Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i fysikk

Introduksjon

Introduksjon

Fysikk er for deg som er interessert i heile naturen, frå det indre i atomkjernane til dei fjernaste galaksane. Fysikk forklarer naturfenomen og dannar grunnlaget for nesten all ny teknologi som skaper framtida vår.

I studiet får du teoretisk, teknologisk og analytisk kompetanse som samfunnet treng innanfor medisin, forsking og teknologisk utvikling. Kompetansen er også nyttig i strategi, forvaltning, administrasjon, IT, økonomi og mediebransjen.

Som fysikkstudent får du stor forståing for fysiske prosessar i naturen. Studiet er ein kombinasjon av teori, eksperiment og modellar som er relevante for teknologi og industri.

Studiet gjer greie for det teoretiske grunnlaget i fysikken, eksperimentelle målemetodar og naturvitskapeleg og teknologisk nytte og relevans.

Fysikk og teknologi

Karriereintervju: Stian Astad Sørngård, Bachelorgrad i fysikk (2007), Mastergrad i optikk og atomfysikk (2009), Doktorgrad i fysikk (2013), jobber i Trafsys.
Produsent:
MatNat

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Fysikarar er etterspurde både i industrien, i forsking, i forvaltning og i skuleverket. Mange arbeider med typiske ingeniøroppgåver innan programvareutvikling, telekommunikasjon, finans, medisin, samferdsel, petroleum eller annan marin verksemd.

Andre er fagekspertar i offentleg forvaltning eller media. Ein del er forskarar ved universitet og høgskular, eller arbeider som lærar ved universitet, høgskule eller i vidaregåande skule.

Arbeidsgivarar er svært nøgde med å tilsetje fysikarar fordi dei er allsidige, og har god teoretisk og analytisk kompetanse som kan brukast til å sette seg inn i spesialiserte område.

Vidare studium

  • Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i fysikk.

  • Forsking

Fagmiljøet ved UiB forskar på eit vidt spekter av disiplinar: Akustikk, elektronikk og målevitskap, nanofysikk, optikk og atomfysikk, petroleum- og prosessteknologi, romfysikk, skoleretta fysikk og formidling, subatomær fysikk, teoretisk fysikk og energifysikk. Utvikling og bruk av måleinstrument er eit eksempel på forsking vi gjer i samarbeid med internasjonale miljø. 

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Etter fullført bachelorgrad i fysikk skal kandidaten kunne:

Kunnskapar

- gjere greie for fysikkfaget sin eigenart og utvikling

- gjengi fakta og drøfte grunnleggjande teoriar innan generell fysikk.

- forklare dei sentrale omgrep innan fysikken, og greie ut om samanhengar mellom disse.

- forklare matematiske omgrep innan blant anna analyse, lineær algebra og enkle differensialligningar

- beskrive matematiske modellar i fysikk

Ferdigheiter

- anvende matematisk formalisme innan for eksempel analyse, komplekse tall, lineær algebra og enkle differensiallikningar på fysiske problem.

- bruke grunnleggjande eksperimentell apparatur for målingar av fysiske størrelsar og gjere usikkerhetsoverslag

- gjennomføre grunnleggjande PC-basert datainnsamling

- bruke numeriske programmeringsverktøy for løysing av fysiske problemstillingar

- analysere fysiske problemstillingar og utføre fysiske berekningar ved bruk av den kunnskapen studenten har tileigna seg innan klassisk mekanikk og relativitetsteori, elektromagnetisme, kvantemekanikk, statistisk fysikk, termodynamikk og kjerne- og partikkelfysikk

- oppsøke og anvende kunnskapar i fysikk ut over det lærestoff som inngår i studiet

Generell kompetanse

- Gje god skriftleg og munnleg framstilling av vitskaplege tema

- Arbeide sjølvstendig og kunne delta i team

- Utføre sjølvstendig prosjektarbeid, og skrive og presentere avsluttande prosjektrapport i tråd med god vitskapelig praksis

- Bruke bibliotek og vitskapelige databaser til å hente inn relevant informasjon

- Kommunisere om faglege problemstillingar innan fysikk, både med andre studentar og til allmennheita

- Demonstrere forståing og respekt for vitskapelege verdiar som openheit, presisjon og pålitelegheit

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i fysikk skal innehalde til saman 150 studiepoeng med innføringsemne, spesialisering i fysikk og grunnleggande matematikk. Du kan velje alle eller delar av dei siste 30 studiepoenga frå andre fag.

Du står fritt til å velje kva fagområde du vil ta emne ifrå, men vi anbefaler at du tar emne innanfor matematikk, fysikk eller geofysikk. Ta kontakt med studierettleiaren for meir informasjon om gode fagkombinasjonar.

Bachelor i fysikk (krav 180 SP)
Spesialisering i fysikk (krav 70 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
PHYS111Mekanikk 1101–62
PHYS112Elektromagnetisme og optikk101–63
PHYS113Mekanikk 2 og termodynamikk101–63
PHYS114Grunnleggjande målevitskap og eksperimentalfysikk101–64
PHYS117Prosjektoppgåve i fysikk101–65
Vel minst to emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
PHYS118Moderne fysikk I101–64
PHYS116Signal- og systemanalyse101–65
PHYS119Moderne fysikk II101–65
Obligatoriske emne (krav 50 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INF109Dataprogrammering for naturvitskap101–61
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–61
MAT112Grunnkurs i matematikk II101–62
Vel minst to emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MAT131Differensiallikningar I101–62
MAT212Funksjonar av fleire variable101–63
MAT121Lineær algebra101–64
Examen philosophicum (krav 10 SP)
Du kan velje mellom to variantar av ex.phil. Seminarvarianten kan kun veljast i 5. semester.
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-MNSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–65
EXPHIL-MNEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–65
Valfrie emne (krav 50 SP)
Vel fritt emne som til saman utgjer 50 studiepoeng
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, vår
Utenlandsopphold, høst
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Dersom du ønsker eit utanlandsopphald under bachelorstudiet, kan eitt eller to semester av utdanninga gjennomførast ved eit utanlandsk universitet eller ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Vi har samarbeidsuniversitet med gode fagtilbod som passar studentane våre godt. Blant anna har vi avtalar med universitet i Hong Kong, Cape Town, Sheffield og Heidelberg. På den måten får du tilbod om eit tilrettelagt utanlandsopphald som blir integrert i graden.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er
søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar
med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på: http://www.uib.no/utdanning/opptak/samordna-opptak

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til
bachelorprogrammet i fysikk. Studiekode i Samordna opptak: 184857. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og REALFA: Matematikk R1 (eller matematikk S1 og S2) og enten Matematikk R2 eller Fysikk 1 og 2 eller Kjemi 1 og 2 eller Biologi 1 og 2 eller Informasjonsteknologi 1 og 2 eller Geofag 1 og 2 eller Teknologi og forskningslære 1 og 2. NB! Fra og med studieåret 2018/2019 blir det endringer i opptakskravet

Tilrådde forkunnskapar

Undervisninga i bachelorprogrammet i fysikk bygger på Fysikk1+2 og Matematikk R1+R2.

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår.

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184857

Kontakt

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@mnfa.uib.no

55 58 30 30