Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i geografi

Introduksjon

Introduksjon

Geografi er studiet av menneske, natur, samfunn og miljø, og samanhengen mellom desse. Studiet tar for seg sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og naturbestemte forhold her i Noreg, men også internasjonalt.

Geografifaget ser på samfunnsutfordringar både frå natur- og samfunnsperspektiv. Korleis kan vår tids store utfordringar som klima- og miljøendringar, migrasjon, omstilling, urbanisering og matproduksjon taklast på lokalt plan? Studiet passar for deg som vil forstå desse komplekse utfordringane og få kompetanse til å finne løysingar.

Ein bachelorgrad i geografi gir deg innsikt i sentrale teoriar innanfor faget. Du får også praktisk kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Feltkurs står sentralt i undervisninga på geografistudiet i Bergen. Gjennom feltkursa får du jobbe med aktuelle problemstillingar, du får erfaring med prosjektarbeid og kan teste ut teoriar i praksis. På samfunnsgeografiske feltkurs får du erfaring med bruk av sekundærdata, kvalitative intervju og innsikt i bedrifter og forvaltningsorgan. På feltkurs i natur- og miljøgeografi får du erfaring med feltkartlegging for å forstå utforminga av landskapet og endringar i miljø og vegetasjon.

GIS (Geografiske informasjonssystem) er eit viktig verktøy for å analysere romlege data, og blir brukt på fleire kurs. GIS-kunnskap blir etterspurt i mange stillingar som er aktuelle for geografar.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Geografar er prosjektorienterte og har ein tverrfagleg bakgrunn som gjer dei relevante i arbeidslivet og gir ein vid arbeidsmarknad i offentleg forvaltning og næringsliv.

Mange geografar er leiarar, planleggarar og konsulentar i lokal, regional og statleg forvaltning. Dei arbeider ofte innanfor område som administrasjon, distriktsutbygging, byutvikling, miljøforvaltning, næringslivsplanlegging og samferdsel. Mange geografar jobbar i Statens kartverk, Statens vegesen og i ulike direktorat og departement.

Du finn også geografar som er lærarar og forskarar ved skolar, universitet og forskingsinstitusjonar. Geografar går også til jobbar innanfor oljeverksemd, databransje eller arbeider med utviklingsspørsmål i nasjonale og internasjonale bistandsorganisasjonar.

Les meir om ulike yrkesvegar til tidlegare studentar på sida Geografi og karriere

Vidare studium

Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i ­geografi innanfor ei av dei fire studieretningane eller Master in Development Geography.

Forsking

Forskinga i fagmiljøet er organisert i fire forskingsgrupper:

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • kan gjere greie for geografifaget sin eigenart, utvikling og rolle i samfunnet
  • kjenner forsking og utvikling innan geografifaget og kan oppdatere sin kunnskap på feltet
  • har brei kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar og prosessar knytt til struktur og utvikling i tid og rom relatert til natur-, miljø- og samfunnsspørsmål
  • kan gjere greie for dei mest vanlege geografiske undersøkingsmetodar
  • kan skissere korleis natur og naturforhold har innverknad på folk og samfunn og korleis areal- og ressursbruken har innverknad på natur, miljø og klima i havet, i ferskvatn og på landjorda
  • kan skildre og forklare kvar og korleis folk og ressursar er fordelt på jorda, korleis og av kven ressursane blir forvalta, kvifor tilgangen på ressursar er ulikt fordelt og korleis areal og ressursar kan forvaltast på en god og framtidsretta måte
  • kan identifisere og skildre korleis ulike prosessar har forma og formar (det norske) landskapet i tid og rom
  • kan skildre dei drivkreftene som har innverknad på landskap og kulturlandskap, og teoriar, verkemiddel og metodar som blir brukt av offentlege og ikkje-statlege aktørar innan miljøforvaltning og planlegging
  • kan gjere greie for utbreiing og omfang av føretak og næringar, busetting, lokalsamfunn og reguleringsmessige, politiske, sosiale og kulturelle strategiar
  • kan identifisere særskilte utfordringar innan ressursforvaltning og sosial endring i utviklingsland med utgangspunkt i forholdet mellom natur og samfunn i fattige land i sør, slik det kjem til uttrykk i menneskeleg bruk av naturbaserte ressursar

Ferdigheiter

Kandidaten

  • kan gjere greie for og bruke geografisk kunnskap om mangfald, variasjon og samspel i naturgitte og menneskeskapte lokale, regionale og globale prosessar på jordoverflata
  • beherskar grunnleggande geografiske feltmetodar, lagar og bruker kart og andre visuelle framstillingar og kan gjere seg nytte av eigne observasjonar i individuelle og gruppevise presentasjonar
  • kan formidle geografifaglege idear, problemstillingar og moglege løysingar munnleg og skriftleg til både spesialistar og ikkje-spesialistar
  • kan bruke feltundersøkingar, bibliotek og vitskapelege databaser til å innhente relevant geografisk informasjon
  • kan skrive feltrapportar frå feltkurs

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har innsikt i teoriar, problemstillingar og empirisk kunnskap innan fagfeltet
  • kan formidle sentralt fagstoff både munnleg og skriftleg
  • kan innhente og behandle data og gjere feltundersøkingar i samsvar med god metodisk og etisk praksis
  • kan tileigne seg ny kunnskap innan fagfeltet
  • kan reflektere over eige fagleg arbeid og justere dette under rettleiing
  • kan arbeide sjølvstendig og delta i team for å løyse eit bredt spekter av geografiske problemstillingar gjennom prosjektarbeid

Relevans for arbeidslivet

Geografar har ein brei arbeidsmarknad som følgje av spennvidda i faget og den bruksretta karakteren. Geografifaget utdannar profesjonelle yrkesutøvarar til offentleg forvaltning og til det private næringslivet. Geografar arbeider som leiarar, planleggjarar, lærarar, forskarar, utgreiarar og konsulentar innan område som administrasjon, distriktsutbygging, miljøforvaltning, oversikts- og næringslivsplanlegging og samferdsel. Mange geografar arbeider til dømes med utviklingsspørsmål, miljøutfordringar, ressursforvaltning og ulike oppgåver innan samfunnsplanlegging, både nasjonalt og internasjonalt.

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorgraden i geografi er treårig (180 studiepoeng) og inneheld ein spesialiseringsdel på 100 studiepoeng. Spesialiseringa omfattar 70 studiepoeng på 100-nivå: GEO110, GEO111, GEO124, GEO113, GEO125 og GEO131. Dei resterande 30 studiepoenga er spesialisering i ein valfri studieretning på 200-nivå.

Bachelorprogram i geografi (krav 180 SP)
Innføringsemne
Ex.phil. og eitt innføringsemne er obligatorisk for å oppnå ein bachelorgrad. NB! Husk at exfac/innføringsemne frå andre studieprogram gir fritak.
Exphil (krav 10 SP)
Vel mellom seminar- eller eksamensmodell av ex.phil.
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-SVSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
EXPHIL-SVEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
Innføringsemne i bachelorprogram i geografi (krav 10 SP)
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO100Examen facultatum - Introduksjon til geografi: Globale utfordringer og lokale svar101
Spesialisering i geografi (krav 70 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO110Kartografi og tematiske kart101–61
GEO111Landformdannande prosessar151–62
GEO124Regional utvikling151–62
GEO113Klima, oseanografi og biogeografi101–63
GEO125Økonomisk globalisering, produksjonssystem og miljø101–63
GEO131Ressursforvaltning og global utvikling101–63
Val av studieretning (krav 30 SP)
Naturgeografi (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO204Kvantitativ metode 1 51–66
GEO212Terrestriske klima- og miljøendringar151–66
GEO291Naturgeografisk feltkurs101–66
Miljø- og landskapsgeografi (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO204Kvantitativ metode 1 51–66
GEO206Kvalitativ analyse51–66
GEO293Miljøgeografisk feltkurs101–66
Vel minst eit av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO281Miljøforvaltning og planlegging101–66
GEO282Kulturlandskapets geografi101–66
Økonomisk geografi, regional utvikling og planlegging (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO204Kvantitativ metode 1 51–66
GEO206Kvalitativ analyse51–66
GEO221Sustainability, Cities and Communities101–66
GEO292Regionalgeografisk feltkurs101–66
Utviklingsgeografi (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
GEO204Kvantitativ metode 1 51–66
GEO206Kvalitativ analyse51–66
GEO231Theories about Development and Migration101–66
GEO292Regionalgeografisk feltkurs101–66
Valfrie emne (krav 60 SP)
Vel fritt blant emne som til saman utgjer 60 studiepoeng
Permisjon for bachelorstudentar
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Vi tilbyr utanlandsopphald over heile verda som ein integrert del av bachelorgraden. Dei siste åra har geografistudentar reist på utveksling til Storbritannia, Nederland, Frankrike, Island, USA, Argentina, Bolivia, Kina, Ghana, Sør-Afrika, Australia og New Zealand.

Anbefalte utvekslingsavtalar

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars. Du søker gjennom Samordna opptak

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184438

Kontakt

Meir informasjon

studierettleiar.svfa@uib.no 55 58 98 50 (10.00 - 15.00)