Bachelorprogram i nanoteknologi
Programmet tilbys av
- Introduksjon
- Studievegar
- Studieopphald i utlandet
- Kva kan du bli
- Studieplan
- Opptak
- Kontakt
- Læringsutbyte
- Oppbygging
- Studieløp
Introduksjon
Ta ein millimeter og del han i ein million delar, da har du ein nanometer. Med nanoteknologi prøver ein å måle og endre på strukturar på denne lengdeskalaen, slik at materiala vi lagar, kan få nye og optimale eigenskapar. Det kan skje for eksempel ved å lage nanopartiklar, nanodråpar eller nanoporer med diameter mellom 1 og 100 nm, og ved å stabilisere slike nanostrukturar i materiala våre.
Nanoteknologi blir mellom anna brukt ved design av nye funksjonelle material innan elektronikk, farmasi, kjemisk katalyse og instrumentutvikling. I aukande grad finn ein nanoteknologi i produkt som vi omgjer oss med til dagleg, som datautstyr, sensorar, solkrem og andre produkt for personleg pleie, medisinar og sportsutstyr. Eit anna eksempel på felt der nanoteknologien er i ferd med å bidra, er utvikling av nye, fornybare energikjelder, for eksempel solcellepanel med høg kapasitet og fleksible bruksområde. Hydrogen blir av mange spådd å bli ein viktig energiberar om eit tiår eller to, og nanoteknologi vil truleg spele ei avgjerande rolle i utforminga av trygge hydrogenlagringsmedium slik at hydrogen kan nyttast som drivstoff i bilar.
Visste du at ...
Storleikstilhøvet mellom ein nanopartikkel og ein fotball er omtrent som forholdet mellom ein fotball og jordkloda.
Studievegar
- Bachelor
Det treårige studiet gir deg eit tverrfagleg grunnlag innanfor fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk. Studiet gir deg også kunnskap om det som er særmerkt ved nanoteknologien jamført med dei ulike naturvitskapane som nanoteknologien er basert på.
- Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i nanovitskap, molekylærbiologi, kjemi, fysikk eller medisinsk biologi.
- Forsking
Nanovitskap har på få år vakse til å bli ei ny hovudretning i realfagleg forsking både i Noreg og internasjonalt. UiB har gjennom fleire år bygd opp sterke forskargrupper i faget.
- Sjå også desse studia
Kjemi, fysikk, matematiske fag.
Utveksling
Det er lagt opp til at du kan ta sjette semester av studiet utanlands. Bachelorprogrammet i nanoteknologi har ein tilrettelagt utvekslingsavtale med Interdisciplinary Nanoscience Center (iNano) ved Universitetet i Århus, Danmark og Teknisk Universitet i Graz (Graz University of Technology), Austerrike.
Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:
http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet
Yrkesvegar
Med utdanning innanfor nanoteknologi/nanovitskap vil du mellom anna kunne arbeide i følgjande bransjar: forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein bachelorgrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudiet i nanovitskap. Dersom du avsluttar studia etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.
Undervisningsspråk
Norsk
Studiestart
Oppstart haust.
Mål og innhald
Teknologiske nyvinningar har gjort det råd å måle og systematisk endre strukturar og prosessar som skjer på ein skala frå 0,1 til 100 nanometer. Dette opnar for heilt spesielle eigenskapar som ofte er styrt av kvantemekanikken sine lover. Medan nanovitskapen er oppteken av korleis ein kan oppnå ønskte eigenskapar gjennom manipulasjon på nanometer-skala, handlar nanoteknologi om praktisk utnytting av material, strukturar og komponentar basert på nanovitskap. Studiet gir teoretisk forståing og praktisk kompetanse innan den naturfaglege basisen for nanoteknologi. Vidare får du ei innføring i det særmerkte for nanovitskap og nanoteknologi, gjennom døme og arbeid på moderne laboratorium. Du vil også møte etiske og samfunnsmessige problemstillingar knytt til teknologi.
Læringsutbyte/resultat
Etter å ha fullført bachelorstudiet i nanoteknologi skal kandidaten kunne:
- Gjere greie for sentrale kvalitative og kvantitative modellar i fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
- Følgje etablerte protokollar for framstilling og karakterisering av nanostrukturerte material i tråd med gjeldande reglar for sikker laboratoriepraksis.
- Gi døme på nanoteknologiske produkt og prosessar, og forklare korleis ønskte og uønskte eigenskapar blir bestemt av struktur og prosessar på nanoskala.
- Drøfte nanovitskaplege fenomen og eigenskap-struktur samanhengen deira ved hjelp forklaringsmodellar frå dei grunnleggjande naturvitskapane samt matematikk.
- Bruke moderne nanovitskaplege analyseinstrument.
- Presentere eigne forskingsresultat både munnleg og skriftleg.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).
Meir informasjon finn du på http://link.uib.no/?1jIFY
Tilrådde forkunnskapar
Bakgrunn tilsvarande Kjemi (1 + 2), Fysikk 1 og Matematikk (R1 + R2) vert tilrådd.
Innføringsemne
Studiet tek til med innføringsemnet ex.phil, samt grunnemne i matematikk og kjemi. Anbefalte forkunnskapar til matematikkemnet er matematikk R2 frå VGS eller tilsvarande. Kjemiemnet byggjer på forkunnskapar tilsvarande Kjemi 1 + 2 frå VGS. Kjemiemnet introduserer ulike energi-omgrep og brukar dei til å forklare oppbygging, eigenskapar og reaksjonar til kjemiske stoff frå eit fysikalsk perspektiv. Det er laboratoriekurs i dette emnet.
Obligatoriske emne / spesialisering
Krav til bachelorgraden i nanoteknologi er ein fagleg spesialisering på til saman 120 studiepoeng som består av følgjande emnar: KJEM110, KJEM120, MAT111, MAT112, MOL100, MOL200, NANO100, NANO160, NANO200. Minst eit av fysikkpara [PHYS101 og PHYS102] eller [PHYS111 og PHYS112]. Minst eit av emna: INF100, INF109, STAT101 eller STAT110. I tillegg må bachelorgraden i nanoteknologi inneholde minst eit av laboratorieemna KJEM122, KJEM131 eller PHYS114. Ver merksam på at det er sterkt anbefalt å lese KJEM130 før ein les KJEM131. Ex.phil er også obligatorisk men ikkje ein del av spesialiseringa.
Tilrådde valemne
Fire valemne på til saman 40 stp bør veljast i forhold til planlagt masterstudium. Ein bør tidleg ta kontakt med studierettleiar for å få døme på gode fagkombinasjonar. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.
Rekkefølje for emne i studiet
Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Studieløp). Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna.
Delstudium i utlandet
Det er lagt opp til at du kan ta 6. semester i studiet utanlands. Bachelorprogrammet i nanoteknologi har tilrettelagde utvekslingsavtaler med Det interdisiplinære nanosenteret (iNano) ved Universitetet i Århus, Danmark og med Teknisk Universitet i Graz, Østerrike.
Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:
http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet
Undervisningsmetodar
I henhold til Reglement for gradene bachelor og master skal ein bachelorgrad innehalde minst 10 stp sjølvstendig arbeid. Dette blir planlagt innanfor dei emna som inngår i spesialiseringa. Undervisninga skjer gjennom forelesninger, laboratoriearbeid med påfølgande journalskriving, prosjektoppgåver, rekneøvingar og gruppearbeid. Undervisningsformer står omtala under kvart einskild emne.
Kompetanse for vidare studium
Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.
Yrkesvegar
Med utdanning innan nanoteknologi/nanovitskap vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar: Forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein bachelorgrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i nanovitskap. Dersom du avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.
Evaluering
Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.
Fagansvarleg
Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.
Administrativ ansvarleg
Kjemisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@nano.uib.no, studieveileder@nano.uib.no.
Tlf: 55 58 34 46. Ekspedisjonen på Kjemisk institutt, tlf: 55 58 34 44.
Søknadsprosedyre
For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.
For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no
Søk opptak til universitetet i Bergen og
bachelorprogrammet i nanoteknologi.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).
Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY
Tilrådde forkunnskapar
Det er tilrådd å ha Fysikk 1 + Kjemi 1+2 + Matematikk R1+R2.
Poenggrense ved siste opptak
Ordinær: 52,1
Førstegangsvitnemål: 49,0
Antall studieplasser
20
Overgangsordninger
Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søker, finn du på: uib.no/utdanning
Meir informasjon
Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:
studierettleiar.mnfa@uib.no
55 58 30 30
Læringsutbyte/resultat
Etter å ha fullført bachelorstudiet i nanoteknologi skal kandidaten kunne:
- Gjere greie for sentrale kvalitative og kvantitative modellar i fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
- Følgje etablerte protokollar for framstilling og karakterisering av nanostrukturerte material i tråd med gjeldande reglar for sikker laboratoriepraksis.
- Gi døme på nanoteknologiske produkt og prosessar, og forklare korleis ønskte og uønskte eigenskapar blir bestemt av struktur og prosessar på nanoskala.
- Drøfte nanovitskaplege fenomen og eigenskap-struktur samanhengen deira ved hjelp forklaringsmodellar frå dei grunnleggjande naturvitskapane samt matematikk.
- Bruke moderne nanovitskaplege analyseinstrument.
- Presentere eigne forskingsresultat både munnleg og skriftleg.
Oppbygging
Bachelorprogrammet i nanoteknologi inneheld 120 studiepoeng spesialisering innanfor nanoteknologi, grunnleggjande naturfag (molekylærbiologi, kjemi, fysikk) og matematikk. Dei resterande 60 studiepoenga inkluderer ex.phil. samt fem valfrie emne.
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| SP | S | A | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utenlandsopphold, høst | - | - | ||||||||||
| Utenlandsopphold, vår | - | - | ||||||||||
| Innføringsemne (krav: 10 SP) | ||||||||||||
| Seminarmodellen på ex.phil er primært eitt tilbod til 1.semesterstudentane | ||||||||||||
| Vel eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| EXPHIL-MNSEM | Examen philosophicum - seminarmodell | 10 | 1 | |||||||||
| EXPHIL-MNEKS | Examen philosophicum- skuleeksamen | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| Spesialisering i nanoteknologi (krav: 90 SP) | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| KJEM110 | Kjemi og energi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| MAT111 | Grunnkurs i matematikk I | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| MAT112 | Grunnkurs i matematikk II | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| MOL100 | Innføring i molekylærbiologi | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| NANO100 | Perspektiv i nanovitskap og -teknologi | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| KJEM120 | Grunnstoffenes kjemi | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| MOL200 | Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| NANO160 | Innføring i nanoteknologi | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| NANO200 | Nanoprosessar og nanomaterial | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| Spesialisering, fysikkvalg (krav: 20 SP) | ||||||||||||
| Du velger PHYS101 og PHYS102, eller PHYS111 og PHYS112 | ||||||||||||
| Vel minst eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PHYS102 | Grunnkurs i elektrisitetslære, optikk og moderne fysikk | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| PHYS112 | Elektromagnetisme og optikk | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| Vel minst eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| PHYS101 | Grunnkurs i mekanikk og varmelære | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| PHYS111 | Mekanikk 1 | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| Basisgruppe 1 (krav: 10 SP) | ||||||||||||
| Vel minst eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| KJEM122 | Syntetisk uorganisk kjemi | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| KJEM131 | Organisk syntese og analyse | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| PHYS114 | Grunnleggjande målevitskap og eksperimentalfysikk | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| Basisgruppe 2 (krav: 10 SP) | ||||||||||||
| Vel minst eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| INF100 | Grunnkurs i programmering (Programmering 1) | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| INF109 | Dataprogrammering for naturvitskap | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| STAT101 | Elementær statistikk | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| STAT110 | Grunnkurs i statistikk | 10 | 1-6 | 5 | ||||||||
| Valfrie emne (krav: 40 SP) | ||||||||||||
| Vel fritt emne som til saman utgjer 40 studiepoeng | ||||||||||||