Bachelorprogram i samfunnsøkonomi
Programmet tilbys av
- Introduksjon
- Studievegar
- Studieopphald i utlandet
- Kva kan du bli
- Studieplan
- Opptak
- Kontakt
- Læringsutbyte
- Oppbygging
- Studieløp
Introduksjon
Kvifor er bilavgiftene så høge i Noreg samanlikna med i Sverige? Korleis kjem eldrebølga til å påverke oss alle? Kva er det som gjer at nokre land er fattige og andre er rike?
Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som spenner frå saman-hengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er riktig billettpris på bussen. Det handlar om korleis vi bruker ressursane våre ¿ enten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr.
Det finst ikkje alltid klare svar på desse problemstillingane, og i faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysere slike problemstillingar og løyse dei så langt det lar seg gjere.
Samfunnsøkonomar undersøker korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Vi analyserer også utsiktene for å auke verdiskapinga og fordele resultatet på ein meir rettferdig måte. Kort sagt: korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å leve!
Visste du at ...
Samfunnsøkonomar ikkje meiner at marknaden alltid har rett.
Studievegar
Bachelor
Det treårige studiet tek for seg tema som internasjonal makroøkonomi, miljø- og ressursøkonomi, investerings- og finansieringsteori, bedriftsstrategi og konkurransepolitikk, velferdspolitikk og offentleg styring, næringsstruktur og internasjonal handel, politisk økonomi og utviklingsøkonomi.
Master
Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i samfunnsøkonomi.
Forsking
Sentrale temaområde innanfor samfunnsøkonomisk forsking ved UiB er arbeidsmarknad og utdanning, helseøkonomi, næringsøkonomi og økonomisk organisering, sosialforsikring og sosialpolitikk.
Sjå også desse studia
Politisk økonomi, utviklingsstudiar, informatikk-matematikk-økonomi, miljø- og ressursstudiar, årsstudium i samfunnsøkonomi.
Utveksling
Det finst i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta delar av utdanninga di i eit anna land. UiB har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi har tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden.
Yrkesvegar
Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeids-marknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking eller med journalistikk. Samfunnsøkonomar blir også valutahandlarar, eller jobbar med formueforvalting i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar i næringslivet eller i offentleg forvalting. Ein del arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta. I det private næringslivet arbeider samfunnsøkonomar i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, i oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå, ved universitet og høgskular og i departementa. Her arbeidar ofte samfunnsøkonomar i nær kontakt med den politiske leiinga. Med rett samansetting av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skoleverket.
Les meir her: http://www.uib.no/econ/utdanning/hvor-blir-de-av
Graden
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi fører fram til graden bachelor i samfunnsøkonomi. Studiet er treårig (180 studiepoeng).
Omfang
180 studiepoeng.
Undervisningsspråk
Norsk
Studiestart
Haust
Mål og innhald
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi er 3-årig (180 studiepoeng). Det skal innehalda inntil 30 studiepoeng innføringsemne medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng med spesialisering (1 1/2 års studium) innanfor samfunnsøkonomi eller ein godkjend fagkombinasjon. Alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga kan veljast frå andre fag. Du vel emnekombinasjonar mellom dei tilboda som til einkvar tid vert gitt, og/eller emne som er godkjende som likeverdige. Eit fullført bachelorprogram fører fram til bachelorgrad.
Samfunnsøkonomi dreiar seg om korleis vi bruker ressursane våre - anten det gjeld naturressursar, arbeidskraft eller produksjonsutstyr. Vi undersøkjer korleis økonomien eigentleg fungerer, både vår heimlege blandingsøkonomi, dei økonomiske tilhøva i andre land, og verdsøkonomien. Vi analyserer også utsiktene for å kunna auka verdiskapinga og fordela resultatet på ein meir rettferdig måte - kort sagt, korleis vi kan gjere verda til ein betre stad å vere!
Samfunnsøkonomien tek opp problemstillingar som strekkjer seg frå samanhengen mellom arbeidsløyse og inflasjon til spørsmålet om kva som er "rett" billettpris på bussen. Dette er vanskelege og til dels uoversiktlege problemstillingar som ikkje alltid har klare svar. I faget arbeider vi med metodar som er eigna til å analysera slike problemstillingar og løysa dei så langt det let seg gjere. Gjennom studiet i samfunnsøkonomi lærer du om slike metodar. Du lærer å strukturere problemstillingar for å finne ut kva som er viktig og kva som ikkje er det. Derfor er samfunnsøkonomar ettertrakta arbeidskraft til mange ulike stillingar i privat næringsliv, offentleg verksemd og internasjonale organisasjonar.
Læringsutbyte/resultat
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi tar sikte på å gje grunnleggjande metodekompetanse, analytisk kompetanse, arbeidskompetanse og formidlingskompetanse.
Metodekompetansen omfattar kompetanse i å orientere seg i relevant faglitteratur, presisere samfunnsøkonomiske problemstillingar, samt innsikt i korleis ein kan knyte sambandet mellom teori og empiri. Den analytisk kompetanse inneberer evne til å ta i bruk økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen. Formidlingskompetansen inneberer evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, samt logisk og matematisk presisjon. Arbeidskompetansen omfattar evne til sjølvstendig arbeid, organisering og planlegging av eige arbeid innanfor gitte fristar. Samla vil det gi kompetanse til å utføre arbeidsoppgåver innan kunnskapsintensiv verksemd; i næringslivet, offentleg sektor og i frivillige organisasjonar.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.
For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søkjer gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet:
www.samordnaopptak.no
Innføringsemne
Ex.phil, ECON100. Andre ex.fac-variantar kan erstatte ECON100.
Rekkefølje for emne i studiet
Alle bachelorprogram byrjar første semester med ex.phil. og innføringsemne for programmet. For å få ein bachelorgrad i samfunnsøkonomi, må du sørgja for å få 90 studiepoeng med emne frå faget (rekkjefølgja avgjer du til en viss grad sjølv). Til å byrja med tek du allmenne innføringsemne, og seinare byggjer du på med spesialiseringsemne.
Eit bachelorstudium i samfunnsøkonomi inneheld nokre obligatoriske kurs, men mange emne er valfrie. Dei obligatoriske kursa sørgjer for at alle får den naudsynte grunnopplæringa i mikroøkonomi, makroøkonomi og metode (matematikk og statistikk). Dei valfrie kursa omhandlar mange ulike tema:
- Internasjonal makroøkonomi
- Miljø- og ressursøkonomi
- Investerings- og finansieringsteori
- Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk
- Velferdspolitikk og offentleg styring
- Næringsstruktur og internasjonal handel
- Politisk økonomi
De siste 60 studiepoenga av bachelorgraden er i utgangspunktet frie studium. Karakteristisk for dei "frie" studiepoenga er at det ikkje vert stilt krav om samansetninga av dei. Du kan til dømes ta inn språkemne, naturvitskaplege emne, studium frå utanlandske universitet, eller andre fag ved SV-fakultetet. Du kan også ta inn inntil eitt års utdanning frå tidlegare studium, så lenge det ikkje overlappar med emna i spesialiseringa di.
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi vil då sjå slik ut:
- 1. semester: Ex.phil, ECON100 og eitt valfritt emne innan samfunnsøkonomi
- 2. semester: ECON110, ECON130 OG ECON140
- 3. semester: ECON210, ECON230 OG ECON240
- 4. semester: ECON290 og to valfrie emne innan samfunnsøkonomi
- 5. / 6. semester: Frie studiepoeng, 60 studiepoengpoeng/1 år
TOTALT: 180 poeng/3 år
Delstudium i utlandet
Det finns i dag mange alternativ for deg som ønskjer å ta delar av utdanninga di i eit anna land. Universitetet i Bergen har samarbeidsavtaler med universitet, institusjonar og organisasjonar i mange land og regionar. Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi har tilbod om utanlandsopphald som ein integrert del av bachelorgraden.
Undervisningsmetodar
Undervisninga vil normalt bestå av førelesningar og seminarundervisning i mindre grupper i kombinasjon med tilbakemelding på skriftlege arbeider undervegs i studiet.
Vurderingsformer
Emna som inngår i det anbefalte studieløpet nyttar i all hovudsak avsluttande, skriftleg skuleeksamen.
Karakterskala
Emna som inngår i det anbefalte studieløpet blir karaktersett med bokstavkarakterar (A-F).
Kompetanse for vidare studium
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi kvalifiserer for opptak til eit toårig masterprogram i samfunnsøkonomi. Masterprogrammet gir ei grundig fagleg fordjuping i samfunnsøkonomi gjennom enda fleire spesialiseringsemne og ved skriving av masteroppgåve. Dei analytiske evnene dine blir styrkte gjennom eigeninnsats i form av oppgåveløysing, aktiv deltaking i undervisninga og innlevering av skriftlege arbeid. I tillegg blir den metodiske kompetansen betra, og du blir meir fagleg sjølvstendig.
Yrkesvegar
Ei utdanning i samfunnsøkonomi gir god utteljing på arbeidsmarknaden. Samfunnsøkonomar arbeider ofte med analyse- og utgreiingsoppgåver. Andre arbeider med forsking og undervisning, eller dei blir journalistar, valutahandlarar, eller deltek i formueforvalting i finansinstitusjonar. Mange går etter kvart inn i leiande stillingar i næringslivet eller i offentleg forvalting.
Ein del arbeider utanlands, særleg i internasjonale organisasjonar, i utviklingshjelp og i utanrikstenesta. I det private næringslivet arbeider mange i bankar og andre finansinstitusjonar, i dei største industriverksemdene, i oljeselskapa og i konsulentfirma. I staten er det særleg mange samfunnsøkonomar i Noregs Bank, Statistisk sentralbyrå, ved universitet og høgskolar og i departementa (der dei ofte arbeider i nær kontakt med den politiske leiinga). Med rett samansetjing av fagemne blir du kvalifisert til å undervise i skuleverket.
Administrativ ansvarleg
Institutt for økonomi
E-post: post@econ.uib.no
Telefon: 55 58 92 00
Søknadsprosedyre
For søkjarar med generell studiekompetanse er søknadsfristen 15. april.
For spesielle søkjargrupper og for søkjarar med realkompetanse er fristen 1. mars.
Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Du finn søknadsskjema og meir informasjon på nettet: www.samordnaopptak.no
Søk opptak til Universitetet i Bergen og til bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi.
Opptakskrav
Generell studiekompetanse eller realkompetanse
Poenggrense ved siste opptak
Ordinær: 50,4
Førstegangsvitnemål: 45,7
Antall studieplasser
70 (talet på studieplassar kan bli justert)
Overgangsordninger
Du har høve til å byte studieprogram haust og vår. Informasjon om kva for program som er opne for intern overgang og korleis du søkjer, finn du på: uib.no/utdanning
Meir informasjon
Ønsker du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:
studierettleiar.svfa@uib.no
55 58 98 50
Institutt for økonomi
studierettleiar@econ.uib.no
Læringsutbyte/resultat
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi tar sikte på å gje grunnleggjande metodekompetanse, analytisk kompetanse, arbeidskompetanse og formidlingskompetanse.
Metodekompetansen omfattar kompetanse i å orientere seg i relevant faglitteratur, presisere samfunnsøkonomiske problemstillingar, samt innsikt i korleis ein kan knyte sambandet mellom teori og empiri. Den analytisk kompetanse inneberer evne til å ta i bruk økonomiske modellar til å forstå sosiale fenomen. Formidlingskompetansen inneberer evne til klar og ryddig skriftleg og munnleg framstilling, samt logisk og matematisk presisjon. Arbeidskompetansen omfattar evne til sjølvstendig arbeid, organisering og planlegging av eige arbeid innanfor gitte fristar. Samla vil det gi kompetanse til å utføre arbeidsoppgåver innan kunnskapsintensiv verksemd; i næringslivet, offentleg sektor og i frivillige organisasjonar.
Oppbygging
Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi skal innehalde minimum 20, maksimum 30 studiepoeng med innføringsemne medrekna ex.phil., og 90 studiepoeng (1½ års studium) med spesialisering innanfor samfunns-økonomi eller ein godkjend fagkombinasjon. Du kan velje alle eller delar av dei siste 60 studiepoenga frå andre fag.
| SP = studiepoeng, S = semester, A = anbefalt semester | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| SP | S | A | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Utenlandsopphold, 1 semester | - | - | ||||||||||
| Utenlandsopphold, 1 år | - | - | ||||||||||
| Førstesemesteremne ved SV | ||||||||||||
| Ex.phil. og eitt innføringsemne er obligatorisk for å oppnå ein bachelorgrad. Dei fleste studieprogram tilrår i tillegg eitt ekstra innføringsemne som ein integrert del av førstesemesterstudiet sitt. NB! Husk at exfac/innføringsemne frå andre studieprogram gir fritak. | ||||||||||||
| Exphil (krav: 10 SP) | ||||||||||||
| Vel mellom seminar- eller eksamensmodell av ex.phil. | ||||||||||||
| Vel minst eit av emna | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| EXPHIL-SVSEM | Examen philosophicum - seminarmodell | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| EXPHIL-SVEKS | Examen philosophicum- skuleeksamen | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| Innføringsemner ved SV (krav: 10 SP) | ||||||||||||
| Du kan ha maksimalt 20 studiepoeng innføringsemne i tillegg til ex.phil. | ||||||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| SV100 | Examen facultatum - Samfunnsvitskaplege tenkemåtar | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| AORG100 | Examen facultatum - Innføring i administrasjon og organisasjonsvitskap | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| ECON100 | Examen facultatum - Innføring i samfunnsøkonomi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| GEO100 | Examen facultatum - Introduksjon til geografi: Globale utfordringer og lokale svar | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| GLOB101 | Examen facultatum - Global utvikling | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| INFO100 | Examen facultatum - Grunnkurs i informasjonsvitskap | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| MEVI100 | Examen facultatum - Introduksjon til media og kommunikasjon | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| SAMPOL100 | Examen facultatum - Innføring i samanliknande politikk | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| SOS100 | Examen facultatum - Invitasjon til sosiologi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| SANT100 | Examen facultatum - Invitasjon til sosialantropologi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| POLØK100 | Examen facultatum - Innføring i politisk økonomi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| Spesialisering i samfunnsøkonomi (krav: 90 SP) | ||||||||||||
| Det er mogleg å byte ut emnet ECON140 med ECON141 i 2.semester. Utanlandsopphald kan leggjast til 3. eller 5. semester. Enkelte av valemna har uregelmessig undervisning. Ta kontakt med studieveileder@econ.uib.no for informasjon om kva emne det blir undervist i det aktuelle semesteret. | ||||||||||||
| Obligatorisk emne | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| ECON110 | Mikroøkonomiske grunnomgrep og marknadsteori | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON130 | Makroøkonomi I | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON140 | Matematikk for økonomer | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON210 | Velferd og økonomisk politikk | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| ECON230 | Makroøkonomi II | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| ECON240 | Statistikk og økonometri | 10 | 1-6 | 3 | ||||||||
| ECON290 | Bacheloroppgave | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| Valfritt | ||||||||||||
| Emnekode | Emnetittel | SP | S | A | ||||||||
| ECON115 | Utviklingsøkonomi I | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| ECON121 | Helseøkonomi | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| ECON160 | Bedriftsstrategi og konkurransepolitikk | 10 | 1-6 | 1 | ||||||||
| ECON216 | Miljø- og ressursøkonomi I | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| ECON218 | Næringsstruktur og internasjonal handel | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| ECON220 | Velferdsstatens økonomi | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| ECON261 | Investering og finansiering I | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| ECON231 | Internasjonal makroøkonomi | 10 | 1-6 | 4 | ||||||||
| ECON225 | Politisk økonomi - økonomiske perspektiver | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON228 | Europeisk økonomisk integrasjon | - | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON141 | Videregående matematikk og optimering | 10 | 1-6 | 2 | ||||||||
| ECON232 | Makroøkonomi og finans | - | 1-6 | 4 | ||||||||
| Valfrie emne (krav: 60 SP) | ||||||||||||
| Vel fritt blant emne som til saman utgjer 60 studiepoeng | ||||||||||||
| Permisjon for bachelorstudentar | ||||||||||||