Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i kognitiv vitskap

  • Lengde3 år
  • Poenggrense48,5 / 45,2
  • Studieplassar22
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng180

Introduksjon

Introduksjon

Når du studerer kognitiv vitskap, lærer du om kunstig intelligens og om korleis den menneskelege hjernen fungerer.

Menneskeleg tenking blir til i eit samspel mellom sansing, minne, språk, problemløysing og følelsar. I kognitiv vitskap vil du lære korleis desse ulike evnene til den menneskelege hjernen fungerer kvar for seg og samla. Det gjer vi blant anna ved å lage dataprogram som skal simulere desse evnene, for å sjå om dataprogramma er i stand til å framvise åtferd som liknar menneskeleg intelligens.

Du vil lære om korleis vi menneske reflekterer over kvardagslege hendingar, korleis vi forstår språk, og korleis vi sansar verda omkring oss. Du vil også lære om formelle logiske verktøy for å representere og bruke kunnskap. Samla kan ein bruke alt dette til å lage dataprogram som har kunstig intelligens, for eksempel dataspel, intelligente assistentar på mobilen, og program som støttar medisinsk diagnose.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Gjennom studiet i kognitiv vitskap vil du tileigne deg både ein yrkesrelevant IT-kompetanse og ei akademisk evne til kritisk analyse og nytenking. Det gir deg ein dobbel kompetanse som er svært etterspurt på arbeidsmarknaden. Studiet kvalifiserer for undervisning og arbeid i ulike fag avhengig av spesialiseringa du vel i det tredje året av studiet.

Studiet kan òg byggast ut med masterstudium i fleire retningar, som kvalifiserer for forsking og undervisning innanfor universitets- og høgskolesektoren.

I den siste delen av studieprogrammet kan du spesialisere deg ut frå interessene dine. Du kan velje å lære informasjonsbehandling og programmering, som er ettertrakta i mange stillingar i industrien og i offentleg sektor. Du kan òg orientere deg meir mot teknologiske nyvinningar innanfor ulike kunstig intelligens-tema, noko som vil gje deg ferdigheiter som er etterspurt hos selskap som satsar på slik teknologi. Aktørar som Google, Microsoft, IBM og Apple er i dag svært opptatt av kunstig intelligens.

Vidare studium

Masterprogram

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram informasjonsvitskap, informatikk, filosofi eller datalingvistikk, alt etter kva du vel til spesialisering.

Forsking

Ved UiB er det mange som driv med kognitiv vitskap. Vi har informasjonsvitarar som jobbar med teknikkar for å modellere kunnskap ved hjelp av logikk og andre teknikkar og vidare bruke denne kunnskapen i data­program. Her finst lingvistar som prøver å finne ut korleis hjernen tolkar språk for å nytte tilsvarande teknikkar i program som kan føre ein flytande samtale med menneske. Vi har informatikarar som ser på korleis vi kan få dataprogram til å gjere grunnleggande logiske resonnement. Og vi har psykologar som prøver å forstå kva som skjer i hjernen når ein person synest at noko er vakkert. Alle desse innfallsvinklane er relevante for kognitiv vitskap og kan vere mogelege vegar å gå for deg som er interessert i å gå vidare til ein karriere som forskar i feltet.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskap:

Kandidaten

  • har brei teoretisk forståing av korleis kognitive system er bygd opp
  • forstår korleis systema fungerer, både hos menneske og i datamaskiner
  • forstår korleis ein kan programmere og eksperimentere med kognitive system i datamaskiner ved bruk av teknikkar frå logikk, kunstig intelligens og datalingvistikk
  • har eit humanistisk perspektiv på kognisjon tatt i vare ved ei innføring i kognitiv psykologi og sinnsfilosofi

Dugleikar:

Kandidaten

  • kan reflektere kritisk omkring den forståinga vi har av kognitive prosessar og korleis dei er bygd opp
  • har dugleikar og erfaring innanfor programmering og datahandsaming retta mot utviking av kunstig intelligente datasystem, resonnerande programvare og språkteknologi
  • kan analysere teknologiar for denne typen datasystem
  • kan gjere statistisk analyse av data omkring kognitive fenomen

Generell kompetanse:

Kandidaten

  • kan analysere, evaluere og forstå kognitive prosessar, språk, og andre komplekse fenomen med relasjon til menneskeleg åtferd
  • kan arbeide innan fagfeltet kognitiv vitskap, gjerne med spesialisering i informatikk, informasjonsvitskap, datalingvistikk eller filosofi
  • kan bidra som ikt-systemutviklar i ulike typar roller, i eit spenn som omfattar alt frå kommunikasjon med brukar til avansert teknisk utvikling
  • kan samarbeide i gruppe- og prosjektarbeid
  • kan utforme skriftlege rapporter og dokumentasjon og stå for munnleg framlegging av eige arbeid

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorprogrammet i kognitiv vitskap er treårig (180 studiepoeng). Graden er sett saman etter følgjande mønster:

  • 30 studiepoeng innføringsemne inkludert ex.phil.
  • 90 studiepoeng med emne som dannar kunnskapsgrunnlaget i kognitiv vitskap
  • 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske lærestader

Bachelorprogram i kognitiv vitskap (krav 180 SP)
Innføring i kognitiv vitskap (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXFAC00SKExamen facultatum, Språk og kommunikasjon101–61
INF100Grunnkurs i programmering (Programmering 1)101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-SVSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
EXPHIL-SVEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
Fagemner i kognitiv vitskap (krav 90 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO102Formelle metodar for informasjonsvitskap51–62
KOGVIT101Introduction to the Cognitive Sciences101–62
LOG110Introduksjon til formallogikk51–62
LOG111Deduksjon og metalogikk101–62
DASPSTATStatistikk for kognisjonsforskning51–63
INFO282Knowledge Representation and Reasoning 101–63
INFO283Grunnleggande algoritmar i kunstig intelligens 51–63
LING122Språk og kognisjon101–63
FIL105Innføring i sinnsfilosofi101–64
INF227Innføring i logikk101–64
PSYK120Biologisk og kognitiv psykologi101–64
Val av spesialisering eller frie emneval, BA i kognitiv vitenskap (krav 60 SP)
Spesialisering i informasjonsvitskap (krav 60 SP)
Val dersom ein skal søkje opptak til master i informasjonsvitskap: I tillegg til dei obligatoriske emne skal studentane velje minst 50 studiepoeng på 100- eller 200-nivå unntatt INFO100 og INFO132.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
INFO110Informasjonssystem101–66
INFO103Informasjon og kunnskap51–66
INFO115The Social Web101–65
INFO116Semantic Technologies101–66
INFO207Sosial nettverksteori101–65
INFO212Systemutvikling101–65
INFO216Advanced Modelling101–66
INFO233Avansert programmering101–66
INFO262Interaction Design101–66
INFO125Datahandtering101–65
INF207Sosial nettverksteori101–6
Spesialisering i informatikk (krav 60 SP)
Val dersom ein skal søkje opptak til master i informatikk
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
INF102Algoritmar, datastrukturar og programmering101–65
INF112Systemkonstruksjon101–66
INF223Kategoriteori101–66
MAT111Grunnkurs i matematikk I101–65
MAT121Lineær algebra101–66
INF122Funksjonell programmering101–65
Spesialisering i datalingvistikk (krav 60 SP)
Spesialisering i datalingvistikk utgår fom. høstsemesteret 2016
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
LING116Semantikk101–65
LING121Fonologi101–65
LING111Syntaks 101–66
DASP107Innføring i språk og data51–65
LING120Morfologi51–66
DASP252Datalingvistisk fordjupningsemne: Aktuelle tema innan datalingvistikk151–66
INFO125Datahandtering101–65
Spesialisering i filosofi (krav 60 SP)
Val dersom ein skal søkje opptak til master i filosofi
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
FIL121Filosofihistoria frå opplysningstida til 1900-talet101–65
FIL123Eit filosofisk originalverk frå opplysningstida til 1900-talet51–65
FIL125Introduksjon til teoretisk filosofi101–65
FIL126Introduksjon til språkfilosofi51–65
FIL120Filosofihistoria frå antikken til opplysningstida101–66
FIL251Bacheloroppgåve i filosofi201–66
Valfrie emne (krav 60 SP)
Vel fritt blant emne som til saman utgjer 60 studiepoeng
Permisjon for bachelorstudentar
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars. Du søker gjennom Samordna opptak

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett
Motta mer informasjon

Få mer informasjon om studier ved UiB

* obligatorisk felt

Hvilken grad ønsker du å ta?
Hva er du interessert i?

Mer informasjon

About the programme

Søkerkode i Samordna opptak
184837

Les heile studieplanen

Contact

Institutt for informasjons- og medievitenskap

studieveileder@info.uib.no

55 58 98 50 (kl. 10.00-14.00)