Hjem

Utdanning

Bachelor

Bachelorprogram i folkehelse og helsefremjande arbeid

Introduksjon

Programmet utgår

Studentar vert ikkje tekne opp til dette studieprogrammet.

Introduksjon

Det tas ikke lenger opp nye søkere til bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid.

 

Helsefremmande arbeid utgjer ein viktig del av dei sentrale helsepolitiske føringane i Noreg. Korleis kan ein sikre befolkninga betre helse og trivsel gjennom tiltak i lokalsamfunn, skole, arbeidsliv og helsetenesta? Kva har sosiale forskjellar og ulike levekår å seie for helsa i befolkninga? Korleis kan ein evaluere verknaden av helsefremmande tiltak?

Helsefremmande arbeid rettar seg mot heile den sosiale ramma som menneska lev liva sine i. Å ha god helse inneber å kunne medverke som sjølvstendig samfunnsmedlem på ein meiningsfylt måte. Kva har økono-miske, kulturelle og samfunnsmessige faktorar å seie for den enkelte si helse? Og kva har desse faktorane å seie for dei ulike arenaene som har innverknad på helsa, slik som familie, nabolag, skole, arbeidsplass eller den kommunen vi lev våre liv i?

Utdanninga opnar for tilsetting i offentleg forvalting, næringsliv, frivillige organisasjonar og anna arbeidsliv der kunnskap om folkehelse og korleis ein kan fremme helse er etterspurt.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Gjennom studiet får du brei og nyttig kompetanse i folkehelse og helsefremmande arbeid. Å evaluere og utvikle helsefremmande tiltak er òg sentralt. Denne kompetansen opnar for arbeid i offentleg forvalting, næringsliv, frivillige organisasjonar og anna arbeidsliv der kunnskap om helse og trivsel er etterspurd.

Vidare studium

Bachelor

Det treårige studiet er tverrfagleg og inneheld emne frå samfunnsvitskap, økonomi, humaniora, psykologi og helsefag. Vårsemesteret i det andre studieåret vil ein konkret jobbe med eit forskingsprosjekt i praksisfeltet helsefremmande arbeid, enten i fylkeskommune, kommune eller frivillig sektor.

Master

Etter bachelorprogrammet kan du ta eit toårig masterprogram i helsefag, som for eksempel helsefremmande arbeid og helsepsykologi, i tillegg til det engelskspråklege Master's programme in Health Promotion. Det finst òg andre relevante masterstudium i Noreg og utlandet som du kan søke på.

Forsking

HEMIL-senteret forskar på helsefremmande arbeid, miljø og livsstil, og som er det leiande senteret i Norden innanfor dette fagområdet. Vi har ulike forskingsprosjekt der vi ser på verknaden av helsefremmande tiltak i skolen, i familien og på arbeidsplassen.

Sjå også desse studia

Generell psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, profesjonsstudiet i psykologi, samfunnsøkonomi, administrasjon og organisasjonsvitskap, sosiologi, medisin, odontologi, tannpleie, farmasi, human ernæring.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

1)Etter å ha fullført bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmande arbeid ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, skal kandidaten ha:

Kunnskapar om:

  • den historiske utviklinga av helsefremmande arbeid og det helsefremmande arbeidets ideologi og omgrep, samt dei mest sentrale epidemiologiske omgrepa.
  • politiske føringar som kan vere med å påverke helse og livskvalitet, helseåtferd og livsstil og sosiale ulikskapar i helse i ulike grupper i befolkninga.
  • dei ulike forvaltingsnivå (stat, kommune og fylke) sine roller i folkehelsearbeidet.
  • betydinga av settingar i helsefremmande arbeid og modeller, teoriar og metodar for å evaluere implementering av strategiar og tiltak.
  • ulike former for evaluering og evalueringsforsking.
  • implementeringas betyding for å oppnå effekt av strategiar og tiltak.
  • metodar for å evaluere prosess og resultat av strategiar og tiltak.
  • historiske og kulturelle perspektiv på helse og sjukdom.

- økonomiske metodar ein kan bruke på analyse av helsesektoren.

  • både kvantitativ og kvalitativ forskingsmetode.

Ferdigheter i:

  • Praktisk evaluering og evalueringsforsking.
  • metodar for å evaluere prosess og resultat av strategiar og tiltak.

 

  • informasjonskompetanse, medrekna litteratursøk, kjeldekritikk og kritisk refleksjon.
  • samarbeide med andre i grupper om eit felles prosjekt.
  • Presentasjon og formidling av fagstoff både munnleg og skriftleg.

Generell kompetanse i:

  • relevante faglige problemstillingar innanfor folkehelse og helsefremmande arbeid.
  • kunne planlegge å gjennomføre helsefremmande tiltak og løyse problemstillingar aleine og som del av ei gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
  • formidling av sentralt fagstoff som teoriar, problemstillingar og løysingar både skriftleg og munnleg.
  • å utveksle synspunkt og røynsle med andre med bakgrunn i fagområdet.

2) Etter å ha fullført bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmande arbeid ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, skal kandidaten ha generelle ferdigheter i:

  • Å kunne samarbeide med andre i grupper om eit felles prosjekt
  • Presentasjon og formidling av fagstoff både munnleg og skriftleg
  • Metodar for å evaluere prosess og resultat av strategiar og tiltak
  • Informasjonskompetanse, medrekna litteratursøk, kjeldekritikk og kritisk refleksjon

Oppbygging

Oppbygging

Studieprogrammet skal innehalde følgjande:

  • 30 studiepoeng med innføringsemne.
  • 90 studiepoeng med spesialisering innanfor folkehelse og helsefremjande arbeid inkludert metode.
  • 60 studiepoeng valfrie emne der alle eller delar kan veljast frå andre fag.

Under ser du korleis bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremjande arbeid er lagt opp.

1. semester

  • EXPHIL-PSSEM/EXPHIL-PSEKS Examen philosophicum (10 sp)
  • EXFAC03P Examen factultatum, psykologi (10 sp)
  • POH100 Innføring i pedagogikk og helsefremjande arbeid (10 sp)

2. semester

  • HEMB110 Folkehelse og helsefremjande arbeid (15 sp)
  • PSYK202A Forskingsmetodar (15 sp)eller PSYK202B. PSYK202A eller PSYK202B er obligatorisk emne i spesialiseringen. Velg PSYK202A med mindre du har PSYK102 fra før. PSYK202A og PSYK102 overlapper og gir en studiepoengreduksjon på 5 studiepoeng. Dersom du har PSYK102 fra før velger du PSYK202B.

3. semester

  • Valfrie emne (15 sp)
  • ECON121 Helseøkonomi (10 sp)
  • HEMB201 Litteratursøk og litteratursyntese (5 sp)

4. semester

  • HEMB210 Settingar og evaluering av helsefremjande arbeid (15 sp)
  • HEMB111 Historiske og kulturelle perspektiv på helse (15 sp)

5. semester

  • Valfrie emne (30 sp)

6. semester

  • Valfrie emne (15 sp)
  • HEMB200 Bacheloroppgåve (15 sp)

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte

kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i studieplanen.

Bachelorprogram i folkehelse og helsefremjande arbeid (krav 180 SP)
Innføringsemner - pedagogikk og helsefremmende arbeid (krav 30 SP)
Husk at du må velge en av exphil-variantene.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXFAC03PExamen facultatum, Psykologi101–61
POH100Innføring i pedagogikk og helsefremjande arbeid101–61
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-PSSEMExamen philosophicum - seminarmodell101–61
EXPHIL-PSEKSExamen philosophicum- skuleeksamen101–61
Spesialisering i folkehelse og helsefremmende arbeid (krav 90 SP)
PSYK202A eller PSYK202B er obligatorisk emne i spesialiseringen. Velg PSYK202A med mindre du har PSYK102 fra før. PSYK202A og PSYK102 overlapper og gir en studiepoengreduksjon på 5 studiepoeng. Dersom du har PSYK102 fra før velger du PSYK202B.
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
HEMB110Folkehelse og helsefremjande arbeid151–62
ECON121Helseøkonomi101–63
HEMB201Litteratursøk og litteratursyntese51–63
HEMB111Historiske og kulturelle perspektiv på helse151–64
HEMB210Settingar og evaluering av helsefremjande arbeid 151–64
HEMB200Bacheloroppgåve i helsefremjande arbeid151–66
Vel minst eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
PSYK202APsykologiske forskingsmetodar A151–62
PSYK202BPsykologiske forskningsmetoder B151–62
Valfrie emne (60 studiepoeng) (krav 60 SP)
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst i dag mange alternativ for deg som ønsker å ta delar av utdanninga di i eit anna land. UiB og Det psykologiske fakultet har mange utvekslingsavtaler å velje mellom, både i og utanfor Europa. Du kan for eksempel studere ved universitet i Australia, Sør-Afrika, Canada, Tyskland, Nederland, og Danmark. Fleire av våre studentar har hatt svært utbytterike opphald ved andre utdanningsinstitusjonar. Det er ein fordel om du reiser ut i den valfrie delen av programmet (sjå oversikta).

Korleis søke

Søknadsprosedyre

Det tas ikke lenger opp nye søkere til bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid.

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Kontakt

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar.psyfa@uib.no

55 58 27 10