Hjem

Utdanning

Bachelor

Medievitskap, bachelor, 3 år

  • Lengde3 år
  • Poenggrense41 / 37,2
  • Studieplassar67
  • SpråkNorsk
  • StudiestartHaust
  • Studiepoeng180

Introduksjon

Introduksjon

Medievitskap undersøker korleis media kommuniserer og studerer forholdet mellom medieinstitusjonane, innhaldsprodusentane og brukarane.

Sosiale media, dataspel, filmar, aviser, radio, nettsider og appar er ein naturleg del av daglegliva våre. Media er ikkje berre viktige kjelder til informasjon, men er òg sentrale for å forstå korleis moderne demokrati fungerer. Alle samfunnsfelt - enten det er politikk, vitskap, kunst og kulturliv, økonomi eller anna - er i stadig større grad samankopla med mediefeltet.

Bachelorprogrammet i medievitskap passar for deg som vil ha kunnskap om den sentrale rolla media speler i våre liv og samfunn. Faget gir både innsikt i vilkåra som media har, og verktøy til å forstå korleis ulike medieuttrykk blir skapte, distribuerte, og mottatt.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Ein bachelorgrad i medievitskap kvalifiserer for ei lang rekke medie- og kommunikasjonsfaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar.

Våre tidlegare studentar arbeider for eksempel innanfor skoleverket, journalistikk, medieproduksjon, administrasjon, utgreiing og rådgiving.

Studiet kvalifiserer også for formidlings- og informasjonsfaglege oppgåver i den private og offentlege sektoren. Studiet kan dessutan byggast ut med eit masterstudium og kvalifisere for forsking og undervisning i universitets- og høgskolesektoren.

Les meir om kva tidlegare studentar arbeider med her

Vidare studium

Masterprogram

Etter at du har fullført bachelorprogrammet kan du ta eit toårig master­program i medievitskap.

Forsking

I den medievitskapelege forskinga ved instituttet studerer ein media i brei forstand, og frå ulike teoretiske perspektiv. Forskinga står dels i ein humanistisk, fortolkande tradisjon med vekt på historisk-kritiske studiar, og dels har medieforskinga ein basis i samfunnsvitskapelege metodar og teoridanningar. Instituttet har desse mediefaglege forskingsgruppene; medie-, IKT og kulturpolitikk (MIK); mediebruk og publikumsstudier, journalistikk, retorikk, medieestetikk, og ei rekkje forskingsprosjekt på desse og andre fagområde.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Ein kandidat med fullført program skal ha følgjande totale læringsutbyte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har brei kunnskap om sentrale tema, teoriar, problemstillingar og metodar innan det medievitskaplege fagfeltet
  • kjenner til fagfeltets historie og ulike forskingstradisjonar, og kan oppdatera fagkunnskapen på ein reflektert og systematisk måte
  • har grunnleggjande kunnskap om media si rolle i daglegliv, offentleg meiningsdanning og demokratiske prosessar, og om korleis ny teknologi skaper nye kommunikasjons- og samhandlingsformer
  • har grunnleggjande kunnskap om medieinstitusjonar, om bruken av ulike redaksjonelle og sosiale medier, om mediene som tekstar og estetiske uttrykk, og om strategiske kommunikasjonsprosessar

Ferdigheiter 

Kandidaten

  • kan bruka fagleg kunnskap og forskingsresultat på praktiske og teoretiske problemstillingar på ein sjølvstendig måte
  • tileigna seg dugleik i å kan utvikla presise problemstillingar, samla inn og systematisera eit empirisk materiale, samt bruka metodiske tilnærmingar, teoretiske perspektiv og omgrep i analyse av materialet.
  • har kjennskap til ulike kvantitative og kvalitative metodar og etiske utfordringar knytt til bruk av desse
  • meistrar akademisk skriving på ein måte som legg grunnlag for sjølvstendige faglege utgreiingar, og som førebur kandidaten for arbeidslivet og høgare gradsstudier i medievitskap
  • kan planlegge og utføre kommunikasjonsoppgåver

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan utforma og drøfta ei fagleg problemstilling på sjølvstendig grunnlag, og under fagleg rettleiing strukturera eigen tekst og framføra eigne argument
  • kan analysera korleis ein akademisk tekst er bygd opp, identifisera sentrale argument i tekstar, samanlikna forskjellige tekstar og formulera ei samla framstilling av dette
  • kan bruka bibliotek, databasar og andre kjeldesamlingar for å finna ny og relevant informasjon i tilknyting til eit prosjekt, føra referansar og laga litteraturliste
  • har tileigna seg kompetanse som kvalifiserer for medie- og kommunikasjonsfaglege yrkesoppgåver i mediebedrifter, kultur- og utdanningsinstitusjonar, for eksempel innan journalistikk, administrasjon, utgreiing og kommunkasjonsrådgiving
  • kan formidla og utveksla eigne medie- og kommunikasjonsfaglege erfaringar, utveksla synspunkt med andre med bakgrunn innan fagområdet, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

Oppbygging

Oppbygging

Bachelorgraden i medievitskap er sett saman av fag og emne etter følgjande mønster:

  • 30 studiepoeng innføringsemne inkludert Ex.phil.
  • 90 studiepoeng spesialisering i medievitskaplege emne
  • 60 studiepoeng valfrie emne, eventuelt ved utanlandske universitet

Bachelorprogram i medievitskap (krav 180 SP)
Førstesemesteremne
Ex.phil. og eitt innføringsemne er obligatorisk for å oppnå ein bachelorgrad. NB! Husk at exfac/innføringsemne frå andre studieprogram gir fritak.
Exphil (krav 10 SP)
Vel mellom seminar- eller eksamensmodell av ex.phil.
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-SVSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
EXPHIL-SVEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
Ex.fac. (krav 10 SP)
Du kan ha maksimalt 20 studiepoeng innføringsemne i tillegg til ex.phil.
Valfritt
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVIX100Examen facultatum - Introduksjon til media og kommunikasjon201
Spesialisering i medievitskap (krav 90 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVI102Mediebruk: Teori og metode151–62
MEVI104Retorikk og strategisk kommunikasjon151–62
MEVI101Medier: Institusjonar og bransjeforståing151–63
MEVI103Medietekster: teori og analyse151–63
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVI203Medieretorikk151–65
MEVI221Medieinstitusjonar: Marknad og demokrati151–66
MEVI222Mediebruk: Identitet og samfunn151–65
MEVI223Visuelle media 151–66
MEVI224Medieteknologi og samfunn151–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
MEVI203BMedieretorikk - bacheloroppgåve151–65
MEVI221BMedieinstitusjonar: Marknad og demokrati - bacheloroppgåve151–66
MEVI222BMediebruk: Identitet og samfunn - bacheloroppgåve151–65
MEVI223BVisuelle media- bacheloroppgåve 151–66
MEVI224BMedia Technology and Society - Bachelor Thesis151–65
Valfrie emne (krav 60 SP)
Vel fritt blant emne som til saman utgjer 60 studiepoeng
Permisjon for bachelorstudentar
Utveksling
Valfritt
Utenlandsopphold, 1 semester
Utenlandsopphold, 1 år
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Instituttet og UiB har samarbeidsavtalar med ei rekke universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Instituttet hjelper studentane med val av studiestad og planlegginga av studia i utlandet.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april. For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars. Du søker gjennom Samordna opptak

Opptakskrav

Generell studiekompetanse

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår.

Medievitskap

Medievitskap
Foto:
Colourbox
Motta mer informasjon

Få mer informasjon om studier ved UiB

* obligatorisk felt

Hvilken grad ønsker du å ta?
Hva er du interessert i?

Mer informasjon

Om programmet

Søkerkode i Samordna opptak
184851

Les heile studieplanen

Kontakt

Institutt for informasjons- og medievitenskap

studierettleiar.svfa@uib.no 55 58 98 50 (10.00-14.00)