Masterprogram i helsefag - Genetisk rettleiing

Oppstart

Haust

Graden

Dette masterprogrammet fører fram til graden Master i helsefag, studieretning genetisk rettleiing.

Studiet byggjer på bachelorgrad i helsefag eller tilsvarande

Mål og innhald

Det overordna målet for studiet i genetisk rettleiing er å førebu deg på arbeidsoppgåver som er knytte til medisinsk genetisk verksemd. Dette inneber mellom anna det å delta i genetisk utgreiing, rettleiing og oppfølging innanfor rammene av norsk lovverk for helsepersonell. Utdanninga skal kvalifisere til realkompetanse som genetisk rettleiar og til kunnskapsutvikling og forsking innan faget.

Studiestart

Haust

Opptakskrav

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag, studieretning genetisk rettleiing må du ha bachelorgrad i helsefag eller tilsvarande. Har du annan relevant bachelorgrad kan du også verte vurdert.

Som del av opptaksgrunnlaget eller av eit utvida opptaksgrunnlag, vert det kravd eksamen i ei fageining eller spesialisering (til saman minst 90 studiepoeng). Helsefagleg grunnutdanning støttar krav om fagleg spesialisering.

For søkjarar med helsefagleg grunnutdanning utan bachelorgrad vert det kravd minimum 180 studiepoeng (60 vekttal) medrekna helsefagleg grunnutdanning.

Med "helsefagleg grunnutdanning" meiner me utdanning til sjukepleiar, vernepleiar, bioingeniør, ergoterapeut, radiograf, fysioterapeut, audiograf, ortopediingeniør, reseptar, og tannpleiar.

Gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller betre.

Søknadsprosedyre

Du søkjer opptak via søknadsweb. https://soknadsweb.uib.no/soknadsweb/login.seam?inst=uib Søknadsfrist er 15. april med studiestart i august.

Meir informasjon om søknadsprosedyren finn du her: http://www.uib.no/utdanning/opptak/masterstudium/opptak-til-masterstudium-ved-det-medisinsk-odontologiske-fakultet

Meir infomasjon

E-post: studie@isf.uib.no Tlf.: 55 58 63 26/55 58 61 00

Studiestart

Haust

Mål og innhald

Det overordna målet for studiet i genetisk rettleiing er å førebu deg på arbeidsoppgåver som er knytte til medisinsk genetisk verksemd. Dette inneber mellom anna det å delta i genetisk utgreiing, rettleiing og oppfølging innanfor rammene av norsk lovverk for helsepersonell. Utdanninga skal kvalifisere til realkompetanse som genetisk rettleiar og til kunnskapsutvikling og forsking innan faget.

Opptakskrav

For å bli teken opp på masterprogrammet i helsefag, studieretning genetisk rettleiing må du ha bachelorgrad i helsefag eller tilsvarande. Har du annan relevant bachelorgrad kan du også verte vurdert.

Som del av opptaksgrunnlaget eller av eit utvida opptaksgrunnlag, vert det kravd eksamen i ei fageining eller spesialisering (til saman minst 90 studiepoeng). Helsefagleg grunnutdanning støttar krav om fagleg spesialisering.

For søkjarar med helsefagleg grunnutdanning utan bachelorgrad vert det kravd minimum 180 studiepoeng (60 vekttal) medrekna helsefagleg grunnutdanning.

Med "helsefagleg grunnutdanning" meiner me utdanning til sjukepleiar, vernepleiar, bioingeniør, ergoterapeut, radiograf, fysioterapeut, audiograf, ortopediingeniør, reseptar, og tannpleiar.

Gjennomsnittskarakteren på opptaksgrunnlaget må normalt vere C eller betre.

Obligatoriske emne / spesialisering

Masterprogrammet i helsefag inneheld ein felles studiedel på 30 studiepoeng der du skal få innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga, og dessutan grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Deretter følgjer ulike faglege spesialiseringar innanfor ulike studieretningar. I den faglege spesialiseringa inngår det eit sjølvstendig vitskapleg arbeid i form av ei masteroppgåve.

Den fagspesifikke delen i genetisk rettleiing er fordelte på desse emna:
o Human genetikk - basalgenetiske emneområde og medisinsk genetikk (12 studiepoeng).
o Genetisk rettleiing - emneområde som er knytte til genetisk rettleiing (12 studiepoeng).
o Praktisk genetisk rettleiing (6 studiepoeng)

Omfang masteroppgåva

Masteroppgåva utgjer 60 studiepoeng, og skal presenterast i form av ein monografi eller vitskapleg artikkel (artiklar) som kan publiserast. Masteroppgåva kan vere eit frittståande arbeid eller inngå som ein avgrensa, men sjølvstendig del av pågåande forskingsprosjekt. Hovudformålet er at du skal dokumentere forståing av sentrale forskingsprinsipp og evne til systematisk og kritisk analyse av problemstillingar og datatilfang. Du skal vere i stand til å gi instruktiv, klar og presis skriftleg framstilling av saksområdet. Masteroppgåva heng også saman med den faglege fordjupinga innanfor den studieretninga du har valt.

Rekkefølje for emne i studiet

Den felles studiedelen i første semesterskal gi innsikt i teorien og verdigrunnlaget for helsefaga, og dessutan grunnleggjande prinsipp for vitskapsteori og forskingsmetode. Den fagspesifikke delen i genetisk rettleiing er lagt til andre semester.

1. semester HEL310 - Vitskapsteori og sentrale helsevitskaplege tema 15 sp. HEL320 - Forskingsmetode og -etikk 15 sp.

2. semester GENV331 - Human genetikk - basalgenetiske emneområde og medisinsk genetikk 12 sp. GENV332 - Genetisk rettleiing - teori og praksis (modul 2 og 3) 18 sp.

3. og 4. semester Masteroppgåve 60 sp.

Undervisningsmetodar

I undervisninga nyttar me mange ulike læringsformer: Førelesingar, gruppearbeid, seminar og sjølvstendige skriftlege arbeid. Spesifikke reiskapskurs, som til dømes skrivekurs, innføring i bruk av databasar og statistikkprogram, vil også vera ein del av undervisningstilbodet. Det blir lagt opp til aktiv studentdeltaking med til dømes nettbasert læring der det er mogleg.
I samband med skriving av masteroppgåva, blir det organisert forskingsseminar, der det også inngår samlingar på tvers av studieretningane.

Yrkesvegar

Masterprogrammet i helsefag kvalifiserer til:

o utdanningsarbeid på universitet og høgskolar

o fagutvikling i klinisk verksemd

o forsking og utvikling

o fagleg og administrativt arbeid i forvalting og helsevesen

Fagansvarleg

Institutt for samfunnsmedisinske fag.

studie@isf.uib.no