Nanoteknologi, bachelor, 3 år
- Lengde3 år
- Poenggrense50,4 / 47,7
- Studieplassar20.
- SpråkNorsk
- StudiestartHaust.
- Studiepoeng180
Introduksjon
Introduksjon
Nanoteknologi er høgteknologi på nanometerskala og dreier seg om å skape nye material og komponentar med skreddarsydde funksjonar gjennom å organisere og kontrollere stoff på ein lengdeskala frå ti til tusen atomdiametrar.
Nanostudiet passer særskilt godt for deg som har brei interesse for fysikk, kjemi, matematikk og molekylærbiologi, og som er interessert i å lære om korleis ein kan skape nye material med særskilte eigenskapar.
Bachelorstudiet i nanoteknologi skil seg frå dei meir tradisjonelle bachelorstudia i fysikk, kjemi og molekylærbiologi ved at du lærer korleis desse faga spelar sama for å skape grunnlaget for nanovitskap og kva nanoteknologi er og kan gjere for oss.
Du lærer om samanhengane som gjeld i naturen når vi har partiklar som er 100 atomradiar store eller kanalar som er 20 atomradier tunne og korleis ein nytter desse samanhengane når ein skapar material med nye funksjonar. Du lærer om unike måleinstrument og -metodar som nyttast for å bestemme eigenskapane til dei nye materiala, både i teori og på laboratoriet.
I nanostudiet får du erfare kva det vil seie å drive med nanovitskapleg forsking i praksis. I samband med det, vil du lære korleis du kan formidle forskingsresultat til andre, og du vil lære om samfunnsmessige og etiske problemstillingar knytt til nanoteknologi.
Essensen i Bachelorstudiet i nanoteknologi er brei naturvitskapleg kompetanse kombinert med spesialisert kunnskap om nanoteknologi. Du kan bruke det du lærer i ein rekke samanhengar, både til vidare studiar i naturvitskap og -teknologi og i yrkeslivet.
Kva kan eg bli
Yrkesvegar
Studentar som har bachelorgrad i nanoteknologi har ein allsidig naturfagleg kompetanse, som kan nyttes i forsking, teknologisk industri, offentlege kontrollorgan og i forvaltning. Nanostudentane får tilbod om jobbsøkarkurs i løpet av studiet med tips og råd om korleis ein gjer seg til ein attraktiv jobbkandidat. Dersom du avsluttar studia etter fullført bachelorgrad, er det breidda som er ditt største konkurransefortrinn. Spesialiserte arbeidsoppgåver innan nanoteknologi og ¿vitskap krev vanlegvis spesialisering og fordjuping gjennom eit masterstudium.
Vidare studium
Masterprogram
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i nanovitskap, molekylærbiologi, kjemi, fysikk eller medisinsk biologi. Ta kontakt med studierettleiar for meir informasjon om masterstudiet i nanovitskap.
Forsking
Nanovitskap har på få år vakse til å bli ei ny hovudretning i realfagleg forsking både i Noreg og internasjonalt. UiB har gjennom fleire år bygd opp sterke forskargrupper i faget.
Kva lærer eg
Læringsutbyte
Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
- Kandidaten
- Kan gjere greie for sentrale kvalitative og kvantitative modellar i fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
- Kan gi døme på nanoteknologiske produkt og prosessar, og forklare korleis ønskte og uønskte eigenskapar blir bestemt av struktur og prosessar på nanoskala.
- Kan følgje etablerte protokollar for framstilling og karakterisering av nanostrukturerte material i tråd med gjeldande reglar for sikker laboratoriepraksis.
Ferdigheiter
Kandidaten
- Kan drøfte nanovitskaplege fenomen og eigenskap-struktursamanheng ved hjelp av forklaringsmodellar frå dei grunnleggjande naturvitskapane samt matematikk.
- Kan bruke moderne vitskaplege analyseinstrument innan nanoteknologi.
Generell kompetanse
Kandidaten
- Kan presentere eigne forskingsresultat både munnleg og skriftleg.
- Kan kommunisere på tvers av dei naturvitskaplege disiplinane fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
- Har innsikt i etiske og samfunnsmessige aspekt ved nanoteknologi og nanoteknologisk forsking
Oppbygging
Oppbygging
Bachelorprogrammet i nanoteknologi inneheld 130 studiepoeng spesialisering innanfor nanoteknologi, grunnleggande naturfag (molekylærbiologi, kjemi, fysikk) og matematikk. Dei resterande 50 studiepoenga inkluderer ex.phil. og fire valfrie emne.
I andre semester møter du emnet Perspektiv i nanovitskap og -teknologi. Dette emne vann UiB sin pris for utdanningskvalitet («Ugleprisen») i 2010.
Innføringsemne (krav 10 SP) | |||||||
Seminarmodellen på ex.phil er primært eitt tilbod til 1.semesterstudentane | |||||||
Vel eitt av emna | |||||||
Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|
EXPHIL-MNSEM | Examen philosophicum - seminarmodell | 10 | 1 | ||||
EXPHIL-MNEKS | Examen philosophicum - skuleeksamen | 10 | 1–6 | 1 | |||
Spesialisering i nanoteknologi (krav 100 SP) | |||||||
Obligatorisk emne | |||||||
Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | |||
KJEM110 | Kjemi og energi | 10 | 1–6 | 1 | |||
MAT111 | Grunnkurs i matematikk I | 10 | 1–6 | 1 | |||
MAT112 | Grunnkurs i matematikk II | 10 | 1–6 | 2 | |||
NANO100 | Perspektiv i nanovitskap og -teknologi | 10 | 1–6 | 2 | |||
KJEM120 | Grunnstoffenes kjemi | 10 | 1–6 | 3 | |||
KJEM221 | Grunnleggjande kvantemekanikk | 10 | 1–6 | 3 | |||
MOL100 | Innføring i molekylærbiologi | 10 | 1–6 | 4 | |||
NANO161 | Innføring i nanoteknologi og -instrumentering | 10 | 1–6 | 4 | |||
MOL200 | Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering | 10 | 1–6 | 5 | |||
NANO244 | Material- og nanokjemi | 10 | 1–6 | 5 | |||
Spesialisering, fysikkvalg (krav 20 SP) | |||||||
Obligatorisk emne | |||||||
Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | |||
PHYS111 | Mekanikk 1 | 10 | 1–6 | 2 | |||
PHYS112 | Elektromagnetisme I | 10 | 1–6 | 3 | |||
Basisgruppe (krav 10 SP) | |||||||
Vel minst eitt av emna | |||||||
Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | |||
KJEM122 | Syntetisk uorganisk kjemi | 10 | 1–6 | 4 | |||
KJEM123 | Eksperimentell uorganisk kjemi | 10 | 1–6 | 4 | |||
KJEM131 | Organisk syntese og analyse | 10 | 1–6 | 5 | |||
PHYS114 | Grunnleggjande målevitskap og eksperimentalfysikk | 10 | 1–6 | 4 | |||
Valfrie emne (krav 40 SP) | |||||||
Vel fritt emne som til saman utgjer 40 studiepoeng | |||||||
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester |
Utveksling
Utveksling
Det er lagt opp til at du kan ta sjette semester av studiet ved ein lærestad i utlandet. Bachelorprogrammet i nanoteknologi har i dag tilrettelagde utvekslingsavtalar med Interdisciplinary Nanoscience Center (iNano) ved Aarhus Universitet i Danmark og Technische Universität i Graz i Austerrike. I tillegg kan du reise på utveksling over heile verda gjennom UiB sine mange avtaler om utveksling med andre lærestader.
Anbefalte utvekslingsavtalar
Korleis søke
Søknadsprosedyre
For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april.
For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søker gjennom Samordna opptak.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse og REALR2:
Matematikk R1 (eller S1+S2) + R2 og i tillegg anten:
- Fysikk 1 + 2 eller
- Kjemi 1 + 2 eller
- Biologi 1 + 2 eller
- Informasjonsteknologi 1 + 2 eller
- Geofag 1 + 2 eller
- Teknologi og forskningslære 1 + 2
Tilrådde forkunnskapar
Det er sterkt anbefalt å ha tatt Fysikk 1 + Kjemi 1+2 + Matematikk R1+R2.
Overgangsordninger
Det er ikkje mogleg å søke om intern overgang til Bachelorprogram i nanoteknologi.
Mer informasjon
Om programmet
Studiekode i Samordna opptak
184939