arbeid
  • gi ei oversikt av viktige molekylærbiologiske og biokjemiske metodar og dei fysikalske prinsippa for desse
  • ha ei forståing for biologisk evolusjon
  • kunne forstå samanhengen mellom genotype og fenotype
  • ha forståing av verdien til bioinformatisk analyse og til ei viss grad kunne utføre slik analyse
  • ha fordjupa seg i nokre sentrale molekylærbiologiske arbeidsområde
  • ha ein viss kjennskap til molekylærbiologiske modellorganismar
  • bruke bibliotek og vitskapelege databasar til å hente inn relevant informasjon
  • skrive eit essay om eit molekylærbiologisk tema
  • formidle molekylærbiologiske tema på ulike faglege nivå opp til bachelorgrad

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i molekylærbiologi inneheld 20 studiepoeng innføringsemne og totalt 100 studiepoeng med spesialisering. Spesialiseringa er sett saman av 60 studiepoeng molekylærbiologi, 30 studiepoeng kjemi og 10 studiepoeng matematikk eller statistikk. Dei siste 60 studiepoenga kan veljast fritt (valfrie emne).

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av studiet på: uib.no/studieprogram/BAMN-MOL.

Studieløp

Bachelorprogram i molekylærbiologi (krav 180 SP)
Valfritt
Utenlandsopphold, høst
Utenlandsopphold, vår
Innføringsemne (krav 20 SP)
Vel minst eit av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
Vel minst eit av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
MAT101Brukarkurs i matematikk I101–61
Spesialisering i molekylærbiologi - obligatoriske emne (krav 80 SP)
For bachelor i molekylærbiologi inngår ei spesialisering; denne inkluderar 50 sp molekylærbiologi, 30 sp kjemi og 10 sp matematikk/statistikk (i tillegg til innføringsemnet). Studentar med svake forkunnskapar i kjemi bør velje KJEM100 i første semester, medan studentar med gode forkunnskapar i kjemi kan velje KJEM110. KJEM 110 er obligatorisk for alle studentar på programmet.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
KJEM110Kjemi og energi101–61
KJEM130Organisk kjemi101–62
MOL100Innføring i molekylærbiologi101–62
MOL200Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering101–63
MOL202Eksperimentell molekylærbiologi101–64
MOL201Molekylær cellebiologi101–64
MOL203Genstruktur og funksjon101–65
MOL204Anvendt bioinformatikk101–65
Spesialisering i molekylærbiologi - kjemivalg (krav 10 SP)
Vel eit kjemiemne (10 SP) etter interesse. Alle studentar skal ta minimum 30 sp kjemi. KJEM110 og KJEM130 er obligatorisk for alle, og ligg som obligatoriske emne i utdanningsplanen din.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
KJEM131Organisk syntese og analyse101–6
KJEM120Grunnstoffenes kjemi101–6
KJEM122Syntetisk uorganisk kjemi101–6
KJEM210Kjemisk termodynamikk101–6
KJEM140Molekylær fysikalsk kjemi101–6
Spesialisering i molekylærbiologi - matematikk/statstikkval (krav 10 SP)
Eit matematikk- eller statistikkemne i tillegg til innføringsemne i matematikk skal veljast i løpet av bachelorgraden. Statistikk er tilrådd, men vel emne etter interesse. Det er og høve til å velje andre emne enn dei som er lista under.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT121Lineær algebra101–64
STAT101Elementær statistikk101–63
STAT110Grunnkurs i statistikk101–63
Valfrie emne (krav 60 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 60 studiepoeng
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utvalgt vitnesbyrd: