Hjem
Click

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i molekylærbiologi

Introduksjon

Introduksjon

Vel du å studera hos oss får du kunnskap om molekyla som cellene er oppbygde av og dei som styrer og regulerer prosessar som celledeling, vekst, differensiering og død, alt i lys av millionar av år med evolusjon.

Med ein bachelorgrad i molekylærbiologi får du brei kunnskap om den molekylære oppbygginga, kjemien og fysikken til biologiske makromolekyl som DNA og proteinar, slik at du betre kan forstå deira plass og funksjon i levande organismar.  Du opparbeider solide praktiske ferdigheiter i faget gjennom å nytta  eit breitt utval av molekylærbiologiske metodar og instrument i laboratoriet.  Du kjem i kontakt med forskarar og miljø med spanande forskingsprosjekt innan eit breitt felt av problemstillingar innan biologi, bioteknologi og biomedisin.

Hos oss lærer du om dei biologiske makromolekyla og livsprosessane dei inngår i. Du får kunnskap om celler og organismar, om korleis biologisk informasjon blir omsett til biologisk funksjon og korleis biologisk informasjon blir overført frå generasjon til generasjon.  Og du vil lære om korleis mutasjonar kan endra regulering av  biologiske prosessar og føra til sjukdom eller død. Du lærer dei grunnleggande molekylærbiologiske metodane som er nødvendige for å kunne forstå og studere og utforska  molekylære livsprosessar.

Molekylærbiologi

Karriereintervju Rasmus Ree, Bachelorgrad i molekylærbiologi (2011), Mastergrad i molekylærbiologi (2013), jobbar som stipendiat ved Molekylærbiologisk institutt, Universitetet i Bergen
Produsent:
Asbjørn Leirvåg

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Arbeidshøve for molekylærbiologer er mange, både her heime og ute i den store verda. Du kan arbeide med molekylærbiologiske spørsmål innan både bioteknologisk og medisinsk forsking innan offentleg eller privat sektor. Det er vanleg å få jobb som laboratorieingeniør ved universitet, høgskolar eller sjukehus. Mange arbeider òg innanfor undervisning og formidling. Du kan også arbeide i konsulentbransjen, med utgreiingsarbeid, eller bli bioteknologisk gründer.

Skal du bli lektor med naturfagkompetanse eller ønskjer du å bli forskar, må du bygge på bachelorgraden med ein master.

Vidare studium

  • Bachelorprogram

Det treårige studiet gir deg ei brei innføring i moderne molekylærbiologiske teoriar og metodar. Kombinasjonen mellom molekylærbiologiske emne og kjemi gir deg innsikt i dei biokjemiske/molekylære mekanismane bak biologiske prosessar. Matematikk, biologi og informatikk er viktige støttefag.

  • Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i molekylærbiologi, biologi og eventuelt kjemi.

  • Forsking

Fagmiljøet forskar på protein og deira funksjonar, i frå databasert modellering av strukturar til proteinfunksjon i levande celler. Mykje av forskinga er knytt til kreft og andre sjukdomar, som for eksempel Parkinsons sjukdom. Andre område er forståing av molekylære strukturar og mekanismar i celler sin hukommelse, utvikling av vaksinar mot barnediaré og jakta på ei behandling mot lakselus.

  • Sjå også desse studia

Kjemi, biologi, nanoteknologi.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

  • har brei kunnskap om viktige molekylærbiologiske faguttrykk og prosessar som til dømes makromolekylar og deira funksjonar, metabolske prosessar og omsetting av genetisk informasjon til biologisk funksjon
  • kandidaten kjenner til evolusjonsteorien og det molekylærbiologiske dogmet
  • har kjennskap til molekylærbiologiske modellorganismar
  • har brei kunnskap om molekylær cellebiologi
  • har brei kunnskap om viktige molekylærbiologiske, biokjemiske og bioinformatiske metodar som til dømes genteknologi, proteinreinsing, og sekvensanalysar og kjennar prinsippa for desse
  • kan oppdatere sin kunnskap innan molekylærbiologi

Ferdigheiter

Studenten

  • kan anvende kunnskap om molekylærbiologi og cellebiologi i ein biologisk kontekst
  • kan utføre kan utføre enkle molekylærbiologiske og biokjemiske forsøk i tråd med forskningsetiske normer og generelle sikkerhetsrutiner og nytte bioinformatiske verktøy
  • kan bruke bibliotek og vitskapelege databasar til å hente inn relevant informasjon

Generell kompetanse

Studenten

  • har innsikt i relevante molekylærbiologiske og etiske problemstillingar
  • kan formidle molekylærbiologisk kunnskap både munnleg og skriftleg
  • kan anvende sine kunnskapar og ferdigheiter på nye område innan molekylærbiologi

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i molekylærbiologi inneheld 20 studiepoeng innføringsemne og totalt 110 studiepoeng med spesialisering. Spesialiseringa er sett saman av 70 studiepoeng molekylærbiologi, 30 studiepoeng kjemi og 10 studiepoeng matematikk eller statistikk. Dei siste 50 studiepoenga kan brukast på valfrie emne.

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av studiet på: uib.no/studieprogram/BAMN-MOL.

Bachelorprogram i molekylærbiologi (krav 180 SP)
Innføringsemne (krav 20 SP)
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
MAT101Brukarkurs i matematikk I101–61
Spesialisering i molekylærbiologi - obligatoriske emne (krav 90 SP)
For bachelor i molekylærbiologi inngår ei spesialisering; denne inkluderar 60 sp molekylærbiologi, 30 sp kjemi og 10 sp matematikk/statistikk (i tillegg til innføringsemnet). Studentar med svake forkunnskapar i kjemi bør velje KJEM100 i første semester, medan studentar med gode forkunnskapar i kjemi kan velje KJEM110. KJEM 110 er obligatorisk for alle studentar på programmet.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
KJEM110Kjemi og energi101–61
KJEM130Organisk kjemi101–62
MOL100Innføring i molekylærbiologi101–62
MOL200Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering101–63
MOL201Molekylær cellebiologi101–64
MOL203Genstruktur og -funksjon101–65
MOL204Anvendt bioinformatikk101–65
MOL221Eksperimentell molekylærbiologi I101–64
MOL222Eksperimentell molekylærbiologi II101–64
Spesialisering i molekylærbiologi - kjemivalg (krav 10 SP)
Vel eit kjemiemne (10 SP) etter interesse. Alle studentar skal ta minimum 30 sp kjemi. KJEM110 og KJEM130 er obligatorisk for alle, og ligg som obligatoriske emne i utdanningsplanen din.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
KJEM131Organisk syntese og analyse101–6
KJEM120Grunnstoffenes kjemi101–6
KJEM122Syntetisk uorganisk kjemi101–6
KJEM210Kjemisk termodynamikk101–6
KJEM140Molekylær fysikalsk kjemi101–6
Spesialisering i molekylærbiologi - matematikk/statstikkval (krav 10 SP)
Eit matematikk- eller statistikkemne i tillegg til innføringsemne i matematikk skal veljast i løpet av bachelorgraden. Statistikk er tilrådd, men vel emne etter interesse. Det er og høve til å velje andre emne enn dei som er lista under.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT121Lineær algebra101–64
STAT101Elementær statistikk101–63
STAT110Grunnkurs i statistikk101–63
Valfrie emne (krav 50 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 50 studiepoeng
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Valfridommen i det sjette semesteret kan med fordel bli nytta til delstudium i utlandet. Molekylærbiologisk institutt har ein utvekslingsavtale med University of Glasgow, men du kan òg reise på utveksling til andre universitet, i eller utanfor Europa.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på: http://www.uib.no/utdanning/opptak/samordna-opptak

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i molekylærbiologi, studiekode i Samordna opptak: 184865.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og REALFA: Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. NB! Fra og med studieåret 2019/2020 blir det endringer i opptakskravet

Tilrådde forkunnskapar

Vi tilrår at du har kunnskapar som tilsvarar Kjemi 1+2 og/eller Biologi 1+2 og Matematikk R1.

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår. På nettsidene våre får du meir informasjon om kva program som er opne for intern overgang og korleis du søker.

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184865

Kontakt

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@mnfa.uib.no

55 58 30 30