Gå til innhold
English A A A
Studieprogram

Bachelorprogram i nanoteknologi

ingressbilde

Introduksjon

Ta ein millimeter og del han i ein million delar, da har du ein nanometer. Med nanoteknologi prøver ein å måle og endre på strukturar på denne lengdeskalaen, slik at materiala vi lagar, kan få nye og optimale eigenskapar. Det kan skje for eksempel ved å lage nanopartiklar, nanodråpar eller nanoporer med diameter mellom 1 og 100 nm, og ved å stabilisere slike nanostrukturar i materiala våre.

Nanoteknologi blir mellom anna brukt ved design av nye funksjonelle material innan elektronikk, farmasi, kjemisk katalyse og instrumentutvikling. I aukande grad finn ein nanoteknologi i produkt som vi omgjer oss med til dagleg, som datautstyr, sensorar, solkrem og andre produkt for personleg pleie, medisinar og sportsutstyr. Eit anna eksempel på felt der nanoteknologien er i ferd med å bidra, er utvikling av nye, fornybare energikjelder, for eksempel solcellepanel med høg kapasitet og fleksible bruksområde. Hydrogen blir av mange spådd å bli ein viktig energiberar om eit tiår eller to, og nanoteknologi vil truleg spele ei avgjerande rolle i utforminga av trygge hydrogenlagringsmedium slik at hydrogen kan nyttast som drivstoff i bilar.

Visste du at ...

Storleikstilhøvet mellom ein nanopartikkel og ein fotball er omtrent som forholdet mellom ein fotball og jordkloda.

Studievegar

  • Bachelor

Det treårige studiet gir deg eit tverrfagleg grunnlag innanfor fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk. Studiet gir deg også kunnskap om det som er særmerkt ved nanoteknologien jamført med dei ulike naturvitskapane som nanoteknologien er basert på.

  • Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i nanovitskap, molekylærbiologi, kjemi, fysikk eller medisinsk biologi.

  • Forsking

Nanovitskap har på få år vakse til å bli ei ny hovudretning i realfagleg forsking både i Noreg og internasjonalt. UiB har gjennom fleire år bygd opp sterke forskargrupper i faget.

  • Sjå også desse studia

Kjemi, fysikk, matematiske fag.

Utveksling

Det er lagt opp til at du kan ta sjette semester av studiet utanlands. Bachelorprogrammet i nanoteknologi har ein tilrettelagt utvekslingsavtale med Interdisciplinary Nanoscience Center (iNano) ved Universitetet i Århus, Danmark og Teknisk Universitet i Graz (Graz University of Technology), Austerrike.

Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:
http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet

Yrkesvegar

Med utdanning innanfor nanoteknologi/nanovitskap vil du mellom anna kunne arbeide i følgjande bransjar: forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein bachelorgrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudiet i nanovitskap. Dersom du avsluttar studia etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.

Undervisningsspråk

Norsk

Studiestart

Oppstart haust.

Mål og innhald

Teknologiske nyvinningar har gjort det råd å måle og systematisk endre strukturar og prosessar som skjer på ein skala frå 0,1 til 100 nanometer. Dette opnar for heilt spesielle eigenskapar som ofte er styrt av kvantemekanikken sine lover. Medan nanovitskapen er oppteken av korleis ein kan oppnå ønskte eigenskapar gjennom manipulasjon på nanometer-skala, handlar nanoteknologi om praktisk utnytting av material, strukturar og komponentar basert på nanovitskap. Studiet gir teoretisk forståing og praktisk kompetanse innan den naturfaglege basisen for nanoteknologi. Vidare får du ei innføring i det særmerkte for nanovitskap og nanoteknologi, gjennom døme og arbeid på moderne laboratorium. Du vil også møte etiske og samfunnsmessige problemstillingar knytt til teknologi.

Læringsutbyte/resultat

Etter å ha fullført bachelorstudiet i nanoteknologi skal kandidaten kunne:

  • Gjere greie for sentrale kvalitative og kvantitative modellar i fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
  • Følgje etablerte protokollar for framstilling og karakterisering av nanostrukturerte material i tråd med gjeldande reglar for sikker laboratoriepraksis.
  • Gi døme på nanoteknologiske produkt og prosessar, og forklare korleis ønskte og uønskte eigenskapar blir bestemt av struktur og prosessar på nanoskala.
  • Drøfte nanovitskaplege fenomen og eigenskap-struktur samanhengen deira ved hjelp forklaringsmodellar frå dei grunnleggjande naturvitskapane samt matematikk.
  • Bruke moderne nanovitskaplege analyseinstrument.
  • Presentere eigne forskingsresultat både munnleg og skriftleg.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du på http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Bakgrunn tilsvarande Kjemi (1 + 2), Fysikk 1 og Matematikk (R1 + R2) vert tilrådd.

Innføringsemne

Studiet tek til med innføringsemnet ex.phil, samt grunnemne i matematikk og kjemi. Anbefalte forkunnskapar til matematikkemnet er matematikk R2 frå VGS eller tilsvarande. Kjemiemnet byggjer på forkunnskapar tilsvarande Kjemi 1 + 2 frå VGS. Kjemiemnet introduserer ulike energi-omgrep og brukar dei til å forklare oppbygging, eigenskapar og reaksjonar til kjemiske stoff frå eit fysikalsk perspektiv. Det er laboratoriekurs i dette emnet.

Obligatoriske emne / spesialisering

Krav til bachelorgraden i nanoteknologi er ein fagleg spesialisering på til saman 120 studiepoeng som består av følgjande emnar: KJEM110, KJEM120, MAT111, MAT112, MOL100, MOL200, NANO100, NANO160, NANO200. Minst eit av fysikkpara [PHYS101 og PHYS102] eller [PHYS111 og PHYS112]. Minst eit av emna: INF100, INF109, STAT101 eller STAT110. I tillegg må bachelorgraden i nanoteknologi inneholde minst eit av laboratorieemna KJEM122, KJEM131 eller PHYS114. Ver merksam på at det er sterkt anbefalt å lese KJEM130 før ein les KJEM131. Ex.phil er også obligatorisk men ikkje ein del av spesialiseringa.

Tilrådde valemne

Fire valemne på til saman 40 stp bør veljast i forhold til planlagt masterstudium. Ein bør tidleg ta kontakt med studierettleiar for å få døme på gode fagkombinasjonar. Inntil 10 studiepoeng på 300-nivå kan inngå i den valfrie delen av bachelorgraden.

Rekkefølje for emne i studiet

Tilrådd rekkefølje ser du i utdanningsplanen (og i punktet Studieløp). Ofte bygger emna vidare på kunnskap frå andre emne og det er da oppgitt Krav til forkunnskap eller Tilrådde forkunnskapar på emna.

Delstudium i utlandet

Det er lagt opp til at du kan ta 6. semester i studiet utanlands. Bachelorprogrammet i nanoteknologi har tilrettelagde utvekslingsavtaler med Det interdisiplinære nanosenteret (iNano) ved Universitetet i Århus, Danmark og med Teknisk Universitet i Graz, Østerrike.

Finn inspirasjon og nyttig informasjon om delstudiar i utlandet her:
http://www.uib.no/utdanning/om-aa-studere/studier-i-utlandet

Undervisningsmetodar

I henhold til Reglement for gradene bachelor og master skal ein bachelorgrad innehalde minst 10 stp sjølvstendig arbeid. Dette blir planlagt innanfor dei emna som inngår i spesialiseringa. Undervisninga skjer gjennom forelesninger, laboratoriearbeid med påfølgande journalskriving, prosjektoppgåver, rekneøvingar og gruppearbeid. Undervisningsformer står omtala under kvart einskild emne.

Kompetanse for vidare studium

Bachelorstudiet gir grunnlag for masterstudiar innan fagområdet. For å vere kvalifisert for å søke til eit masterprogram må du oppfylle opptakskravet om C eller betre som gjennomsnittskarakter på emna i spesialiseringa i bachelorgraden.

Yrkesvegar

Med utdanning innan nanoteknologi/nanovitskap vil du blant anna kunne arbeide innan følgjande bransjar: Forsking, teknologisk industri, undervisning, offentlege kontrollorgan og forvalting. Med ein bachelorgrad i nanoteknologi har du eit godt grunnlag for å gå vidare på masterstudium i nanovitskap. Dersom du avsluttar studiane etter fullført bachelorgrad, er det breidda i realfagsbakgrunnen som er ditt største konkurransefortrinn.

Evaluering

Bachelorprogrammet vert kontinuerlig evaluert av programsensor, i tråd med retningslinjene for kvalitetssikring ved UiB. Evaluering for enkeltemne som inngår i bachelorprogrammet, er omtalt i emnebeskrivinga.

Fagansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald, oppbygging av studiet og kvaliteten på studieprogrammet. Kontakt instituttet.

Administrativ ansvarleg

Kjemisk institutt har ansvar for studieprogrammet. Ta gjerne kontakt med studierettleiar på programmet dersom du har spørsmål: studierettleiar@nano.uib.no, studieveileder@nano.uib.no.

Tlf: 55 58 34 46. Ekspedisjonen på Kjemisk institutt, tlf: 55 58 34 44. 

 

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til universitetet i Bergen og
bachelorprogrammet i nanoteknologi.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

I tillegg må du oppfylle krav om realfag (REALFA).

Meir informasjon finn du her: http://link.uib.no/?1jIFY

Tilrådde forkunnskapar

Det er tilrådd å ha Fysikk 1 + Kjemi 1+2 + Matematikk R1+R2.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 52,1

Førstegangsvitnemål: 49,0

 

 

Antall studieplasser

20

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søker, finn du på: uib.no/utdanning

Meir informasjon

Ønskjer du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.mnfa@uib.no
55 58 30 30

Læringsutbyte/resultat

Etter å ha fullført bachelorstudiet i nanoteknologi skal kandidaten kunne:

  • Gjere greie for sentrale kvalitative og kvantitative modellar i fysikk, kjemi og molekylærbiologi.
  • Følgje etablerte protokollar for framstilling og karakterisering av nanostrukturerte material i tråd med gjeldande reglar for sikker laboratoriepraksis.
  • Gi døme på nanoteknologiske produkt og prosessar, og forklare korleis ønskte og uønskte eigenskapar blir bestemt av struktur og prosessar på nanoskala.
  • Drøfte nanovitskaplege fenomen og eigenskap-struktur samanhengen deira ved hjelp forklaringsmodellar frå dei grunnleggjande naturvitskapane samt matematikk.
  • Bruke moderne nanovitskaplege analyseinstrument.
  • Presentere eigne forskingsresultat både munnleg og skriftleg.

Oppbygging

Bachelorprogrammet i nanoteknologi inneheld 120 studiepoeng spesialisering innanfor nanoteknologi, grunnleggjande naturfag (molekylærbiologi, kjemi, fysikk) og matematikk. Dei resterande 60 studiepoenga inkluderer ex.phil. samt fem valfrie emne.

BAMN-NANO/Bachelorprogram i nanoteknologi
SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester
Valfritt
SP S A
Utenlandsopphold, høst - -
Utenlandsopphold, vår - -
Innføringsemne (krav: 10 SP)
Seminarmodellen på ex.phil er primært eitt tilbod til 1.semesterstudentane
  Vel eit av emna
Emnekode Emnetittel SP S A
EXPHIL-MNSEM Examen philosophicum - seminarmodell 10 1
EXPHIL-MNEKS Examen philosophicum- skuleeksamen 10 1-6 1
Spesialisering i nanoteknologi (krav: 90 SP)
  Obligatorisk emne
Emnekode Emnetittel SP S A
KJEM110 Kjemi og energi 10 1-6 1
MAT111 Grunnkurs i matematikk I 10 1-6 1
MAT112 Grunnkurs i matematikk II 10 1-6 2
MOL100 Innføring i molekylærbiologi 10 1-6 2
NANO100 Perspektiv i nanovitskap og -teknologi 10 1-6 2
KJEM120 Grunnstoffenes kjemi 10 1-6 3
MOL200 Metabolisme; reaksjonar, regulering og kompartmentalisering 10 1-6 3
NANO160 Innføring i nanoteknologi 10 1-6 4
NANO200 Nanoprosessar og nanomaterial 10 1-6 5
Spesialisering, fysikkvalg (krav: 20 SP)
Du velger PHYS101 og PHYS102, eller PHYS111 og PHYS112
  Vel minst eit av emna
Emnekode Emnetittel SP S A
PHYS102 Grunnkurs i elektrisitetslære, optikk og moderne fysikk 10 1-6 4
PHYS112 Elektromagnetisme og optikk 10 1-6 4
  Vel minst eit av emna
Emnekode Emnetittel SP S A
PHYS101 Grunnkurs i mekanikk og varmelære 10 1-6 3
PHYS111 Mekanikk 1 10 1-6 3
Basisgruppe 1 (krav: 10 SP)
  Vel minst eit av emna
Emnekode Emnetittel SP S A
KJEM122 Syntetisk uorganisk kjemi 10 1-6 4
KJEM131 Organisk syntese og analyse 10 1-6 5
PHYS114 Grunnleggjande målevitskap og eksperimentalfysikk 10 1-6 4
Basisgruppe 2 (krav: 10 SP)
  Vel minst eit av emna
Emnekode Emnetittel SP S A
INF100 Grunnkurs i programmering (Programmering 1) 10 1-6 5
INF109 Dataprogrammering for naturvitskap 10 1-6 5
STAT101 Elementær statistikk 10 1-6 5
STAT110 Grunnkurs i statistikk 10 1-6 5
Valfrie emne (krav: 40 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 40 studiepoeng