Hjem

Utdanning

Integrert master/Profesjonsstudium

Lektorutdanning med master i nordisk

  • Studiepoeng300
  • Poenggrense43.1/44.7
  • Lengde5 år
  • Studieplassar28
  • StudiestartHøst
  • SpråkNorsk/Framandspråk
  • StudieplanLes studieplan

Introduksjon

Introduksjon

Lektorutdanninga gir deg både den faglege og pedagogiske kompetansen du treng for å bli ein dyktig og engasjert norsklærar. Læraren som skaper leselyst og skriveglede hos barn og unge og som vekkjer interessa for eige språk og kultur.

Gjennom studiet får du undervisningskompetanse i to fag. Du fordjupar deg i nordisk. Her skriv du ei masteroppgåve, som enten kan ha ein rein fagleg profil eller vere meir retta mot undervisning og læring i faget. Oppgåva er eit sjølvstendig vitskapeleg arbeid som gjer deg rusta til både å undervise og forske i faget. Kva andre fag du kan velje, står nærare omtalt i studieplanen.

Praksis er knytt til begge faga dine, og skal førebu deg på kvardagen som møter deg når du er ferdig utdanna.

Kva kan eg bli

Yrkesvegar

Lektorutdanninga med master i nordisk kvalifiserer for tilsetting i ungdomsskolen og den vidaregåande skolen. Utdanninga vil gi deg grunnlag for undervisning i norsk og det faget du vel som fag 2. I tillegg kvalifiserer utdanninga for doktorgradsstudium i relevante program.

Vidare studium

Profesjonsstudium
Lektorutdanning med master i nordisk er eit femårig profesjonsstudium som utdannar lærarar for ungdomstrinnet og for den vidaregåande skolen. Utdanninga kombinerer kunnskap i nordisk og eit anna undervisningsfag med fagdidaktikk, pedagogikk og praksis. Du tek master i nordisk, og som det andre faget kan du velje mellom engelsk, fransk, tysk, spansk språk og latinamerikastudium, historie og religionsvitskap. Studiet gir eit solid grunnlag i dei to undervisningsfaga, og fremjer kritisk refleksjon rundt fag, undervisning og læring. Utdanninga fremjer òg praktiske dugleikar.

Forsking
Digitalisert norskundervisning, antikke myter i Ludvig Holbergs verk og gransking av talemålet i Hå kommune er berre tre av mange tema for masteroppgåver på Lektorutdanning med master i nordisk. Moglegheitene er mange, då du kan skrive master innanfor både nordisk språk, litteratur og fagdidaktikk.

Praktisk-pedagogisk utdanning
Du kan òg utdanne deg til lærar ved å ta ein bachelorgrad (3 år) eller ein mastergrad (5 år) som inneheld to undervisnings­fag, før du søker opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Dette studiet er eittårig og inneheld både fagdidaktikk, pedagogikk og praksis.

Kva lærer eg

Læringsutbyte

Kandidaten skal ved avslutta program ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, dugleikar og generell kompetanse:

Kunnskapar

Kandidaten

  • har avansert kunnskap innanfor nordisk språk og litteratur og brei kunnskap innanfor det andre faget
  • har solid forståing av forskingsetikk og metodar og tenkjemåtar i nordiskfaget
  • har god innsikt i språksystem, språkhistorie, språkbruk og moderne skriftspråks- og talemålsvarietetar
  • har omfattande kunnskap om nordiske litterære tekstar og forfattarskapar, litteraturhistorie og tekstteori, sjangrar og kulturhistorie
  • har god innsikt i sentrale tema, omgrep og teoriar knytte til det andre faget
  • har kjennskap til forskingsetiske problemstillingar
  • har god kunnskap om begge fagas historie, tradisjonar, eigenart og plass i skulen og samfunnet
  • har grunnleggande forståing av vitskapsfaga og skulefaga i ein samfunnsmessig og kulturell samanheng
  • har kjennskap til forskings- og utviklingsarbeid innanfor dei to faga
  • har grundig kunnskap i fagdidaktikk og pedagogikk
  • har inngåande kunnskap om vitskapelege problemstillingar, forskingsteoriar og -metodar i pedagogiske og fagdidaktiske spørsmål
  • har kunnskap om utviklinga av skulen som organisasjon og brei forståing av skulens mandat, verdigrunnlag og opplæringsløp
  • har kunnskap om ungdomskultur og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og fleirkulturelle kontekstar
  • har inngåande kunnskap om gjeldande utdanningsrelatert lov- og planverk
  • har kunnskap om ungdom i vanskelege situasjonar og om deira rettar i eit nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om samiske tilhøve

 

Dugleikar

Kandidaten

  • kan orientere seg i faglitteratur og teori innanfor nordisk og det andre faget og analysere kjelder og teoriar kritisk
  • kan strukturere og formulere faglege resonnement
  • kan bruke og formidle relevante resultat frå forskings- og utviklingsarbeid knytt til fagområda
  • meistrar fagrelevante skriftlege og munnlege presentasjonar og kan følgje normene for akademisk skriving
  • kan gjennomføre eit avgrensa forskingsprosjekt innanfor fagområdet nordisk i tråd med gjeldande forskingsetiske normer
  • kan arbeide sjølvstendig med krevjande faglege oppgåver i det andre faget
    meistrar relevante faglege verktøy, teknikkar og uttrykksformer
  • kan nytte digitale verktøy i undervisning, planlegging og kommunikasjon og rettleie unge i den digitale kvardagen
  • kan planlegge og leie undervisning som fører til gode faglege og sosiale læringsprosessar
  • kan differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldande læreplanverk og skape gode læringsmiljø
  • kan arbeide systematisk med grunnleggande dugleikar
  • kan beskrive kjenneteikn på kompetanse, vurdere og dokumentere læring og gi læringsfremjande tilbakemeldingar
  • kan bidra til at elevane kan reflektere over eiga læring og eiga fagleg utvikling
  • kan reflektere over eigen fagleg praksis

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bidra til innovasjon og nytenking og gjennomføre profesjonsretta fagleg utviklingsarbeid
  • kan legge til rette for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv kan involverast i opplæringa
  • kan formidle og kommunisere faglege problemstillingar knytte til profesjonsutøvinga på eit høgt fagleg nivå
  • kan opptre profesjonelt og kritisk reflektere over og analysere faglege, profesjonsetiske, forskningsetiske og utdanningspolitiske spørsmål og problemstillingar
  • kan på sjølvstendig grunnlag utvikle eigen kompetanse og bidra til den faglege og organisatoriske utviklinga ved skulen
  • kan byggje relasjonar til elevar og føresette og samarbeide med aktørar som er relevante for skuleverket

Oppbygging

Oppbygging

Dei tre første åra inneheld innføringsemne, tre semester med nordisk språk og litteratur (fag 1) og tre semester med det andre undervisningsfaget (fag 2). Emne i pedagogikk og fagdidaktikk går parallelt gjennom heile studiet. Praksis er integrert i studiet i dei fire første åra. Masteroppgåva skriv du i det siste studieåret. Kvart semester vil det også bli arrangert ei programsamling for alle studentane på lektorutdanninga ved Universitetet i Bergen.

Har du høgare utdanning frå før som du vil søke om å få innpassa i studiet ditt? Studierettleiaren for programmet kan hjelpe deg med å legge opp studieløpet. Du finn den detaljerte studieplanen for programmet nedst på sida.

Når du har fullført studieprogrammet ditt, skal du ha tileigna deg bestemte kunnskapar, ferdigheiter og generelle kompetansar. Desse er skildra i omtalen av læringsutbyte.

Lektorutdanning med master i nordisk (krav 300 SP)
Første semester - Lektorutdanning i nordisk (krav 30 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXFAC00SKExamen facultatum, Språk og kommunikasjon101
PEDA120Skulen og lærarrolla101
KOPRA101Skulen og lærarrolla i praksis01
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
EXPHIL-HFEKSExamen philosophicum - skuleeksamen101
EXPHIL-HFSEMExamen philosophicum - seminarmodell101
Fag 1 - Lektorutdanning i nordisk (krav 85 SP)
Valfritt
Utveksling 1/2 semester - 15 stp
Utveksling 1 semester
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
NOLI102Nordisk: Litteratur etter 1900 151–62
NOSP102Nordisk: Moderne språk151–62
NOLI103-LNordisk: Den eldre litteraturen for integrert lærarutdanning101–63
NOSP103-LNordisk: Språkhistorie og talemål for integrert lektorutdanning101–63
NODI101Nordisk fagdidaktikk51–63
KOPRA102Læringsprosessar01–63
PEDA121Ulike vegar til læring51–63
KOPRA103Planlegging og evaluering av undervising 01–65
PEDA122Lærarprofesjonen, skolen og samfunnet51–65
NODI201Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning51–66
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
NOLI212Nordisk: Litterært fordypningsemne D151–66
NORAN104Andrespråkslæring og -undervising151–66
NOSP210Nordisk: Språkbruksanalyse151–66
NOSP212Nordisk: Språkleg fordjupingsemne151–66
NOSP221Nordisk: Språkleg variasjon og endring151–66
Fag 2 - Lektorutdanning i nordisk
Engelsk som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
ENG114Engelsk grammatikk I101–64
ENG115Engelsk fonetikk og fonologi51–64
ENG125Britisk litteratur og kultur 151–64
ENG107Engelsk grammatikk II51–65
ENG122Amerikansk litteratur og kultur 151–65
ENGDI101Fagdidaktikk i engelsk i lektorutdanninga51–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
ENG261Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: språkhistorie101–66
ENG263Semesteroppgåve i engelsk lingvistikk: moderne engelsk101–66
Fransk som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
FRAN101Fransk grammatikk 151–64
FRAN103Fransk kulturkunnskap og omsetjing fransk-norsk151–64
FRAN105Fransk litteratur (lektorutdanninga)51–65
FRAN115Fonetikk og samfunnskunnskap151–65
FRANDI101Fagdidaktikk i fransk i lektorutdanninga 151–65
FRAN254LFordjuping i fransk litteratur101–66
Historie som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
HIS102Oversyn over nyare historie frå 1750151–64
HIS101Oversyn over eldre historie til 1750151–65
HIS120Fordjupingsoppgåve i historie51–65
HIDID111Historiedidaktikk for vidaregåande skole51–65
HIS250LBacheloroppgåve i historie101–66
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
HIS108Oversikt over kvinne- og kjønnshistorie151–64
HIS111Oversikt over USA historie151–64
HIS115Fordjuping i nyare historie151–64
HIS116Fordjuping i nyare historie151–64
HIM101Oversyn over Midtaustens historie151–64
Religionsvitskap som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
RELV101Kva er religionsvitskap151–64
RELV105Midtaustens og Middelhavsområdets eldste religionshistorie, og norrøn og samisk religion151–64
RELV102Kristendommen, jødedommen og islam151–65
RELV103LHinduismen og buddhismen - Lektorutdanninga51–65
RELDI111Fagdidaktikk for religionsvitskap 1 (for vidaregåande skule) lektorutdanning51–65
RELVI250LBacheloroppgåve i systematisk religionsvitskap - Lektorutdanninga101–66
Sosiologi som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
SOS101Klassisk og moderne sosiologisk teori151–64
MET102Samfunnsvitskapleg metode151–64
SAKDI101Samfunnskunnskapsdidaktikk 151–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
SOSL202Bacheloroppgåve i sosiologi101–66
SOS202-LBacheloroppgåve i sosiologi101–66
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
SOSL113Velferd og ulikhet101–65
SOS113-LVelferd og ulikhet101–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
SOSL103Samfunnsstrukturer i endring101–65
SOS103-LSamfunnsstrukturer i endring101–65
Spansk som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
SPLA107Spansk grammatikk I101–64
SPLA108Latinamerikansk litteratur I101–64
SPLA109Latinamerikansk historie101–64
SPLA117Spansk grammatikk II101–65
SPANDI101Fagdidaktikk i spansk i lektorutdanninga 151–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
SPLA118Latinamerikansk litteratur II101–65
SPLA119Kultur og samfunn i Latin-Amerika101–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
SPLA257Fordjuping i spansk grammatikk med latinamerikanske variantar med bacheloroppgåve101–66
SPLA258Fordjuping i latinamerikansk litteratur med bacheloroppgåve101–66
SPLA259Fordjuping i latinamerikansk kulturkunnskap med bacheloroppgåve101–66
Tysk som fag 2 (krav 65 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
TYS111Grunnemne i tysk språk I151–64
TYS112Tyskspråkleg kultur151–64
TYS123Grunnemne i tysk språk II for lærarstudentar101–65
TYS124Tyskspråkleg litteratur for lærarstudentar101–65
TYSDI101Fagdidaktikk i tysk i lektorutdanninga 151–65
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
TYS251LFordjuping i tysk språk med semesteroppgåve for lektorutdanninga101–66
TYS252LFordjuping i tyskspråkleg litteratur med semesteroppgåve for lektorutdanninga101–66
Opptak til masterdel - Lektorutdanning i nordisk
Masterdel - Lektorutdanning i nordisk (krav 120 SP)
300-nivå i fag 1 - Lektorutdanning i nordisk (krav 115 SP)
Obligatorisk emne
EmnekodeEmnetittelSPSA
NOLISP304-LNordisk: Masteremne107
NOLISP302Nordisk: Prosjektutvikling58
NOLISP303-LNordisk: Individuelt særemne58
NODI302Fagdidaktikk i nordisk for integrert lektorutdanning108
NOLISP350Mastergradsoppgåve i nordisk609–109
LAPRA101Første praksisperiode07
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
NOLI311Nordisk: Litterært masteremne C157
NOLI322Nordisk: Litterært masteremne B157
NORAN320Særemne i norsk som andrespråk157
NOSP314Nordisk: Språk i Norden157
NOSP322Nordisk: Namnegransking157
NOSP325Nordisk: Grammatikk og semantikk157
Rettleiingskontrakt - Lektorutdanning i nordisk
Obligatorisk emne
Rettleiingsavtale for lektorutdanning i nordisk
300-nivå i fag 2 - Lektorutdanning i nordisk (krav 5 SP)
Vel eitt av emna
EmnekodeEmnetittelSPSA
ENGDI111Fagdidaktikk i engelsk for integrert lektorutdanning57
FRANDI111Fagdidaktikk i fransk i lektorutdanninga 357
HIDID112Historiedidaktikk for grunnskolen57
RELDI112Fagdidaktikk i religionsvitskap 2 (for grunnskulen) lektorutdanning57
SAKDI111Samfunnskunnskapsdidaktikk 257
SPANDI111Fagdidaktikk i spansk for lektorutdanninga 357
TYSDI111Fagdidaktikk i tysk i lektorutdanningen 357
SP = Studiepoeng, S = Semester, A = Anbefalt semester

Utveksling

Utveksling

Det finst i dag gode alternativ om du vil ta delar av utdanninga i utlandet. UiB har mange utvekslingsavtalar, og tidlegare studentar har for eksempel reist til Danmark og Island. Om du ønsker studieopphald i utlandet som ein del av lektorutdanninga, bør det leggast til det sjette semesteret.

Korleis søke

Søknadsprosedyre

For søkarar med generell studiekompetanse er fristen for å søke 15. april.

For spesielle søkargrupper og for søkarar med realkompetanse er fristen 1. mars.

Du søker gjennom Samordna opptak (SO). Nettsøknad og meir informasjon finn du på Samordna opptak sine nettsider

Søk opptak til Universitetet i Bergen og til lektorutdanning i nordisk.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse og minst karakter 4 i matematikk (224 timar) og 3 i norsk (393 timar) og minst 35 skolepoeng. Ved opptak til studiet må òg leggast fram politiattest.

Overgangsordninger

Du kan byte studieprogram både haust og vår.

Lektor, nordisk_forslag1_Foto Emil Breistein_IMG_9071.jpg

Lektor nordisk
Lektor nordisk
Foto:
Emil Breistein

Studere ved UiB?

Motta nyheter om studietilbud ved UiB, og få et gratis UiB-tøynett

Søk her

Søkerkode i Samordna opptak

184817

Kontakt

Meir informasjon

Ønsker du å vite meir, ta kontakt med studierettleiar:

studierettleiar@hf.uib.no 55 58 93 70 (10.00 - 14.00)