Bachelorprogram i kognitiv vitskap

Introduksjon

Korleis fungerer hjernen? Kva er kunstig intelligens? Korleis får ein ei datamaskin til å spele sjakk og attpåtil slå dei beste sjakkspelarane i verda? Kva eigenskapar må ein robot ha for å kunne bevege seg i ulendt terreng?

Menneskeleg tenking blir til i eit samspel mellom sansing, minne, språk, problemløysing og kjensler. I kognitiv vitskap prøver vi å forstå korleis desse ulike delane av menneskeleg tenking fungerer kvar for seg og samla. Det gjer vi blant anna ved å lage dataprogram som skal simulere desse delane, for å sjå om dataprogramma er i stand til å framvise åtferd som liknar menneskeleg intelligens.

Slik prøver vi å skaffe betre kunnskap om korleis ein intelligent hjerne fungerer, og vidare om korleis vi kan konstruere dataprogram som har kunstig intelligens. I praksis kan slik kunnskap blant anna brukast til å lage dataspel, datasystem med talegjenkjenning eller dataprogram for medisinsk diagnose.

Visste du at ...

Det beste sjakkprogrammet i verda vil truleg slå Magnus Carlsen 8 av 10 gonger. Hos oss lærer du kva som må til for å slå Magnus Carlsen 10 av 10 gonger.

Studievegar

Bachelor

Det treårige studiet i kognitiv vitskap er tverrfagleg og tek opp i seg element frå informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk, psykologi og filosofi.

Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i informasjonsvitskap, informatikk, filosofi eller datalingvistikk, alt etter kva du vel til spesialisering.

Forsking

Ved UiB er det mange som driv med kognitiv vitskap. Vi har informasjonsvitarar som jobbar med teknikkar for å modellere kunnskap og bruke denne kunn- skapen i dataprogram. Her finst lingvistar som prøver å finne ut korleis hjernen tolkar språk for å nytte tilsvarande teknikkar i program som kan føre ein flytande samtale med menneske. Vi har informatikarar som ser på korleis vi kan få dataprogram til å resonnere. Og vi har psykologar som prøver å forstå kva som skjer i hjernen når ein person synest at noko er vakkert.

Sjå også desse studia

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, informasjonsvitskap, datavitskap, datateknologi, generell psykologi, nye medier, språkvitskap, digital kultur, filosofi.

Utveksling

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, høvesvis mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del av universitetet si ordinære verksemd. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit førehandsgodkjent studieprogram (frå 3 veker til 12 månader) i studiet og graden sin.

Yrkesvegar

Gjennom studiet i kognitiv vitskap vil du tileigne deg både ein yrkesrelevant IT-kompetanse og ei akademisk evne til kritisk analyse og nytenking. Det gir deg ein dobbel kompetanse som er svært etterspurt på arbeidsmarknaden. Studiet kvalifiserer for undervisning og arbeid i ulike fag avhengig av spesialiseringa du vel i det tredje året av studiet.

Studiet kan òg byggast ut med masterstudium i fleire retningar, som kvalifiserer for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Graden

Bachelorprogrammet i kognitiv vitskap fører fram til graden bachelor i kognitiv vitskap. Studiet er treårig (180 studiepoeng).

Omfang

Graden er sett saman av fag og emne frå fire ulike fakultet etter følgjande mønster:

• 30 studiepoeng innføringsemne inkludert ex.phil.
• 90 studiepoeng med emne som dannar kunnskapsgrunnlaget i kognitiv vitskap
• 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske lærestader

Undervisningsspråk

Norsk og engelsk

Studiestart

Kvar haust

Mål og innhald

Kognitiv vitskap er eit fagfelt som studerer intelligente system, korleis dei er bygde opp, korleis dei ulike delane av slike system fungerer, og korleis delane samspeler for å frambringe det vi normalt kallar tenking. Typiske tema ein ser på er kunnskapsrepresentasjon, resonnering, minne, språk, sansing og emosjonar. Psykologi er sjølvsagt ein viktig del av dette, men viktig er og kunstig intelligente system på datamaskiner. Datamaskina gjev oss høve til forme modellar av dei ulike sidene ved intelligens og simulere desse for på den måten å få ei betre forståing av kva intelligens er for noko.

Kognitiv vitskap er tverrfagleg og tek opp i seg element frå informatikk, informasjonsvitskap, lingvistikk, psykologi og filosofi. Desse vitskapane har sine eigne perspektiv på dei fenomena ein studerer i kognitiv vitskap og gjev ulike bidrag til forståinga av dei. Sentralt i faget står logikk, lingvistikk, kognitiv psykologi og sinnsfilosofi. Kunnskap om programmering av datamaskiner er viktig både som metode og frå eit teoretisk perspektiv. Viktige element er og andre metodiske komponentar som statistikk og diskrete strukturar.

På bachelorstudiet i kognitiv vitskap kan du mellom anna studere følgjande tema:

• Programmering
• Språkvitskap (lingvistikk)
• Språk og data
• Biologisk og kognitiv psykologi
• Sinnsfilosofi
• Logikk
• Kunstig intelligens

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap:

Etter fullført bachelorstudium i kognitiv vitskap har kandidaten

• brei teoretisk forståing av korleis kognitive system er bygd opp
• forståing av korleis dei fungerer, både hos menneske og i datamaskiner
• forståing for korleis ein kan programmere og eksperimentere med kognitive system i datamaskiner ved bruk av teknikkar frå logikk, kunstig intelligens og datalingvistikk
• eit humanistisk perspektiv på kognisjon ivaretatt gjennom ei innføring i kognitiv psykologi og sinnsfilosofi

Dugleikar:

Etter fullført bachelorstudium i kognitiv vitskap har kandidaten velutvikla dugleikar i

• kritisk refleksjon omkring den forståinga vi har av kognitive prosessar og korleis dei er bygd opp
• programmering og datahandsaming retta mot utviking av kunstig intelligente datasystem, resonnerande programvare og språkteknologi
• analyse av teknologiar for denne typen datasystem
• statistisk analyse av data omkring kognitive fenomen

Generell kompetanse:

Studenten har tileigna seg kompetanse

• i å analysere, evaluere og forstå kognitive prosessar, språk, og andre komplekse fenomen med relasjon til menneskeleg åtferd
• innan fagfeltet kognitiv vitskap, gjerne med spesialisering i informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk eller filosofi
• til, avhengig av spesialisering, å bidra som ikt-systemutviklar i ulike typar roller, i eit spenn som omfattar alt frå kommunikasjon med brukar til avansert teknisk utvikling
• i å samarbeide i gruppe- og prosjektarbeid
• i å utforma skriftlege rapporter og dokumentasjon og stått for munnleg framlegging av eige arbeid

Innføringsemne

Ex.Phil, INF100 og EXFAC00SK er obligatoriske innføringsemne for å oppnå ein bachelorgrad i kognitiv vitskap.

Obligatoriske emne / spesialisering

Obligatoriske programemne:

• I 1. semester gjennomfører studentane ex. phil. samt introduksjon til programmering (INF100- informatikk) og ex.fac. lingvistikk.
• I 2. semester tar studentane 15 studiepoeng i logikk ( LOG110 - Introduksjon til formal logikk (5 sp.) og LOG111 - Førsteordens logikk (10 sp.), 5 stp i diskrete strukturar (INFO102- informasjonsvitskap) og eit oversynskurs i kognitiv vitskap (KOGVIT101)
• I 3. semester følgjer studentane kurs i knowledge representation and reasoning (INFO282), programmering for kunstig intelligens (INFO232), språk og kognisjon (LING122) og statistikk og kognisjonsforsking (DASP106).
• I 4. semester får studentane ei innføring i kognitiv psykologi i kurset PSYK120, matematisk logikk i INF227 og sinnsfilosofi i FIL105
• 5. og 6. semester er sett av til 60 studiepoeng frie kursval, gjerne ved utanlandske universitet. Vi tilrår at studentane vel ei spesialisering innan informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk eller filosofi, som alle opnar for mulig framhald med ein mastergrad (avheng av spesialisering).

I tillegg til obligatoriske programemne må studentar som ønskjer å søkje om opptak til mastergradsprogrammet i informasjonsvitskap ta minst 50 studiepoeng frå INFO-emne på 100- og 200-nivå (ikkje INFO100), (totalt 60 studiepoeng.)

I tillegg til obligatoriske programemne må følgjande emne avleggjast for å søkje om opptak til mastergradsprogrammet i informatikk :

• INF102 Algoritmar, datastrukturar og programmering
• INF121 Programmeringsparadigme
• MAT111 Grunnkurs i matematikk I
• INF223 Kategoriteori
• INF112 Systemkonstruksjon
• MAT121 Lineær algebra

I tillegg til obligatoriske programemne må følgjande emne avleggjast for å søkje om opptak til mastergradsprogrammet i datalingvistikk :

• LING121 Fonologi
• LING116 Semantikk
• DASP107 Språk og data
• LING120 Morfologi
• INFO125: Datahandtering
• DASP252 Aktuelle tema innan datalingvistikk
• 5 frie studiepoeng

I tillegg til obligatoriske programemne må følgjande emne avleggjast for å søkje om opptak til mastergradsprogrammet i filosofi:

•  FIL121 Filosofihistoria frå opplysingstida til 1900-talet
• FIL123 Filosofiske originaltekstar frå opplysingstida til 1900-talet
• FIL125 Introduksjon til teoretisk filosofi
• FIL126 Introduksjon til språkfilosofi
• FIL120 Filosofihistoria frå antikken til opplysingstida
• FIL251 Bacheloroppgåve i filosofi 

Delstudium i utlandet

Gjennom Nordplus- og Erasmus-samarbeidet, høvesvis mellom nordiske universitet og universitet i EU-land, er det organisert studentutveksling som ein del av universitetet si ordinære verksemd. Universitetet har i tillegg eigne utvekslingsavtaler med utdanningsinstitusjonar over heile verda. Norske studentar kan inkludere eit på førehandsgodkjent studieprogram (frå 3 veker til 12 månader) i studiet sitt og den norske graden studenten tek.

Undervisningsmetodar

Undervisninga vil normalt bestå av førelesingar, seminarundervisning og undervisning/rettleiing på datalab.

Vurderingsformer

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet nyttar hovudsakleg ulike kombinasjonar av følgjande eksamensformer: skriftleg skuleksamen, munnleg eksamen, karaktersette oppgåver og mappeevaluering.

Karakterskala

Emna som inngår i det tilrådde studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).

Kompetanse for vidare studium

Bachelorprogrammet i kognitiv vitskap vil kvalifisere deg for opptak til masterprogrammet i informasjonsvitskap, informatikk, filosofi eller datalingvistikk, alt etter kva du vel til spesialisering.

Følgjande emne inngår i opptaksgrunnlaget til master:

Informasjonsvitskap:

KOGVIT101, INFO102, INFO232, INFO282, 50 studiepoeng i informasjonsvitskap på 100- og 200-nivå (ikkje INFO100).

Informatikk (programutvikling eller algoritmar):

KOGVIT101, INF100, INF227, INF102, INF121, MAT111, INF112, INF223, MAT121

Datalingvistikk:

KOGVIT101, LING122, DASP106, DASP107, LING121, LING116 , LING120 , INFO125, DASP252

Filosofi:

KOGVIT101, FIL121, FIL123, FIL125, FIL126, FIL120, FIL251

Yrkesvegar

Gjennom studiet i kognitiv vitskap vil du tileigne deg både ein yrkesrelevant IT- kompetanse og ei akademisk evne til kritisk analyse og nytenking. Det gir deg ein dobbel kompetanse som er svært etterspurt på arbeidsmarknaden. Studiet kvalifiserer for undervisning og arbeid i ulike fag avhengig av spesialiseringa du vel i det tredje året av studiet.

Studiet kan også byggjast ut med masterstudium i fleire retningar, og det kvalifiserer for forsking og undervisning innan universitets- og høgskolesektoren.

Evaluering

Programmet og emna som inngår i det er gjenstand for kontinuerleg evaluering.

Administrativ ansvarleg

studierettleiar@info.uib.no

55589100

Søknadsprosedyre

For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.

For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i kognitiv vitskap.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Poenggrense ved siste opptak

Ordinær: 48,2
Førstegangsvitnemål: 41,1

Antall studieplasser

22 (talet på studieplassar kan bli justert) 

Overgangsordninger

Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på: uib.no/utdanning

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.svfa@uib.no
55 58 98 50

Institutt for informasjons- og medievitskap
studierettleiar@info.uib.no

55 58 41 17 / 55 58 91 00

Læringsutbyte/resultat

Kunnskap:

Etter fullført bachelorstudium i kognitiv vitskap har kandidaten

• brei teoretisk forståing av korleis kognitive system er bygd opp
• forståing av korleis dei fungerer, både hos menneske og i datamaskiner
• forståing for korleis ein kan programmere og eksperimentere med kognitive system i datamaskiner ved bruk av teknikkar frå logikk, kunstig intelligens og datalingvistikk
• eit humanistisk perspektiv på kognisjon ivaretatt gjennom ei innføring i kognitiv psykologi og sinnsfilosofi

Dugleikar:

Etter fullført bachelorstudium i kognitiv vitskap har kandidaten velutvikla dugleikar i

• kritisk refleksjon omkring den forståinga vi har av kognitive prosessar og korleis dei er bygd opp
• programmering og datahandsaming retta mot utviking av kunstig intelligente datasystem, resonnerande programvare og språkteknologi
• analyse av teknologiar for denne typen datasystem
• statistisk analyse av data omkring kognitive fenomen

Generell kompetanse:

Studenten har tileigna seg kompetanse

• i å analysere, evaluere og forstå kognitive prosessar, språk, og andre komplekse fenomen med relasjon til menneskeleg åtferd
• innan fagfeltet kognitiv vitskap, gjerne med spesialisering i informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk eller filosofi
• til, avhengig av spesialisering, å bidra som ikt-systemutviklar i ulike typar roller, i eit spenn som omfattar alt frå kommunikasjon med brukar til avansert teknisk utvikling
• i å samarbeide i gruppe- og prosjektarbeid
• i å utforma skriftlege rapporter og dokumentasjon og stått for munnleg framlegging av eige arbeid

Oppbygging

 Bachelorprogrammet i kognitiv vitskap er sett saman av fag og emne etter følgande mønster: 30 studiepoeng innføringsemne inkludert ex.phil., 90 studiepoeng med emne som dannar kunnskapsgrunnlaget i kognitiv vitskap og 60 studiepoeng valfrie emne, avhengig av kva spesialisering du vel.

Du kan blant anna studere følgande tema: programmering, språkvitskap (lingvistikk), språk og data, biologisk og kognitiv psykologi. Dei siste 60 studiepoenga i bachelorprogrammet vel du ut frå kva fagområde du ønsker å spesialisere deg i. Følgande spesialiseringsfag er tilgjengelige: informasjonsvitskap, informatikk, filosofi og datalingvistikk.